Inspirasjon innkallingen til dagens dugnad ble denne gangen funnet i visa «Gartnerløkka» av Rudolf Nilsen. Bli gjerne med og syng, kanskje du hiver deg med på neste dugnad?

Det satt en kar å stura                                                                                                                                                                                                med Dagsrevy mot slutt                                                                                                                                                                                         Han var så lei av Donald                                                                                                                                                                                            og alle som ble skutt                                                                                                                                                                                                 Han tenkte, mens han stura                                                                                                                                                                                  at tiden nå var nær                                                                                                                                                                                                     I morra tidlig drar jeg                                                                                                                                                                                                  nå er jeg rimlig klar!

For det å dra på dugnad                                                                                                                                                                                            er mannens høydepunkt                                                                                                                                                                                             Da treffer jeg jo gutta                                                                                                                                                                                                      og det er ikke dumt                                                                                                                                                                                                     For det å komme sammen,                                                                                                                                                                                       ja skru og skrøne slå                                                                                                                                                                                                     Det har en plass i livet                                                                                                                                                                                                               som ikke må forgå

Der våkner skaperkrafta                                                                                                                                                                                                            med kaffe svart og sterk                                                                                                                                                                                                       Ja den gir kraft til livet                                                                                                                                                                                                og rom for skaperverk                                                                                                                                                                                                                                            For skruer de skal settes,                                                                                                                                                                                           og plater legges nå                                                                                                                                                                                                            da har jeg ikke glemt                                                                                                                                                                                                     at panelen og skal på

På servicehus har kommet                                                                                                                                                                                                                        en røstekrans så fin
Den sier meg og andre                                                                                                                                                                                               om arbeidsdisiplin                                                                                                                                                                                                                                Fra øya øst i lende                                                                                                                                                                                                            han Ragnar den er bragt                                                                                                                                                                                                                                         Et budskap til oss alle                                                                                                                                                                                                                                           I stolthet bygg er skapt
                                                 
                                                                                                                                           

Det å demontere , for så igjen å bygge nytt er ingen ukjent øvelse for gutta i Brottet. Nå er utstillingsveggene som i fjor ble brukt til å vise Sand-brødrenes kunst tatt ned, men gjenbruk er løsningen. Det åpner mulighetene for å lage en lenge etterlenktet «garasje» for vårt maskinelle utstyr som bl.a. består av Gråtassen fra 1948 og sliteren «Lille gule», gravemaskinen som fikk nytt liv etter å ha gravd graver på kirkegården i en årrekke..

• 

• 

• 

• 

• 

Aktivitet er det både i og utenfor Båtbyggeriet. Inne har båtbygger Andreas Pagander nå startet forberedelsene til å bygge en kopi av en seilsnekka fra 1890. Originalen er målsatt og forarbeidene for å strekke kjølen er i gang. I løpet av 2025 skal vi oppleve en ny sjøsetting til glede bl.a. for sjøspeiderne som vil være en av brukergruppene for denne båten.

Ute på langveggen er nå snart materiallageret ferdig. På bildet under er Åsmund Nilsen og Kennet Baarstad i gang med endeveggen.

• 

• 

Paul Henriksen

For en god og effektiv dugnad er været alfa og omega. I høst har virkelig værgudene spilt på lag og vist seg fra «smørsiden». Så også i dag da vi skriver 4. november og været er som om det var en god aprildag. Da blir også resultatene der etter.

• 

• 

Det fine været gjør det også mulig å fjerne alt løvet fra eketrærne som de siste dagene har samlet seg i Brottet. På bildet under er Knut Hjortland i gang med å fjerne dette. Det som er gjort er gjort med tanke på at det kommer en ny vår…..

I to sesonger nå har vi hatt en egen kunstavdeling med bilder fra Roseslottet. Siden vi nå skal inn i en ny sesong med andre temaer på plakaten (forestillingen «Stenhogger’n»), har vi valgt å demontere «kunstavdelingen». En planlagt utstilling med bilder fra Brottet historie vil bli montert opp på langveggen på materiallageret som nå er i ferd med å bli ferdigstilt.

• 

• 

• 

Avhengig av finansieringsstøtte fra eksterne kilder, vil det bli reist et nytt bygg for utstilling av båtmotorer i Brottet. Dette er motorer som de siste 20 årene er satt i stand av «Hvalerøene Motorværnforening» på Kirkøy. Under ledelse av Knut Kristiansen og Tor Inge Bye var denne gruppa på plass i Brottet i dag. Dette ikke for å starte arbeidet på nevnte byggeprosjekt, men for å konservere med diesel Rapp-motoren til båten Von som i sin tid var eid av kjøpmann Omar Eilertsen på Skjærhalden. Motoren har i noe tid stått i et grustak i Borge, men har nå kommet til Brottet takket være flott hjelp fra Hvaler kommune ved Ole Johan Vauger.

