Torsdag 10. oktober inviteres du av Halden kommune og Østfold fylkeskommune til å bli kjent med funnet av Gjellestadskipet ved Halden. Hva er fremtiden for dette unike kulturhistoriske funnet.
Gjellestad er et funn av enestående nasjonal og internasjonal betydning. • Det er mindre godt bevart enn nasjonalklenodiene Oseberg og Gokstad, men er i motsetning til disse ikke blitt utgravd i arkeologiens barndom. Det har derfor, med moderne undersøkelsesmetoder, et veldig stort kunnskapspotensial om et tema som opptar den norske befolkning i betydelig grad – vikingtidshistorien. • Utgravningen av Gjellestadskipet omfatter kun en veldig liten, men den mest truede, del av et mye større og svært spennende funnkompleks. Gjellestad, med sine monumentale graver, hallbygninger og mulige handelsplass, ser ut til å ha spilt en svært viktig rolle i Østlandets politiske historie gjennom flere århundrer. • Det pågår nå et arbeid med å nominere kulturminner fra vikingtid i Norge til Unescos tentative liste for verdensarv. • Oppdraget utføres av en arbeidsgruppe ledet av Riksantikvaren på oppdrag fra KLD. • Gjellestad spiller en svært sentral rolle i narrativet for tentativ liste-prosjektet “De monumentale skipsgravhaugene”. Gjellestad er den eneste konteksten som er undersøkt i moderne tid med moderne og til dels helt nyutviklede metoder. Unescos krav og kriterier for verdensarv lå til grunn for valg av metoder og en utgravningsstrategi med vekt på bevaring av skipsavtrykket på stedet. • Funnet er særdeles sårbart overfor menneskelige inngrep og klimaendringer, og det er et etablert faktum at skipsfunnet er under aktiv nedbrytning. • Det var avgjørende etter funnet at regjeringen sikret ekstraordinære bevilginger for å få stanset nedbrytningen og sikret funnet samt dets kunnskapspotensiale så hurtig som mulig. • Det er imidlertid kun naglene, gjenstandsmaterialet og håndterbart treverk som er reddet. Resterende ligger til bevaring på stedet. • Resterende treverk i skipsavtrykket er konstant påvirket av soppråteangrep. Dette er aggressive angrep der celleveggene i treet langsomt brytes ned og forsvinner. En kort innføring i Gjellestadfunnet • Klimasituasjonen med årlig ekstremvær påvirker miljøet skipsresten ligger i negativt. Ved høy varme og tørke ser vi at grunnvannstanden blir så lav at oksygen trenger ned til trerestene og fremskynder næringsprosessene for soppen som i sin tur spiser opp det gjenværende trevirket. Det er svært viktig for bevaring av organisk materiale i grunnen at massene er vannmettet og at man har oversikt og kontroll på faktorene som påvirker bevaringen. Dette vil kreve tiltak på Gjellestad. • Den gjenværende levetiden for trevirket i skipsavtrykket er ukjent, men ble anslått til 10 år etter endt utgravning. Utgravingene ble avsluttet i 2021. • Under utgravningene ble det stadfestet at utgravningen ikke bør være punktum for undersøkelsene på Gjellestad. Den må heller være et startskudd for en rekke aktiviteter og samarbeidsprosjekter som gjør at man kan ta vare på, utforske og formidle dette usedvanlige og verdifulle kulturminnet til den brede offentlighet. • Torsdag 10. oktober inviteres til det presentasjon av mulighetene på Gjellestad
Teksten over er hentet fra invitasjon fra Halden kommune og Østfold fylkeskommune.
