Et stolt hus med stolte folk fortjener en staselig pipe. Den er nå på plass, i alle fall «over tak». Gamle Brekke skole har fått ny pipe som et godt synlig tegn på at en ny tid er i emning» for et hus av stor historisk betydning for Hvaler-samfunnet. Asger Bentzen, murer med lang erfaring, viser stolt fram den nye pipa der også Eivind Børresen og Kai Karlsen har deltatt i arbeidet.
Byggmester Svein Rognli og hans folk la i fjor om taket på en utmerket måte. Nå står ytterpanelen for tur. Vi ser fram til videre samarbeid med Svein og hans folk.
Nærmere bakken skjer det også nå «ting» på Brekke. Etter flere uker med intens dugnadsarbeid i form av skraping og maling av ytterpanel, skal borda igjen opp på front- og østveggen. Så langt har Svein Rognli & Co kommet i gang med å legge på dampsperre mot fuktighet. Om kort tid vil dugnadsfolkets innsats igjen vises når de profesjonelle håndverkerne nå overtar stafettpinnen på Brekke.
Vi gleder oss til å feiere nye milepæler på gamle Brekke skole.
Sommersesongen er over, men sesongen for de vinterisolerte kystledhyttene Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua varer helt fram til 1. november. Det betyr at det fortsatt er fullt mulig å oppleve noen gode dager sjønært ved Skjelsbusundet. Hytteene er tilnærmet like med plass til fire, to nede og to på hemsen.
Fra alle kystledhyttene er det panoramautsikt til Skjelsbusundet
Her kan du ro med de gamle ekene( pram) som ligger ved brygga, og ønsker du å gå turer er det merket kyststi i området (12 km). For barna er vi i gang med å legge til rette for en kystlekeplass like ved hyttene og noen av «apparatene» er klarert for bruk. På kystmuseet Hvaler like ved er det også anlagt en lekeplass.
Den rundt 80 – 90 år gamle tujaen på Brekke, antagelig den største på Hvaler, har nå falt. I lengre tid har vi hatt en diskusjon gående om treet skulle vernes som del av miljøet, eller om tiden nå var moden for å felle treet. For sikkert er det at mange følelser har vært knyttet til et tre som har betydd vern mot sol og regn og ikke minst et sted for lek og samling.
Imidlertid har det vært reist sterke faglige argumenter for å fjerne et så stort tre tett inn på bygningsmassen. «Merker» etter treet er ikke ved første øyekast så tydelige på skolebygget, men ser vi på veggen på lærerboligen, er det tydelig hva avsetninger fra treet gjør med treverket bl.a. gjennom soppdannelser. Det har da også vært slike forhold som har gitt anbefalinger, bl.a. fra fylkeskonservatoren, om å felle treet. Da også grunneieren , Hvaler kommune sa «go», var treets dager talte.
Gjengen som foretok det høyst nødvendige «inngrepet» besto av Kjell Ole Brobakken, Frode Lund, Jan Borge Berntzen, Eivind Børresen og Knut Hjortland.
Det er spennende å telle årringer på et slikt gammelt tre og det er lett å la tankene leke rundt hva dette treet må ha opplevd gjennom snart hundre år. Det vi imidlertid ser når treet nå først er nede, er at det også av sikkerhetsmessige grunner var nødvendig å felle treet som var råttent i deler av kjernen.
Med tujaen nede er et nødvendig grep nå tatt i det som innevarsler en ny tid for den gamle skolen og lærerboligen på Brekke.
Bildene fra onsdagens dugnad er tatt av Kjell Ole Brobakken.
Den nye Nordgårdsbrygga med Skjelsbubrua (åpnet i 1964) er et vakkert skue i septemberkvelden.
Radarparet Per Christiansen og Asbjørn Svendsby fra Skjærhalden stiller trofast opp og gjør en flott jobb med å legge (de siste) bæreelementene på plass. Det samme gjelder «gutta i skjørtekanten» (Jan Vassdal, Carsten Henriksen, Thor-Ivar Olsen og Jonas Jonassen) som snart kan notere seg ferdig med langsiden mot sør.