• 

• 

Også på servicebygget går det raskt framover der veggene nå er belagt med plater. Det betyr igjen at lektepanel snart kan legges på. Her hører også med at montering av dører og vinduer også er på gang.

• 

• 

Paul Henriksen

Torsdag 10. oktober inviteres du av Halden kommune og Østfold fylkeskommune til å bli kjent med funnet av Gjellestadskipet ved Halden. Hva er fremtiden for dette unike kulturhistoriske funnet.

Sted: Simultansenteret, Håkon Melbergs vei 16, Halden – 14:00 – 15:15

Påfølgende befaring på Gjellestad. – 15:45 – 17:00. Meld deg på via link under

Gjellestadskipets fremtid avgjøres nå: Deltaker (trippus.se)

Gjellestad er et funn av enestående nasjonal og internasjonal betydning.
• Det er mindre godt bevart enn nasjonalklenodiene Oseberg og Gokstad, men er i
motsetning til disse ikke blitt utgravd i arkeologiens barndom. Det har derfor, med
moderne undersøkelsesmetoder, et veldig stort kunnskapspotensial om et tema som
opptar den norske befolkning i betydelig grad – vikingtidshistorien.
• Utgravningen av Gjellestadskipet omfatter kun en veldig liten, men den mest truede,
del av et mye større og svært spennende funnkompleks. Gjellestad, med sine
monumentale graver, hallbygninger og mulige handelsplass, ser ut til å ha spilt en
svært viktig rolle i Østlandets politiske historie gjennom flere århundrer.
• Det pågår nå et arbeid med å nominere kulturminner fra vikingtid i Norge til Unescos
tentative liste for verdensarv.
• Oppdraget utføres av en arbeidsgruppe ledet av Riksantikvaren på oppdrag fra KLD.
• Gjellestad spiller en svært sentral rolle i narrativet for tentativ liste-prosjektet «De
monumentale skipsgravhaugene». Gjellestad er den eneste konteksten som er
undersøkt i moderne tid med moderne og til dels helt nyutviklede metoder. Unescos
krav og kriterier for verdensarv lå til grunn for valg av metoder og en
utgravningsstrategi med vekt på bevaring av skipsavtrykket på stedet.
• Funnet er særdeles sårbart overfor menneskelige inngrep og klimaendringer, og det
er et etablert faktum at skipsfunnet er under aktiv nedbrytning.
• Det var avgjørende etter funnet at regjeringen sikret ekstraordinære bevilginger for å
få stanset nedbrytningen og sikret funnet samt dets kunnskapspotensiale så hurtig
som mulig.
• Det er imidlertid kun naglene, gjenstandsmaterialet og håndterbart treverk som er
reddet. Resterende ligger til bevaring på stedet.
• Resterende treverk i skipsavtrykket er konstant påvirket av soppråteangrep. Dette er
aggressive angrep der celleveggene i treet langsomt brytes ned og forsvinner.
En kort innføring i
Gjellestadfunnet
• Klimasituasjonen med årlig ekstremvær påvirker miljøet skipsresten ligger i negativt.
Ved høy varme og tørke ser vi at grunnvannstanden blir så lav at oksygen trenger ned
til trerestene og fremskynder næringsprosessene for soppen som i sin tur spiser opp
det gjenværende trevirket. Det er svært viktig for bevaring av organisk materiale i
grunnen at massene er vannmettet og at man har oversikt og kontroll på faktorene
som påvirker bevaringen. Dette vil kreve tiltak på Gjellestad.
• Den gjenværende levetiden for trevirket i skipsavtrykket er ukjent, men ble anslått til
10 år etter endt utgravning. Utgravingene ble avsluttet i 2021.
• Under utgravningene ble det stadfestet at utgravningen ikke bør være punktum for
undersøkelsene på Gjellestad. Den må heller være et startskudd for en rekke
aktiviteter og samarbeidsprosjekter som gjør at man kan ta vare på, utforske og
formidle dette usedvanlige og verdifulle kulturminnet til den brede offentlighet.
• Torsdag 10. oktober inviteres til det presentasjon av mulighetene på Gjellestad

Teksten over er hentet fra invitasjon fra Halden kommune og Østfold fylkeskommune.

Paul Henriksen

Som vanlig er på søndag ettermiddag sendes innkalling til mandagsdugnaden i verseform. Da hentes melodien fra gamle arbeidersanger, salmer, barnesanger eller viser i ulike former. En oase å øse av er Prøysens samlinger. I går med melodien til «Så seiler vi på Mjøsa». Bli gjerne med selv om du ikke er dugnadsarbeider

Nå er det atter søndag, og mandag følger på
Da vet hver mann på Hvaler, hva han skal gjøre så
I morgen alt jeg drar, for jeg er kjempeklar
Til dugnad jeg er motivert, til Brottet bort jeg drar

Da reiser vi av gårde bort til Dypedal
Her møtes dugnadsgutta, nei ingen er betutta
om leder’n har beslutta at vi må bære plank
Vi bygge skal et lager og møter dagen sterk og rank

På servicebygg med dasser, før vinter’n tak må få
Når høstens regn så kommer med vegger og skal på
Vi jobbe på vi må, om lønn i himmel’n nå
St. Peter han vil takke oss så snart vi banker på

Vi gleder oss til mandag, hver en ukes pluss
Vi drikker kaffe, sladrer - juger, tømmer dasser
om FFKs så taper, vi har de kloke svar
I vennskap vi forenes, dugnadsdag er dyrebar

Filurius
Rimsmed

Arbeidet på lossakøyta «Arnt Otto» er nå inne i sjarmøretappen der kun mindre arbeid gjenstår. Før båten skal sjøsettes lørdag 12. oktober kl 13:00, skal imidlertid båten ut av Båtbyggeriet denne uka for å bli snudd og deretter innsatt med linolje, for så igjen å bli satt på rett kjøl.

I dag ble det derfor gravd «snugrop» for å få vendt båten slik det fremgår av bildet. De fire bildene under er fra Jammerbugten på nordvestkysten av Jylland på 1920-tallet der en med håndkraft og staging snudde en enda større båt (Havbåde), en vanlig øvelse spesielt benyttet i Danmark, men også kjent fra Sverige og Norge. Nå skal dette skje i Brottet.

Ekstra spennende er det selvsagt med øvelsene som venter før sjøsetting i oktober. Spennende er det også å følge arbeidet med to nye bygg, servicebygget som skal bedre de sanitære forholdene for gjester på kystledhyttene og et etterlengtet materiallager knyttet til båtbyggeriet.

• 

• 

Ellers er vi godt i gang med å legge til rette for flere parkeringsplasser for bevegelseshemmede, et forhold som har vært etterlengtet. Dette siden vi har måttet låne et område av naboen, et område som er svært vanskelig å benytte så snart det regner. Den tilretteleggingen vi nå gjør vil både å sikre bedre grunnforhold, men også å gjøre det mulig å ta flere biler ned i Brottet spesielt ved forestillinger og andre arrangementer.

• 

• 

Paul Henriksen

Da Arekilen står delvis under vann grunnet beverens byggverk (deminger), må vandringen i Arekilen utgå, men erstattes med alternativet under

Kirkøy, onsdag 11. september kl 18
En vandring i middelalderen
Oppmøte: P-plassen overfor Hvaler kirke
Varer: To timer, ca 4 km
Pris: 50 kr for medlemmer av Hvaler Kulturvernforening, 100 kr for ikke-medlemmer Turen er en del av Hvalers kulturminnesti, der vi prøver å møte Hvaler slik det så ut i middelalderen. Inntil det motsatte er bevist sto Hvaler kirke ferdig ca 1150.
Hvordan så det øvrige landskapet ut på denne tiden? Hvem og hvor mange bodde på Hvaler da? Ikke minst, hvem bodde i de mystiske hvalertuftene?
Gunn Hedberg (turleder) er styremedlem i Hvaler kulturvernforening, historiker og turbokforfatter

Selv om mye av arbeidet på mandagsdugnadene dreier seg om vedlikeholdsarbeid, så er det også dager da vi gyver løs på «nye prosjekter». I dag gjennom arbeidet med å legge til rette for parkeringsplasser for bevegelseshemmede, samt arbeidet med en slipp for å kunne sette ut og trekke opp båter.

Når det gjelder HC-plasser, så er det ved forestillinger og arrangementer i Brottet behov for å ha plasser tilgjengelig for personer som har problemer med å gå fram og tilbake fra p-plassen. Fram til nå har vi disponert noen plasser på naboens tomt, men dette er et område som ikke er mulig å bruke på dager med regn. For å sikre oss, legger vi om og rydder et område nedenfor Brottet amfi der vi i dag har søppelconteinere.

• 

• 

• 

• 

Et materiallager har det også vært behov for lenge. Fram til nå har det ligget materialer utenfor Båtbyggeriet i tillegg til at plank og annet materiale har vært lagret inne. Dette har både skapt rot og gir liten oversikt over hva vi har og ikke har. Derfor ble det i dag lagt ned tre stenblokker som skal gi støtte til lageret som skal «henge» på veggen på Båtbyggeriet. På bildet under er Bente Eldjarn Johansen og Ragnar Holte i gang med dette grunnarbeidet.

• 

Selv om nye «prosjekter» har preget de siste årenes aktivitet i Brottet, ser vi nå at vedlikehold og opprydding kommer til å bli en stadig større del av virksomhet til dugnadsgjengen, som her gjennom nedrigging av utstillingen av bilder fra Roseslottet og i form av malerarbeid. Knut Hjortland og Erling Olsen tok i dag ned resten av bildene som nå blir lagret. Kåre «maler’n Næss, sørget for at den nye døra på Byssa fikk nok et strøk med hvitt.

• 

• 

To store sleder som sannsynlig ble trukket av hester, men hva ble de brukt til; frakt av stenblokker?, frakt av gjødsel til jordene ? Eller til flere formål?

Vi hentet i dag to lange og kraftige kjelker på kystmuseet da disse var tenkt kastet. Ved første øyekast antok vi at dette var kjelker brukt til å frakte sten på vinterstid fra områder i fjellet der det var vanskelig å bruke vogner. Fint om noen kan gi oss tips om bruksområde(r).

Paul Henriksen

På en dag med strålende sommervær (12.08.) var det igjen klart for oppstart for dugnadsgruppa i Brottet. Selv om det fortsatt er tre av den faste gjengen som er på ferie, så var 14 mann og Rita Wiborg på jobb, Rita for å legge til rette for bespisning. Sammen med oss var det også de tre båtbyggerne som har sin plass i fellesskapet.

Også til dagens oppstart ble det som seg hør og bør diktet en sang som innkalling, denne på melodien til «Gartnerløkka av Rudolf Nilsen.

Det gikk en mann og stura                                                                                                                                          
langs Hvalers blide strand                                                                                                                                            
Han hadde vært på ferie                                                                                                                                           
langt bort og «vekk-i-stan»                                                                                                                                         
Han tenkte; når er dagen                                                                                                                                            
vi atter møtes skal?                                                                                                                                                         
Jeg og de mange andre                                                                                                                                           
med dugnadsjobb som kall

Til mannen så jeg meldte                                                                                                                                          
de klare ord om det:                                                                                                                                                
på mandag allerede                                                                                                                                                       
du reiser glad av sted                                                                                                                                                  
Vi starter som vi sluttet                                                                                                                                                    
en matbit hører med                                                                                                                                              
Vi henter det fra Byssa                                                                                                                                                                                                                                                                                           jeg frister deg med det

Med disse ord for øre                                                                                                                                         
han sprang så lystig hjem                                                                                                                                           
Til dem han traff på veien                                                                                                                                        
han delte ut en klem                                                                                                                                                   
Tenk nå er abstinensen                                                                                                                                           
jeg følte som en verk                                                                                                                                               
Den borte er med vinden                                                                                                                                              
Nå føler jeg meg sterk

Filurius                                                                                                                                                                         Rimsmed

Bespisningen innebar at tilbudet til dugnadsgjengen besto av retter fra restlageret fra årets sesong i Byssa. På menyen sto Ritas vårruller og pizzasnurrer, Gøberpølser, salat, samt is og kanelsnurrer til kaffen. Et svært hyggelig måltid som satte en god standard for høstens mangesidige arbeid

• 

• 

• 

Jobbmenyen var også mangfoldig i dag der opprydding etter årets sesong var en viktig post. Pant skulle i sekker, gamle plakater ned, sitteunderlag legges bort og ikke minst materialkapp og annet skrot hives. Dette var også dagen da Byssa fikk ny dør med vindu, denne plukket opp av Kåre Næss på Sandbakken. Den samme Kåre, Asbjørn Svendsby og Trond Oskar Valen sto for innstallering av denne langt sikrere døra.

• 

• 

• 

Dette var også dagen for igjen å starte på arbeidet med det nye servicebygget som først og fremst er tiltenkt gjester på kystledhyttene. I dag ble det kjøpt inn støp for å feste bolter som igjen skal bære svillene for gulvet i bygget, jobb som Åsmund Nilsen og Helge Olav Lilleheier tok seg av. På bildet under flytter

• 

• 

Dagens dugnadsdag markerte også en liten begivenhet i Båtbyggeriet der lærlingen Henrik Magnus Vagstein kunne levere fra seg den første av to eker, et flott smykke av en robåt som kommende sesong kommer kystledfolket til gode. Ytterligere en slik eke skal lages, men det av en annen lærling Valdemar som også tidligere har vært med oss i båtbyggeriet.

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Mens Viken fylkeskommune fortsatt var Viken fikk Hvaler kulturvernforening bevilget kr 75.000,- for utvikling av samarbeidet med Stiftelsen DS Hvaler. Dette under overskriften «Kulturarvopplevelser». I dette ligger ønsket om å utvikle reiselivprodukter der kulturminner står i sentrum. Dette er mao et flersidig prosjekt der ønsket om fokus på kulturminner, kulturområder og historiske «fortellinger står sentralt, men der det det også er et mer langsiktig ønske om å se disse elementene mer i en kommersiell sammenheng.

• 

• 

Hva er det så vi kan skape i en samhandling mellom Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening? Dette har vi nå jobbet med i vel ett år, men tekniske utfordringer med båten har ført til at vi ikke har kommet så langt i konkretiseringen som vi ønsket. Det korte svaret er å utvikle besøkspakker der både enkeltpersoner og firmaer og organisasjoner tilbys tilrettelagte turer i skjærgården med veteranbåten MS Hvaler (MS fordi den er restaurert med utgangspunkt i standarden i 1948). I et slikt sett av tilbud kan det dessuten ligge turer til forestillinger, konserter og andre typer arrangementer i Brottet kystkultursenter.

Tirsdag 6. august var det klart for den første testen på en slik samhandling der 15 barn i tidlig ungdomsskolealder, i regi av «Fritid i Fredrikstad» (Fredrikstad kommune) var med MS Hvaler på tur til Brottet kystkultursenter der kulturvernforenigens folk la til rette for servering, bading, lek og litt informasjon om stedet de besøkte.

• 

• 

• 

Selv om besøket i går ble både hyggelig og ga gode erfaringer for videre samarbeid, så må planene om en oppfølging senere i uka dessverre avlyses. Dette etter at MS Hvaler møtte tekniske utfordringer som må løses for å skape den sikkerheten rundt frakt av passasjerer som er helt nødvendig.

Hvaler kulturvernforening takker imidlertid både «Fritid i Fredrikstad» og mannskapet på MS Hvaler for en hyggelig og fin erfaringsdag, samtidig som vi krysser fingrene for at de tekniske utfordringene kan løses relativt raskt slik at inntektene som Stiftelsen har kalkulert med i 2024 etterhvert kan synes i regnskapet.

Paul Henriksen

Langekil på Vesterøy, 21. august 2024 kl 18:

Rundtur i Vesterøys siste villmark

Denne rundturen går midt inne på Vesterøy, der vi finner både Hvalers høyeste topp Bankerødkollen (72,5 m) og Ilemyr naturreservat.

Rolf Utgård er fra Hvaler. Han jobbet lenge som tillitsmann på Kverner i Oslo, politisk aktiv på venstresida. Har skrevet praktboka «Hvalersamfunnets glansdager», holdt mye foredrag og kurs. Han har også en master i historie.

P-plassen ved Ørekroken, 11. september 2024 kl 18:

Den myteomspunne Arekilen

Da svenskene invaderte Hvaler 26. juli 1814 stekte sommersola, og de svenske soldatene tørstet. Etter å ha tømt alle brønnene i nærheten ble de ledet til Arekilen, der de endelig kunne drikke seg utørste.

Siden er Arekilen kjent for å spre malaria, for sine karusser og et rikt fulgleliv. For ikke å snakke om arkimedesskruen og forsøket på å tømme tjernet under første verdenskrig.

Paul Henriksen er utdannet lærer, men har jobbet med mye annet, fra Kirkens Nødhjelp til ordfører i Hvaler kommune. Han ledet arbeidet med Hvaler kommunes etterkrigshistorie og var leder av styret i kulturvernforeningen fra 2011 til 2023 da han gikk over i jobben som daglig leder.