Som vanlig er på søndag ettermiddag sendes innkalling til mandagsdugnaden i verseform. Da hentes melodien fra gamle arbeidersanger, salmer, barnesanger eller viser i ulike former. En oase å øse av er Prøysens samlinger. I går med melodien til “Så seiler vi på Mjøsa”. Bli gjerne med selv om du ikke er dugnadsarbeider
Nå er det atter søndag, og mandag følger på
Da vet hver mann på Hvaler, hva han skal gjøre så
I morgen alt jeg drar, for jeg er kjempeklar
Til dugnad jeg er motivert, til Brottet bort jeg drar
Da reiser vi av gårde bort til Dypedal
Her møtes dugnadsgutta, nei ingen er betutta
om leder’n har beslutta at vi må bære plank
Vi bygge skal et lager og møter dagen sterk og rank
På servicebygg med dasser, før vinter’n tak må få
Når høstens regn så kommer med vegger og skal på
Vi jobbe på vi må, om lønn i himmel’n nå
St. Peter han vil takke oss så snart vi banker på
Vi gleder oss til mandag, hver en ukes pluss
Vi drikker kaffe, sladrer - juger, tømmer dasser
om FFKs så taper, vi har de kloke svar
I vennskap vi forenes, dugnadsdag er dyrebar
Filurius
Rimsmed
Arbeidet på lossakøyta “Arnt Otto” er nå inne i sjarmøretappen der kun mindre arbeid gjenstår. Før båten skal sjøsettes lørdag 12. oktober kl 13:00, skal imidlertid båten ut av Båtbyggeriet denne uka for å bli snudd og deretter innsatt med linolje, for så igjen å bli satt på rett kjøl.
I dag ble det derfor gravd “snugrop” for å få vendt båten slik det fremgår av bildet. De fire bildene under er fra Jammerbugten på nordvestkysten av Jylland på 1920-tallet der en med håndkraft og staging snudde en enda større båt (Havbåde), en vanlig øvelse spesielt benyttet i Danmark, men også kjent fra Sverige og Norge. Nå skal dette skje i Brottet.
“Havbåde” vendt av rundt 15 mann for behandling med bunnstoff før sjøsetting
Ekstra spennende er det selvsagt med øvelsene som venter før sjøsetting i oktober. Spennende er det også å følge arbeidet med to nye bygg, servicebygget som skal bedre de sanitære forholdene for gjester på kystledhyttene og et etterlengtet materiallager knyttet til båtbyggeriet.
Ellers er vi godt i gang med å legge til rette for flere parkeringsplasser for bevegelseshemmede, et forhold som har vært etterlengtet. Dette siden vi har måttet låne et område av naboen, et område som er svært vanskelig å benytte så snart det regner. Den tilretteleggingen vi nå gjør vil både å sikre bedre grunnforhold, men også å gjøre det mulig å ta flere biler ned i Brottet spesielt ved forestillinger og andre arrangementer.
Noe trefelling, opprydding og påfylling av masse bidrar til at vi kan møte neste sesong med bedre parkeringsforhold for bevegelseshemmede. Til god hjelp vår “Gråtass” anno 1948.
Da Arekilen står delvis under vann grunnet beverens byggverk (deminger), må vandringen i Arekilen utgå, men erstattes med alternativet under
Kirkøy, onsdag 11. september kl 18 En vandring i middelalderen Oppmøte: P-plassen overfor Hvaler kirke Varer: To timer, ca 4 km Pris: 50 kr for medlemmer av Hvaler Kulturvernforening, 100 kr for ikke-medlemmer Turen er en del av Hvalers kulturminnesti, der vi prøver å møte Hvaler slik det så ut i middelalderen. Inntil det motsatte er bevist sto Hvaler kirke ferdig ca 1150. Hvordan så det øvrige landskapet ut på denne tiden? Hvem og hvor mange bodde på Hvaler da? Ikke minst, hvem bodde i de mystiske hvalertuftene? Gunn Hedberg (turleder) er styremedlem i Hvaler kulturvernforening, historiker og turbokforfatter
Selv om mye av arbeidet på mandagsdugnadene dreier seg om vedlikeholdsarbeid, så er det også dager da vi gyver løs på “nye prosjekter”. I dag gjennom arbeidet med å legge til rette for parkeringsplasser for bevegelseshemmede, samt arbeidet med en slipp for å kunne sette ut og trekke opp båter.
Når det gjelder HC-plasser, så er det ved forestillinger og arrangementer i Brottet behov for å ha plasser tilgjengelig for personer som har problemer med å gå fram og tilbake fra p-plassen. Fram til nå har vi disponert noen plasser på naboens tomt, men dette er et område som ikke er mulig å bruke på dager med regn. For å sikre oss, legger vi om og rydder et område nedenfor Brottet amfi der vi i dag har søppelconteinere.
Deler av den gamle “teaterbrygga”, i forkant av Nordgårdsbrygga, ble i dag tatt ned først gjennom å bli kappet, dernest å bli revet av Ragnar Holte i “Lille gule”. Slippen skal stå klar til sjøsettingen av losskøyta Arnt Otto 12. oktober.
I området som nå ryddes og legges om skal det være rom både for en liten “garasje” for to maskiner, søppelconteinere og plass til 6-7 biler for bevegelseshemmede . Paul H i aksjon med å rydde rundt trær som skal bort, mens Kåre Næss, Asbjørn Svendsby og Trond Oscar Valen Engblad utvider oppstillingsplassen for containere.
Et materiallager har det også vært behov for lenge. Fram til nå har det ligget materialer utenfor Båtbyggeriet i tillegg til at plank og annet materiale har vært lagret inne. Dette har både skapt rot og gir liten oversikt over hva vi har og ikke har. Derfor ble det i dag lagt ned tre stenblokker som skal gi støtte til lageret som skal “henge” på veggen på Båtbyggeriet. På bildet under er Bente Eldjarn Johansen og Ragnar Holte i gang med dette grunnarbeidet.
Selv om nye “prosjekter” har preget de siste årenes aktivitet i Brottet, ser vi nå at vedlikehold og opprydding kommer til å bli en stadig større del av virksomhet til dugnadsgjengen, som her gjennom nedrigging av utstillingen av bilder fra Roseslottet og i form av malerarbeid. Knut Hjortland og Erling Olsen tok i dag ned resten av bildene som nå blir lagret. Kåre “maler’n Næss, sørget for at den nye døra på Byssa fikk nok et strøk med hvitt.
To store sleder som sannsynlig ble trukket av hester, men hva ble de brukt til; frakt av stenblokker?, frakt av gjødsel til jordene ? Eller til flere formål?
Vi hentet i dag to lange og kraftige kjelker på kystmuseet da disse var tenkt kastet. Ved første øyekast antok vi at dette var kjelker brukt til å frakte sten på vinterstid fra områder i fjellet der det var vanskelig å bruke vogner. Fint om noen kan gi oss tips om bruksområde(r).
Kjelker som ble trukket av hest, men hva var bruksområdene for disse
På en dag med strålende sommervær (12.08.) var det igjen klart for oppstart for dugnadsgruppa i Brottet. Selv om det fortsatt er tre av den faste gjengen som er på ferie, så var 14 mann og Rita Wiborg på jobb, Rita for å legge til rette for bespisning. Sammen med oss var det også de tre båtbyggerne som har sin plass i fellesskapet.
Også til dagens oppstart ble det som seg hør og bør diktet en sang som innkalling, denne på melodien til “Gartnerløkka av Rudolf Nilsen.
Det gikk en mann og stura
langs Hvalers blide strand
Han hadde vært på ferie
langt bort og «vekk-i-stan»
Han tenkte; når er dagen
vi atter møtes skal?
Jeg og de mange andre
med dugnadsjobb som kall
Til mannen så jeg meldte
de klare ord om det:
på mandag allerede
du reiser glad av sted
Vi starter som vi sluttet
en matbit hører med
Vi henter det fra Byssa jeg frister deg med det
Med disse ord for øre
han sprang så lystig hjem
Til dem han traff på veien
han delte ut en klem
Tenk nå er abstinensen
jeg følte som en verk
Den borte er med vinden
Nå føler jeg meg sterk
Filurius Rimsmed
Bespisningen innebar at tilbudet til dugnadsgjengen besto av retter fra restlageret fra årets sesong i Byssa. På menyen sto Ritas vårruller og pizzasnurrer, Gøberpølser, salat, samt is og kanelsnurrer til kaffen. Et svært hyggelig måltid som satte en god standard for høstens mangesidige arbeid
Dugnadsgjengen og båtbyggere kunne glede seg over Ritas mangfoldige tilbud fra disken i Byssa strandkafé
Jobbmenyen var også mangfoldig i dag der opprydding etter årets sesong var en viktig post. Pant skulle i sekker, gamle plakater ned, sitteunderlag legges bort og ikke minst materialkapp og annet skrot hives. Dette var også dagen da Byssa fikk ny dør med vindu, denne plukket opp av Kåre Næss på Sandbakken. Den samme Kåre, Asbjørn Svendsby og Trond Oskar Valen sto for innstallering av denne langt sikrere døra.
Roy Heitmann var en av dagens flere “ryddegutter”, mens trioen fra Kirkøy monterte ny dør i Byssa. Siden vi disponerer flere typer stiger ble det montert opp knekter for disse på veggen av verkstedet. Her Steinar Pettersen, Tom Buskoven og Jan Appelgren i aksjon.
Dette var også dagen for igjen å starte på arbeidet med det nye servicebygget som først og fremst er tiltenkt gjester på kystledhyttene. I dag ble det kjøpt inn støp for å feste bolter som igjen skal bære svillene for gulvet i bygget, jobb som Åsmund Nilsen og Helge Olav Lilleheier tok seg av. På bildet under flytter
Helge Olav og Åsmund igang med å lage grunnlag for fester, På bildet til høyre blir en større mastflyttet til et midlertidig lagriingssted. Dette med håp om at den etter hvert skal bli en flott flaggstang på Nordgårdsbrygga. Ragnar Holte og Kent Bjørge Johannessen i aksjon med vår gamle sliter “Lille Gule”.
Dagens dugnadsdag markerte også en liten begivenhet i Båtbyggeriet der lærlingen Henrik Magnus Vagstein kunne levere fra seg den første av to eker, et flott smykke av en robåt som kommende sesong kommer kystledfolket til gode. Ytterligere en slik eke skal lages, men det av en annen lærling Valdemar som også tidligere har vært med oss i båtbyggeriet.
Eka blir hentet ned fra “Ekeloftet” i Båtbyggeriet av Ragnar Holte, Andreas Pagander, Eivind Børresen og Ole-Christian Bärnholdt. Henrik Magnus Vagstein som har stått for arbeidet med eka under veiledning av Andreas Pagander, fikk høre mange gode ord om båten som nå skal settes inn med linolje.I løpet av vinteren/tidlig vår håper vi å ha klart eke nr 2.
Mens Viken fylkeskommune fortsatt var Viken fikk Hvaler kulturvernforening bevilget kr 75.000,- for utvikling av samarbeidet med Stiftelsen DS Hvaler. Dette under overskriften “Kulturarvopplevelser”. I dette ligger ønsket om å utvikle reiselivprodukter der kulturminner står i sentrum. Dette er mao et flersidig prosjekt der ønsket om fokus på kulturminner, kulturområder og historiske “fortellinger står sentralt, men der det det også er et mer langsiktig ønske om å se disse elementene mer i en kommersiell sammenheng.
MS Hvaler på vei inn mot Nordgårdsbrygga
Ombord er 15 forventningsfulle barn og 4 ledere
Hva er det så vi kan skape i en samhandling mellom Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening? Dette har vi nå jobbet med i vel ett år, men tekniske utfordringer med båten har ført til at vi ikke har kommet så langt i konkretiseringen som vi ønsket. Det korte svaret er å utvikle besøkspakker der både enkeltpersoner og firmaer og organisasjoner tilbys tilrettelagte turer i skjærgården med veteranbåten MS Hvaler (MS fordi den er restaurert med utgangspunkt i standarden i 1948). I et slikt sett av tilbud kan det dessuten ligge turer til forestillinger, konserter og andre typer arrangementer i Brottet kystkultursenter.
