Dugnad i en corona-tid og involvering av barn og unge i arbeidet med kystens kulturarv.

Norge, som verden for øvrig, er inne i en svært spesiell og til dels krevende tid. For de mange av oss som pr alder er i risikosonen for smitte og problemer, er det selvsagt et spørsmål om hva vi kan delta i, og hva bør vi holde oss unna? Hver og en må selvsagt selv avgjøre om det er forsvarlig å delta. Spørsmålet er i vår sammenheng: er det forsvarlig å jobbe dugnad, slik vi er vane med og trives med?

Den største gruppa på seks mann finner vi på båthuset der åsene på sjøsiden i dag kom på plass med innleid lift

Undertegnede var derfor litt spent da jeg møtte resten av gjengen til den vanlige mandagsdugnaden. Hvordan ville de siste dagers meldinger om økende smitte og sterkere krav til å begrense sosial omgang slå ut på deltagelsen? Raskt kunne jeg slå fast; det var kun to av den faste gruppa som ikke møtte, dette av helt andre grunner enn corno. Betyr det at det er en uansvarlig gjeng som jobber dugnad i Brottet? Svaret er nei, det er rammene og organiseringen av dugnaden som gjør dette trivselsprosjektet mulig. Kort fortalt går dette på følgende :

  • Arbeidet er fordelt på fem ulike plasser som gir rom for nødvendig avstand
  • Det aller meste av arbeidet foregår ute
  • Når vi spiser i Amfigrotta så plasseres bord og stoler på en måte som sikrer nødvendig avstand
  • trivsel og begrenset sosial omgang er en folkehelsefaktor vi bevisst pleier som vern mot den ofte negative informasjonsstrømmen.
Skinner gjør også kiosken der Kåre Næss nå legger ny linoleum og snart skal i gang med å male. På dette laget er også Trond Engblad og Asbjørn Svendsby

Involvering av barn og unge

Barn og unge er på ingen måte fraværende i de mange aktivitetene som pågår i og rundt Brottet Kystkultursenter. Stikkord her er barne- og ungdomsteateret «Brottungær», sjøspeidernes aktivitet i havna med tre seiljoller, Den kulturelle skolesekken som kystmuseet har ansvar for, og kystlekeplassen der spesielt de små barna stortrives.

Nå satser vi også sterkt på å trekke skolen og speiderne aktivt med i vårt store prosjekt «Hvalerskøyta. I dag hadde vi invitert ungdomsskolene både på Hvaler og Kråkerøy sammen med sjøspeiderne på Hvaler til et orienterings- og planleggingsmøte nettopp for å legge et løp for en slik involvering.

På planleggingsmøtet i dag deltok Benedikte Løkhaug (Kråkerøy u-skole), Christian Pahle (Hvaler speidergruppe), Rolf Stigen (Hvaler ungdomsskole), Carsten Henriksen (Hvaler Kulturvernforening, Andreas Pagander (Maritime Center) og Paul Henriksen fra kulturvernforeningen
Kulturvernforeningens Hvalerskøyte «Skarven» fra slutten av 1800-tallet , skal inn i det nye båthuset for restaurering så snart taket er på plass.

Kort fortalt så er konklusjonen fra møtet følgende:

  • Allerede i januar så vil en gruppe på rundt 10 elever og lærer Benedikte Løkhaug fra Kråkerøy ungdomsskole delta i deler av arbeidet i det nye båthuset. Dette som del av valgfaget «Levende kulturarv».
  • Hvaler ungdomsskole har som målsetting å etablere tilsvarende valgfag og styre dette inn mot deltagelse i prosjektet fra skoleåret 2021/22
  • Når den nybygde Hvalerskøyta, «Arnt Otto» og skøyta «Skarven» kommer på vannet, inviteres skolene og speiderne til å bruke skøytene i sin undervisning.

Paul Henriksen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *