Modeller av den optiske telegrafen, lik denne i Vestfold, kan bli reist på Hvaler i 2014

 10. april i år holdt historiker og statsstipendiat Petter Ringen Johannessen foredrag på Kystmuseet Hvaler om den optiske kysttelegrafen. Dette signalsystemet ble etablert rundt hele norskekysten fra 1807 som en del av kommunikasjons- og forsvarsvernet mot svenskehæren. På slutten av møtet utfordret Ringen Johannessen det «kulturhistoriske miljøet» på Hvaler til å lage to modeller av disse stasjonene slik de har gjort i Vestfold.

Undertegnede har nå tatt initiativet til å virkeliggjøre denne tanken om å få på plass slike modeller i full størrelse på henholdsvis Skjelsbuveten og Botneveten som del av Grunnlovsjubileet i 2014. Kystmuseet Hvaler har allerede signalisert sin «moralske støtte» til initiativet, mens styret i Hvaler Kulturvernforening skal behandle sin deltagelse i prosjektet førstkommende tirsdag. Undertegnede som initiativtakere ønsker imidlertid allerede nå å invitere til et møte der målet er å etablere en arbeidsgruppe som både kan organisere det praktiske arbeidet samt arbeide med økonomien i prosjektet.  Møtet holdes på Kystmuseet Hvaler onsdag 28. august kl 18:00. Du er hjertelig velkommen!

Siden det er gjennomført et tilsvarende prosjekt i Vestfold, er vi allerede lovet verdifull støtte derfra både i form av arbeidstegninger og informasjon om økonomi. Dette i tillegg til invitasjon om å besøke de stedene der mastene er etablert.

Når det gjelder informasjon om den optiske telegrafen, viser vi til artikkel med bilder av modellene i Vestfold på Kulturvernforeningens hjemmeside publisert i juni. Utfyllende artikkel finnes for øvrig i Fredrikstad Museums årbok Mindre Alv 2008-2009.

Initiativtakerne

Eivind Børresen                            Paul Henriksen

Bygdedagen 2013 ble akkurat slik vi ønsket – sol og varme som ramme for 350 mennesker som fant veien til Kystmuseet på Nordgården. Siden tidlig på 1980-tallet har det vært arrangert bygdedager , mao her kan vi virkelig snakke om tradisjon knyttet til «feiring» av kystens kultur og historie. I tillegg til de tradisjonelle innslagene som utstilling, innslag fra oppsettingen i Brottet, korpsmusikk , mat og drikke , var det i år presentasjon av motoren på Hvaler-skøyta Mjølner. Det som imidlertid var «topp-oppslaget» var den offisielle åpningen av Kystlekeplassen.  Fortsatt er kun to av ti – tolv installasjoner på plass, «Hønsehuset» og hesten «Hera, men ut over i året vil prosjektet bli utvidet med ytterligere installasjoner både ved Kystmuseet og i området ved Kystledhyttene.

Åpent museum på Kystmuseet Hvaler onsdag 10. april kl. 19:00.

Hvordan løste man problemet med å kommunisere over store avstander i tidligere tider, før telegraf og radio var oppfunnet? Var det i det hele tatt mulig å skape en slik teknologi? Det finnes noen kjente forsøk, ett av dem var den optiske kysttelegrafen som ble utbygd rundt hele norskekysten fra 1807.

Også i vårt distrikt fant vi den optiske telegrafen. Det sto stasjoner på Spjærøy, på Kråkerøy og i Onsøy, og trolig var det også hjelpestasjoner på Søndre Sandøy og på Botneveten. Spor etter stasjonen på Botneveten prøvde vi å se etter under den kulturhistoriske vandringen Kystmuseet arrangerte i august i fjor.

Den optiske kysttelegrafen slik den kan ha tatt seg ut på Kjøkøy varde. Dansk-norske soldater er stasjonsvakter og holder utkikk etter signaler.
Ill: Lars Ole Klavestad for MindreAlv XIII.