Tirsdag 6. august var det klart for den første testen på en slik samhandling der 15 barn i tidlig ungdomsskolealder, i regi av “Fritid i Fredrikstad” (Fredrikstad kommune) var med MS Hvaler på tur til Brottet kystkultursenter der kulturvernforenigens folk la til rette for servering, bading, lek og litt informasjon om stedet de besøkte.
Arnt Martin Brynildsen, Anne-Lill Adamsen Reff og Kirsti Knudsen fra styret i Hkvf la til rette for flott servering ved Byssa strandkafé til femten barn og like mange voksene.
Den flotte gruppa med barn og voksene storkoste seg i det flotte været med god mat og drikke, men selvsagt også med bademulighetene både på Løkholmen og på stranda like ved.
Mannskap og støttespillere i Stiftelsen DS Hvaler blir utvilsomt meget sentrale samspillere for kulturvernforeningen i årene som kommer.
Selv om besøket i går ble både hyggelig og ga gode erfaringer for videre samarbeid, så må planene om en oppfølging senere i uka dessverre avlyses. Dette etter at MS Hvaler møtte tekniske utfordringer som må løses for å skape den sikkerheten rundt frakt av passasjerer som er helt nødvendig.
Hvaler kulturvernforening takker imidlertid både “Fritid i Fredrikstad” og mannskapet på MS Hvaler for en hyggelig og fin erfaringsdag, samtidig som vi krysser fingrene for at de tekniske utfordringene kan løses relativt raskt slik at inntektene som Stiftelsen har kalkulert med i 2024 etterhvert kan synes i regnskapet.
Denne rundturen går midt inne på Vesterøy, der vi finner både Hvalers høyeste topp Bankerødkollen (72,5 m) og Ilemyr naturreservat.
Rolf Utgård er fra Hvaler. Han jobbet lenge som tillitsmann på Kverner i Oslo, politisk aktiv på venstresida. Har skrevet praktboka «Hvalersamfunnets glansdager», holdt mye foredrag og kurs. Han har også en master i historie.
P-plassen ved Ørekroken, 11. september 2024 kl 18:
Den myteomspunne Arekilen
Da svenskene invaderte Hvaler 26. juli 1814 stekte sommersola, og de svenske soldatene tørstet. Etter å ha tømt alle brønnene i nærheten ble de ledet til Arekilen, der de endelig kunne drikke seg utørste.
Siden er Arekilen kjent for å spre malaria, for sine karusser og et rikt fulgleliv. For ikke å snakke om arkimedesskruen og forsøket på å tømme tjernet under første verdenskrig.
Paul Henriksen er utdannet lærer, men har jobbet med mye annet, fra Kirkens Nødhjelp til ordfører i Hvaler kommune. Han ledet arbeidet med Hvaler kommunes etterkrigshistorie og var leder av styret i kulturvernforeningen fra 2011 til 2023 da han gikk over i jobben som daglig leder.
Amfigrotta, 9. oktober 2024 kl 18:
Hvaler kirke, fra gudehov til katolske messer
Ingrid Dean vil snakke om utgravningen i 1953-56, og de sensasjonelle funnene som ble gjort. Utgravningen ble ledet av den legendariske Østfoldarkeologen Erling Johansen.
Hvaler menighet driver med et prosjekt som kanskje kan gi endelig beskjed om alderen på Hvaler kirke. Noen resultater ventes i løpet av våren 2024.
Ingrid Dean
Ingrid Dean begynte som kirkeverge på Hvaler fra 2008 til hun gikk av med pensjon. Før det var hun kirkeverge og menighetssekretær i ulike menigheter rundt i landet.
Takket være familiehytta på Kirkeøy ble hun interessert i den gamle kirken. Hun møtte også Erling Johansen, som ledet utgravingen i kirken på 1950-tallet.
Dean har omvisning i kirken hver sommer, med besøk både fra inn- og utland.
Amfigrotta, 13. november 2024 kl 18:
Hvaler i gamle dager
Mange tror Hvalerfolket har levd av fiske i uminnelige tider. Men det er jordbruk og etter hvert sjøfart, som har vært grunnlaget for bosetning her ute. Det er også en forklaring på de store forskjellene mellom øst og vest i kommunen.