Amfigrotta, 9. oktober 2024 kl 18:

Hvaler kirke, fra gudehov til katolske messer

Ingrid Dean vil snakke om utgravningen i 1953-56, og de sensasjonelle funnene som ble gjort. Utgravningen ble ledet av den legendariske Østfoldarkeologen Erling Johansen.

Hvaler menighet driver med et prosjekt som kanskje kan gi endelig beskjed om alderen på Hvaler kirke. Noen resultater ventes i løpet av våren 2024.

Ingrid Dean

Ingrid Dean begynte som kirkeverge på Hvaler fra 2008 til hun gikk av med pensjon.  Før det var hun kirkeverge og menighetssekretær i ulike menigheter rundt i landet.

Takket være familiehytta på Kirkeøy ble hun interessert i den gamle kirken. Hun møtte også Erling Johansen, som ledet utgravingen i kirken på 1950-tallet.

Dean har omvisning i kirken hver sommer, med besøk både fra inn- og utland.

Amfigrotta, 13. november 2024 kl 18:

Hvaler i gamle dager

Mange tror Hvalerfolket har levd av fiske i uminnelige tider. Men det er jordbruk og etter hvert sjøfart, som har vært grunnlaget for bosetning her ute. Det er også en forklaring på de store forskjellene mellom øst og vest i kommunen.

Det typiske for Hvaler har vært kombinasjonsbruket, og en mer variert og skiftende utvikling i næringsveier enn andre steder i Norge. Rolf Utgård forteller om utviklingen i næringsveier og kultur gjennom århundrene, og »Hvalersamfunnets glansdager» 1879 – 1970.

Rolf Utgård

Rolf Utgård er fra Hvaler. Han jobbet lenge som tillitsmann på Kverner i Oslo, politisk aktiv på venstresida. Har skrevet praktboka «Hvalersamfunnets glansdager», og han har holdt mye foredrag og kurs. Han har også en master i historie.

Amfigrotta 11. desember 2024 kl 18:

Julefeiring gjennom tidene

—

Over flere år nå har det utviklet seg en frustrasjon over situasjonen ved Kystmuseet Hvaler. Som kjent for mange ble det lokale museet i 2009 lagt under paraplyen Østfoldmuseene. Dette etter statlig påtrykk for å sikre de lokale museene faglighet og økonomi. Denne utviklingen var det mange av oss som i første omgang støttet fordi faglighet og evne til sikker drift er viktig også i denne delen av samfunnslivet. I de første årene var det også stedlig representasjon ved museet, noe som etter hvert falt bort. I dag er ledelsen av Kystmuseet Hvaler lagt administrativt under Fredrikstad museum.

Med tanke på aktiviteten ved museet (da snakker jeg ikke om den driftige dugnadsgjengen) så begrenser denne seg til å ha åpent kun i helgene noen sommeruker, samt til aktivitet knyttet til samarbeidet med kulturvernforeningen om bygdedag og julemarked. All annen virksomhet ( formidling, planlegging, forskning gjenstandsforvaltning osv) knyttet til kystmuseet skjer mer eller mindre i lukkede fora. Det lokale initiativet og engasjementet ved museet som et sterk identitetsskapende faktor er mer eller mindre borte. Dette til stor frustrasjon for Hvaler kulturvernforening som eier bygninger og grunn på Nordgården (kystmuseet).

Er så vår frustrasjon og innvendig mot utviklingen innenfor det som ble kalt konsolidering av museene enestående for Hvaler? Svaret på dette er: tvert imot. Dette er en situasjon som råder ved flere museer i Østfold og i landet for øvrig. I en større forskningsrapport har Telemarksforskning dokumentert denne negative utviklingen.

Styret tok derfor beslutningen om å ta et initiativ for å få evaluert museumsreformen. I første omgang har vi sendt brevet under til de andre eierstyrene ved lokale museer i Østfold for å få deres synspunkter på denne problematikken. Dernest ønsker vi å be fylkeskommunen om en grundig evaluering. Allerede i dag, dagen etter at brevet ble sendt ut kom det en full støtte fra Borgarsyssel Museum som takket for initiativet.

Som det vil fremgå av brevet ønsker vi ikke å nullstille reformen og føre situasjonen tilbake til tiden før 2009, men å legge grunnlaget for et langt sterkere engasjement lokalt enn hva tilfellet i dag er. Skal de lokale museene fortsatt bestå som institusjoner for initiativ og lokalt engasjement, er en reform helt nødvendig.

• 

• 

Paul Henriksen