Etter 1814 ble kysttelegrafen nedlagt, den krevde for mye ressurser å holde i drift, og signalmastene forfalt, ble revet eller brent. I 1850-årene ble det diskutert om man skulle reetablere systemet, men før man kom til en avgjørelse, kom ny og revolusjonerende teknologi på plass og den optiske kysttelegrafens rolle ble helt utspilt.

Historiker og statsstipendiat Petter Ringen Johannessen har befattet seg med historien til den optiske kysttelegrafen. Han kommer til Kystmuseet 10.4.  kl 19:00  for å fortelle oss det vi kan vite om dette kommunikasjonssystemet og hvilken rolle det spilte.

Vel møtt

I de første to ti-årene etter krigen opplevde Asmaløy-samfunnet  en opprivende skolestrid knyttet til lærer Rolf Bjarne Lønn.   Ja så omfattende var striden om lærerens «skikkethet» at også Oslo-pressen og bildebladet Aktuell dekket saken, i tillegg til den oppmerksomhet saken fikk i Østfoldavisene. Mao til den tid å være, en stor mediesak.

Hva var det så  striden bestod i? Hva var det som ga grunnlag for en mangeårig skolestreik, bøt-legging av foreldre, alternativ undervisning, psykiatriske uttalelser, elevers tap av hele skoleår, flytting fra området, splittede familier og antydninger om psykiatrisk ubalanse hos læreren, bare for å nevne noen av de mange ingredienser  den mangeårige
striden om lærer Rolf Bjarne Lønn inneholdt. Gjennom flere år var saken om lærer Lønn på sakskartet i samtlige av skolestyresakene.

I forbindelse med arbeidet på Hvalers siste bygdebok,»Hvaler – en samtidshistorie» (2010), gikk undertegnede gjennom samtlige av skolestyrereferatene fra 1951 – 1966. Her blir det klart dokumentert at saken om lærer Lønn var på sakskartet i de aller fleste av skolestyrets  møte gjennom flere år. Et sammendrag av disse referatene fra skolestyret og en artikkel undertegnede skrev om saken i 2011, finner du på siden Dypdykk i Hvaler-historien

Litt vest for Singløya mellom Hvaler og Torsneslandet ligger det noen små holmer, Lille og Store Gunilla og Gunillaskjær.  Navnene skjuler en tragisk skjebne som ikke så svært mange kjenner til. Holmene har nemlig navnet etter Gunhild Taraldsdatter som ble henrettet høsten 1713.

Hele Roar Julsens artikkel om Gunilla finner du på Dypdykk i Hvaler-historien .  Historien er tankevekkende når vi i år feirer 100-års jubileet for allmenn stemmerett i Norge. Fra Gunilla ble henrettet i 1713 til vårt 2013, har det funnet sted et kvantesprang i synet på menneskeverdet og  kvinners stilling spesielt. Ikke minst sier dette noe om betydningen av kampen mot fattigdom og viktigheten av informasjon og utdanning.

Gå til siden «Blikk på Hvaler-historien» og les Arne Martin Klausens artikkel fra tidlig 90-tall om sosiale og kulturelle skiller øst – vest på Hvaler. Er «Løper’n» fortsatt like dyp, eller er dette et Hvaler som forsvant med fastlandsvei, tunell og felles ungdomsskole?

Gladmelding I

I går kveld (13.12.) vedtok Hvaler kommunestyre budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden 2014 – 2016. I dette vedtaket ligger også en bevilgning av stor betydning for det arbeidet Hvaler Kulturvernforening, i samarbeid med Kystmuseet, er i gang med i Museumshavna. Bevilgningen på kr 300.000,- over to år , er en investering i kommunens anlegg (ytre del av Nordgårdsbrygga). Her skal kommunes leietakere nå sikres en oppgradering av sine båtplasser. Men, denne investeringen støtter også opp om foreningens  planer for den videre utviklingen av havna,  noe vi selvsagt er meget godt fornøyd med. Foreningens verneverdige båter vil nyte godt av dette anlegget gjennom de båtplasser som nå vil bli etablert på sørsiden av brygga.