Det typiske for Hvaler har vært kombinasjonsbruket, og en mer variert og skiftende utvikling i næringsveier enn andre steder i Norge. Rolf Utgård forteller om utviklingen i næringsveier og kultur gjennom århundrene, og ”Hvalersamfunnets glansdager” 1879 – 1970.
Rolf Utgård
Rolf Utgård er fra Hvaler. Han jobbet lenge som tillitsmann på Kverner i Oslo, politisk aktiv på venstresida. Har skrevet praktboka «Hvalersamfunnets glansdager», og han har holdt mye foredrag og kurs. Han har også en master i historie.
Over flere år nå har det utviklet seg en frustrasjon over situasjonen ved Kystmuseet Hvaler. Som kjent for mange ble det lokale museet i 2009 lagt under paraplyen Østfoldmuseene. Dette etter statlig påtrykk for å sikre de lokale museene faglighet og økonomi. Denne utviklingen var det mange av oss som i første omgang støttet fordi faglighet og evne til sikker drift er viktig også i denne delen av samfunnslivet. I de første årene var det også stedlig representasjon ved museet, noe som etter hvert falt bort. I dag er ledelsen av Kystmuseet Hvaler lagt administrativt under Fredrikstad museum.
Med tanke på aktiviteten ved museet (da snakker jeg ikke om den driftige dugnadsgjengen) så begrenser denne seg til å ha åpent kun i helgene noen sommeruker, samt til aktivitet knyttet til samarbeidet med kulturvernforeningen om bygdedag og julemarked. All annen virksomhet ( formidling, planlegging, forskning gjenstandsforvaltning osv) knyttet til kystmuseet skjer mer eller mindre i lukkede fora. Det lokale initiativet og engasjementet ved museet som et sterk identitetsskapende faktor er mer eller mindre borte. Dette til stor frustrasjon for Hvaler kulturvernforening som eier bygninger og grunn på Nordgården (kystmuseet).
Er så vår frustrasjon og innvendig mot utviklingen innenfor det som ble kalt konsolidering av museene enestående for Hvaler? Svaret på dette er: tvert imot. Dette er en situasjon som råder ved flere museer i Østfold og i landet for øvrig. I en større forskningsrapport har Telemarksforskning dokumentert denne negative utviklingen.
Styret tok derfor beslutningen om å ta et initiativ for å få evaluert museumsreformen. I første omgang har vi sendt brevet under til de andre eierstyrene ved lokale museer i Østfold for å få deres synspunkter på denne problematikken. Dernest ønsker vi å be fylkeskommunen om en grundig evaluering. Allerede i dag, dagen etter at brevet ble sendt ut kom det en full støtte fra Borgarsyssel Museum som takket for initiativet.
Som det vil fremgå av brevet ønsker vi ikke å nullstille reformen og føre situasjonen tilbake til tiden før 2009, men å legge grunnlaget for et langt sterkere engasjement lokalt enn hva tilfellet i dag er. Skal de lokale museene fortsatt bestå som institusjoner for initiativ og lokalt engasjement, er en reform helt nødvendig.
Alltid en oppsang som innkalling til dugnadene på mandag. I dag må vi til Otto Nielsens legendariske “Grini-visa” skrevet i 1944 for å finne grunn-melodien. Otto Nielsen satt for øvrig selv på Grini fra 1943 til 1945.
Ute på Hvaler blant måker og svaler
vi jobber dugnad fra ni til to
har ikk’e tid til å gå på do,
arbeid i fokus gir indre ro
menyen i morgen, det er å få orden
vi rydder busker og kratt her med
søppel skal samles og kjøres av sted
Lasten den bringes i østre led
Oppe ved roret, har gren gått av sporet
Den er en fare for folk og fe
Noen med sag må få grenen ned
om sjefen igjen skal få sjelefred
Inne i Byssa har damene rydda
Ja vaska godt og det lukter rent
Ønsker seg hylle langs veggen pent
Håper at gutta på det blir tent
På bygget det nye, vil Rune oss trygge
med kobling først etter tolv et sted
Men vi har mye å jobbe med
Fra Bygger’n reisverk vi henter ned
Her slutter sangen som skal trimme trangen
Til Brottet du reiser med kunnskap stor
Derfor vi synger i samla kor
Og viser hva i oss bor
Det vil vi, det vil vi
Vi på dugnad skal kommene
Ja det må være utrivelig
å ha en mandag fri !