Nordgårdsbrygga blir stor, ja så stor at mange av de som besøker oss, og ser det store bryggedekket, forståelig nok uttrykker: «Du verden så flott brygge, men hvorfor blir den så stor?» Svaret er enkelt og praktisk begrunnet. Den blir så stor fordi stenfyllinga som ligger under den nye brygga har sklidd ut til to-sider. For å få feste for pålene som bærer brygga, måtte disse naturlig nok settes utenfor stenfyllinga. Derfor har brygga blitt noe større en først planlagt. Når vi nå ser brygga vokse fram, ser vi imidlertid hvilke muligheter dette gir for mottak av tradisjonsbåter, som rekreasjonsområde, som arena for kulturaktiviteter og konserter. Nordgårdsbrygga har m.a.o. et potensial som går lang ut over det å være et festepunkt for båter.
Slutter så historien om Museumshavna når Nordgårdsbrygga er ferdig i løpet av høsten? Nei, forhåpentligvis ikke. Planen er å utvikle havneområdet inn i det sivbelagte området vist på bildet under. Dette er et kostnadskrevende og komplisert arbeid, men vi jobber jevnt for også å virkeliggjøre denne delen av prosjekt «Museumshavn».
I dette området var det i fjern fortid en skjermet og sikker havn for de som bodde her ved Skjelsbusundet. Ringbolten i fjellet lang inne i sivområdet vitner om at her har fiskerbondens og hans familie en gang hatt en skjermet og god havn for båten, det viktigste kommunikasjonsmidlet og redskapet for næring i øysamfunnet Hvaler.
To mann sto på også på en solrik lørdag, Eivind Børresen og Asger Bentzen i ferd med å bygge ny «pipe over tak»
Når en jobber med et stort og til dels komplisert restaureringsprosjekt som gamle Brekke skole, er det viktig å markere store og litt mindre store fremskritt. I dag har Eivind Børresen og Asger Bentzen tatt nok en dugnadstørn og kan melde at det kun er en runde med arbeid igjen før en ny «pipe over tak» er på plass, dette som erstatning for den gamle som var totalt «råtten».
Frode Lund gjør seg tanker om hvordan han og dugnadsgjengen skal ta ned den høye og dominerende tujaen førstkommende onsdag
Førstkommende onsdag er, i tillegg til å sluttføre arbeidet på pipa, «øremerket» som
tuja-dag! Vi trenger mange hender for å bistå Frode Lund i fellingen. Kommunen har lovet container til kvisten, og vi stiller med ATV og utstyr ellers.
Nye panelbord og gamle, nå skrapet og malt, skal førstkommende torsdag og fredag på veggen. Her Kjell Brobakken, Bjørn Reffsgård, Jan Borger Bentzen og Ragnhild Nordengen i arbeid med skrape og kost.
Men også førstkommende torsdag og fredag vil det skje store endringer på Brekke. Da rykker tømrerfirmaet Svein Rognli inn (samme firmaet som la nytt tak i fjor) for å legge ny og bearbeidet gammel kledning både på frontveggen og østveggen. De som er opptatt av arbeidet på gamle Brekke skole vil se store endringer på og rundt skolen kommende uke. Følg med følg med – og delta!!
Stort engasjement under dagens kommunale tautrekking i Brottet.
Tautrekking er ikke en ukjent «sportsgren» i kommunal sammenheng. Dette skjer «daglig» både innad i administrasjonen og mellom administrasjon og politikere. Det var imidlertid en ganske så annerledes tautrekking som fant sted i kommunal regi i Brottet i ettermiddag da Hvaler kommune arrangerte sin «høsttur» for ansatte og ledelse. Ja hele 12 timer tilbragte kommunenes folk i Brottet og Amfigrotta, først med ledersamling i Amfigrotta der tunge kommunale temaer var satt på dagsorden, dernest med aktiviteter i strandområdet der alle ansatte var invitert. Her med grilling, lek og den gode samtalen i en av ettersommerens flotteste dager. Neste uke er det politikerne på Hvaler som inntar Amfigrotta da med utfordrende diskusjoner om budsjettet for 2017 og økonomiplanen til og med 2020.
Hvaler kommunes ansatte viste med all mulig tydelighet at det er mulig å ta hele området med Brottet og Museumshavna i bruk både for møtevirksomhet og sosialt samvær.
For Hvaler kulturvernforening er det svært hyggelig at Hvaler kommune legger sine møter og aktiviteter nettopp til det området vi utvikler innenfor vår felles forvaltningsavtale (Avtale mellom kulturvernforeningen og Hvaler kommune gjeldende i 50 år). Det som imidlertid også er viktig å gi som signal er følgende: Gjør som Hvaler kommune, bruk området vi utvikler. Bruk det til å oppleve kulturaktiviteter i Brottet, lei deg inn i Amfigrotta om du har noe å feire, ta barna med til kystlekeplassen, lei deg plass på en av kystledhyttene eller ta den nye brygga øyesyn – bare for å nyte stillheten ved Skjelsbusundet.
Kort sagt: Velkommen til å bruke området og de lokaliteter som vi utvikler.
Snart har et år gått siden sist Kystmiljø sist gjorde en stor jobb på Nordgårdsbrygga. I dag ble de siste pålene satt ned
I oktober i fjor ble de første pålene i den nye Norgårdsbrygga satt ned av Morten Nordheim. Senere overtok firmaet Kystmiljø arbeidet der Mortens gravemaskin ikke strakk til. Med presisjon og hyggelige priser fra både Kystmiljø og Nordheim føyer dette seg inn i rekken av eksempler på godt samarbeid mellom næringsliv og kulturvernforeningen.
Fem moringer og en flott brygge venter på båter med historisk tilknytning til Oslofjordområdet.
I dag var Kystmiljø tilbake ved Nordgårdsbrygga i et helt annet vær og til en snart ferdigstilt brygge. Tre påler manglet, og disse ble satt ned i dag i tillegg til at ytterligere to moringer ble lagt ut. Nå har vi fem båtplasser til rådighet for tradisjonsbåter og båter med en historisk tilknytning til Hvaler. Har du en slik båt og mangler plass til denne, er det bare å hive seg rundt å søke. Ønsker du å se leiebetingelsene for båtplass ved Nordgårdsbrygga ( Museumshavna) gå inn på link under:
Den gode samtalen og muligheten for ny kunnskap er viktige sider ved dugnadsarbeidet. Her representert ved Thor-Ivar Olsen (tidl. båtbygger) og Arild Johannessen (tidl. lege).
Det å bygge en brygge, restaurere en gammel skole eller utvikle et kulturanlegg som Brottet byr på mange ti-talls timer med planlegging både om teknisk fremdrift og økonomisk even til «å komme i mål». Ikke minst gir dette erfaringer og tanker om det å organisere et arbeid der dyktige og effektive fagfolk skal jobbe side ved side med de av oss som er utstyrt med mer enn to tommeltotter og som strever med en bratt læringskurve. Disse spennende utfordringene ser vi klart uttrykk gjennom arbeidet med den nye Nordgårdsbrygga der nye alen i disse dager legges til deltagernes og bryggas vekst (alen gammelt lengdemål = albuen til ytterste fingerspiss, og en nordisk alen var 0,6275 meter). For den enkelte dugnadsarbeider ( i alderen 16 – 75 år) handler dette om trivsel, tilhørighet, læring og mulighet for å bruke de kunnskaper yrkeslivet en gang etterspurte.
Det har gått nøyaktig seks måneder mellom de to bildene tatt i mars og september. Kilometer med bæreelementer og bord har kommet på plass og over 30.000 skruer er festet. Finansieringen er gjort mulig gjennom bevilgning fra Hvaler kommune på rundt kr 450.000,- og kr 150.000,- fra Hvaler kulturvernforening.
På et halvt år har det blitt gjort store fremskritt i arbeidet med Nordgårdsbrygga. I mars i år, da arbeidet delvis ble utført med hjelp av lyskastere, og flere dugnader ble avlyst på grunn av høy vannstand, var opplevelsen den at brygga nok ikke ble ferdig før i løpet av våren 2017. Nå er målet for fremdriften justert og det bør være mulig å se brygga ferdig i løpet av oktober/november.
Det er for tiden stort dugnads-trøkk på gamle Brekke skole og stillaset «vandrer fra vegg til vegg, i kveld for maling av østveggen (Eivind Børresen) og for tilgang til taket der husets nye pipe kommer på plass med Asger Bentzens kyndige murerhånd
Malergjengen, her ved en smilende Jan Borger Berntzen, kan konstatere at arbeidet med å grunne ytterpanelen nå er avsluttet.
Men også på bakkenivå blir det jobbet jevnt med maling av ytterkledningen som er tatt ned. I kveld kunne vi sette sluttstrek for dette malearbeidet. Nå er beskjed gitt til byggmester Svein Rognli og hans folk om at panelen er grunnet og klar for igjen å komme på veggen, nå uten råteskadene som skal fjernes. Parallelt med dette arbeidet jobbes det på annet hold med vinduene og dørbladene på utgangsdøra som skal få svinge seg over nylaget terskel.
Tuja for fall
Frode Lund gjør seg tanker om hvordan han og dugnadsgjengen skal ta ned den høye og dominerende tujaen
I hagen på Brekke troner en svært høy og meget omfangsrik tuja antageligvis plantet på 30-tallet. Treet , eller fremmedelementet som noen også vil kalle dette setter sitt preg på kledningen både på den gamle skolen og ikke minst på lærerboligen. Meningene har vært mange om treets skjebne, men nå har dommen falt etter klarsignal fra Hvaler kommune: tujaen skal ned. Dugnaden onsdag om fjorten dager er øremerket for dette arbeidet .
Kyststien på Spjærøy går i dag gjennom et variert og flott terreng og krysser eiendommer både til fastboende, hytteeiere og organisasjoner.
Som tidligere omtalt fikk Hvaler kulturvernforening i 2014 og 2015 bevilget til sammen kr 110.000,- fra Østfold fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen til merking av turstier på Spjærøy. Prosjektet som ble avsluttet sommeren 2015 er kalt «Kulturleden» og inngår med sine rundt 12 km i kyststisystemet på Hvaler. Det er i dette stisystemet ikke opparbeidet nye traseer for stien, men kun tatt utgangspunkt i stier og veier som er merket i kommunens kartverk og som har vært benyttet gjennom generasjoner. Dette arbeidet har blitt meget godt mottatt av «turfolket» og de aller fleste av de godt over 20 grunneierne som har blitt kontaktet for merking (grunneieravtale en forutsetning for merking), har svar positivt på at slik merking kan gjennomføres. 3 – 4 grunneiere har ikke svart eller sagt nei, hvoretter merkingen har blitt gjennomført utenfor vedkommende eiendom. En av disse grunneierne (Sydengen) har imidlertid i følge Fredriksstad Blad (06.09.) tatt advokat på saken som nå vil havne i tingretten da grunneieren mener at Hvaler kommune har lagt til rette for en sti over hans eiendom.
For å bidra til minst mulig sjenanse, satte kulturvernforeningen, i samråd med velforeningen på Sydengen – og grunneier opp to skilt ved eiendommen.
Det Fredriksstad Blad IKKE forteller (se link under) og med det bidrar til en ensidig fremstilling av saken, er at det det her dreier seg om en hytte som i sin tid ble omgjort til bolig, en bolig og en gårdsplass som etter hvert bredde seg ut over det som er definert som utmark, m.a.o. et område der allmennheten genrelt har fri ferdsel. I sitt tidligere tilsvar til grunneier sier kommunen følgende (utdrag av brev)
Opprinnelig var dette en hyttetomt i utmark, og det var naturlig at stien gikk inntil fjellfoten, mellom berget og hytta. Dette har gitt opphavet til stien. En bruksendring fra fritidsbolig til bolighus vil på et generelt grunnlag ikke uten videre omgjøre utmark til innmark. I dette tilfellet går stien som nevnt i utkanten( og utenfor) gårdsplassen.Det legges derfor til grunn at stien går i utmark.Det følger da av friluftslovens § 2 (Ferdsel i utmark.) at:I utmark:1. kan enhver ferdes til fots hele året, 2. når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. 3 Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark1 og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen.
Når saken nå havner i retten, vil vi anta at det er svært mange både turgåere, og organisasjoner, herunder Oslofjordens friluftsråd, Norsk turistforening samt fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen som givere av midler til turstier, som vil følge denne saken med stor interesse. Skulle grunneieren vinne fram gjennom «privatisering» av en tursti som gjennom generasjoner ( FB sier siden 60-tallet. Stien har beviselig vært brukt i lengre tid enn så), vil det være et tilbakeskritt for allemannsretten og med det skape en svært uheldig presedens også på andre steder der grunneiere ønsker å stoppe utvikling av kyststien eller andre ferdselsårer for allment bruk.