Her skal også nevnes at styret i Kulturvernforeningen har avsatt kr 30.000,- på neste års budsjett for å foreta grunnundersøkelser og annet forarbeide for videre arbeid i havna

Gladmelding II

I forbindelse med at foreningen leier ut to Kystledhytter gjennom Oslofjordens Friluftsråd, har vi hatt et sterkt ønske om å få minst en, helst to tradisjonsbåter , helst eker, for at gjestene skal få erfare å ro med båter som hører hjemme i miljøet. Fra Thor Ivar Olsen og familien har vi fått en slik gammel eke. I dag kom gladmeldingen fra OF og Forbundet Kysten om at vi har fått kr 20.000,- til istandsetting av eka. Samtidig fortsetter vi jakten på eke nr 2. Meld fra om du vet om en slik båt evt. en annen robåt som «hører hjemme» på Hvaler.

For de av oss som har jobbet med årets julemarked på Kystmuseet siden i september, har drømmen vært å få på plass et arrangement som appellerer både til store og små. Ikke bare som underholdning, men også som bidrag til å bygge en felles identitet knyttet til kystens liv og historie.

Både for Kystmuseet og Kulturvernforeningen som arrangører, for de 35 selgerne og de rundt 1000 som møtte opp for å oppleve «jul på Hvaler» ,  ble dagens julemarked i strålende, men kaldt vintervær, nettopp virkeliggjøringen av denne drømmen. Julemarkedet  på Kystmuseet har kommet for å bli. Her og nå er det imidlertid kun en ting å si – Ha en riktig god jul. Om ikke før,  så møtes vi i igjen på julemarkedet 2013.

Hva i all verden betyr navnet Loønd – et eldgammelt navn på Vesterøy i øykommunen Hvaler?  Professor i navnegransking ved Institutt for ligvistiske og nordiske studier, Tom Schmidt har en plan for hvordan han skal finne svaret.

Metoden har lange tradisjoner. På slutten av 1800-tallet gjorde navneforskerlegenden Oluf Rygh og språkprofessoren Sophus Bugge det samme som Tom Schmidt gjør i dag. De la ut på landeveien for å snakke med folk.De spurte dem ut om uttale og historie, og de observerte hvordan stedet så ut. Kunne en myr, en ås eller en eng ha gitt betydning til stedsnavnet?

For å finne betydningen av gamle stedsnavn, trengs også kunnskap om dialekter, gamle skriftformer, og om kart og terreng.I navnene kan det nemlig skjule seg norrøne sagn, tidligere landformer eller navn på mennesker som bodde der før noen kan huske.

Hvaler Kulturvernforening er i disse dager vertskap for Professor i navnegransking Tom Schmidt. Schmidt er nå i sluttfasen på arbeidet med boka som tar for seg «Bustadnavn på   Hvaler», det 12 bindet i en serie av bøker fra ulike områder av Østfold. Et viktig arbeid som vi gi ny kunnskap til forståelsen av Hvaler-samfunnet.

Når professor Tom Schmidt i disse dager besøker Hvaler, er allerede det meste av manus til boka på plass, men mer arbeid gjenstår. I sluttfasen av arbeidet vil Schmidt reise øyene på kryss og tvers for å studere topografi, dialekter, navn  og ikke minst lytte til ulike teorier til hva som ligger bak steds- og gårdsnavn.

Som en liten test på dette arbeidet; Den som tror at den populære ankringsplassen «Fredagshølet» på Seilø ha fått sitt navn etter ukedagen fredag da man drar ut for å treffe venner, fiske og ta en en øl eller to i helgen, tar skammelig feil. Med Tom Schmidts bok får vi det endelige svaret når den kommer ut i i årskiftet 2013/2014.