KOMPASSROSA
I disse dager avsluttes arbeidet med «Kulturminneplan for Hvaler kommune». I løpet av 2017 vil denne viktige planen beskrive «spor etter menneskelige aktivitet på Hvaler», dette både for å gi oss historisk kunnskap om kystkommunen Hvaler og for å gi kunnskap til dem som skal forvalte bygninger, installasjoner og arealer i fremtiden slik at «sporene» bevares.
I et slikt omfattende planarbeid må naturlig nok viktige spor i vår kulturhistorie tones ned , ja også utelates. Spesielt rammer dette den immaterielle kulturarven så som språk, utøvende kunst, sosiale skikker og håndverkstradisjoner.
Fra far Konrad og onkel Kolbjørn, den ene i arbeid på dekk, den andre i maskinen, kom det eksotiske kort fra «Miami» og «tropene» til familien på Hvaler. De hadde mye med seg i bagasjen fra tiden de «seilte». Bl.a. hadde de et sterkt forhold til kompassrosa og deklamerte sprangene i denne i hyggelig lag, et klart uttrykk for den immaterielle kulturarven de bar med seg. Ja for mange av sjøfolkene var kompassrosa så sentral i deres daglige virke at de gikk ut fra «Tattoo Jack» i Rotterdam eller fra «Slapy Joe’s bar» i Havana med rosa tatovert på armen.
Selv om sjøfolk i våre dager fortsatt bruker kompasset som instrument når de skal stikke kursen eller på annen måte orientere seg, er kompasset erstattet av en rekke langt mer avanserte instrumenter styrt bl.a. fra satellitter. Sannsynligheten er imidlertid stor for at dagens sjøfolk ikke deklamerer kompassrosa i festlig lag eller fester den på kroppen som yrkessymbol.
Om ikke det immaterielle forholdet til kompassrosa bæres videre, har vi imidlertid klare bevis på kompassrosas betydning både i krigs- og fredstid på Hvaler. På Hvileberget på Skjærhalden (høydedraget mot Homlungen fyr). er kompassrosa fortsatt synlig preget i fjellet. Her er det imidlertid et sterkt behov, både gjennom plan og praktiske tiltak, for vern om ikke også denne delen av kompassrosas historie skal «vaskes bort». Det er også fortalt at det skal være en slik kompassrose slått inn i fjellet i området ved Storengkilen på Spjærøy, men dette er ikke bekreftet.
I samarbeid med Hvaler kulturvernforening ble det 25. juni 2014 foretatt en måling av kompassrosa på Hvileberget ved hjelp av et gyro-instrument utført av tre pensjonister fra Forsvarets forskningsinstitutt – FFI. Denne målingen understøtter teorien om at kompasset faktisk ble hugget i tidsrommet omkring 1814 og det er svært nærliggende å tro at dette ble gjort spesielt som del av forsvaret av skjærgårdsflotiljen/robåtflotiljen/kanonbåtflotiljen som lå på Hvaler i tiden frem til 1814 ( kilde: Arne Kildal)
Øst for Nord Øst, Øst Nord Øst, Øst Nord Øst, Nord for Øst, Øst……. Kompassrosa en på alle måter viktig del av Hvalers og kystens kulturarv, vel kvalifisert for Hvalers første kulturminneplan.
Paul Henriksen