Trefelling
Vinden har tatt godt for seg i en del gamle trær rundt Brottet. Bl.a. hadde en større gren brukket og lå til fare både for mennesker og kjøretøyer. Denne måtte derfor ned noe kombinasjonen av gravemaskinen “Lille gule” og motorsag sørget for ble gjort i dag.
Lille gule med Ragnar ved spaken drar grenen ned
Jan Appelgren og Ragnar Holte i godt tospann
Gjenvekst og rydding, en stadig tilbakevendende øvelse i Brottet
Rydding av vekster om enn i mindre skala var også på menyen i dag der det selv i granittura gror godt.
Knut Hjortland og Bente Eldjarn Johansen kutter og rydder
Kent Bjørge Johannessen og Erling Johansen i samme Museumsbrottet
Vedlikeholdsarbeid overtar mer og mer for nybygg av anlegg
Arbeidet i Brottet får etter hvert mer og mer preg av vedlikehold. Ja ambisjonen om at området skal se ryddig og velholdt ut har høy bevissthet i dugnadskorpset. Rot og forfall blir derfor tatt tak i så snart det er registrert. I dag har dette gikk arbeid i form av maling, vask, veivedlikehold og brenning av kvist og kvast .
Åsmund Nielsen fyller på med subus
Asbjørn Svendsby maler benk i Brottet
Eivind Børresen gjør klar for beslag på Byssa
Det nærmer seg med stormskritt for ny sesong i Byssa strandkafé. Trond Oscar Valen Engblad, Kåre Næss og Asbjørn Svensby har gjort en flott jobb nettopp med oppgraderingen i kaféen. I dag med siste hånd på verket – ny hylle bestilt av Rita Wiborg.
Sjarmøretappen i gang i Båtbyggeriet
I dag startet båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn på en av de siste arbeidsøktene på selve skøyta. Dette betyr arbeid med luker og rekka. Om skøyta skal på vannet i år eller først neste år kommer vi tilbake til, men klart er det at vi ønsker å få båten ut av Båtbyggeriet allerede i år for å gjøre plass til neste prosjekt; arbeidet med å lage en kopi av en seilsnekke anno 1891. Uansett vil ikke “Arnt Otto” komme under seil før i 2025.
Etter at vår nære samarbeidsparter Kulturværste mottok en vel fortjent kulturpris for 2024 fra Hvaler kommune for innsatsen med forestillinger i Brottet fra 2005, så strømmer det på med gode minner. Dette er minner fra de mange priser og nominasjoner som har kommet enkeltpersoner og organisasjonen selv til del i de 20 årene det har vært aktivitet i Brottet. Det som imidlertid er viktig å understreke, er at uten bakteppet bestående av et stort dugnadsarbeid siden 2004, hadde ikke de personer eller foreninger kunne mottatt prisene. Dette henger unektelig sammen.
Den fantastiske dugnadsinnsatsen helt fra vinteren 2004 og fram til i dag er en klar forutsetning for prisene som er utdelt. Uten dugnadsinnsatsen, ingen priser.
Kanskje noen vil se på denne opplistingen som selvskryt. Da sier jeg; det får stå sin prøve. En hver organisasjon med respekt for seg selv og sin historie, må ha anledning til å vise stolthet nettopp fordi dette er priser og nominasjoner samfunnet rundt har gitt oss. Så derfor begynner vi allerede i 2006 da Brottet fikk Hvaler kommunes byggeskikkpris.
Bilde tatt av fotograf Erik Hagen i FB i 2005
Byggeskikkprisen, Enestående – dette skrev Fredriksstad blad i 2006.
“Brottet må vurderes som et helt enestående prosjekt, både som arkitektonisk form og som tidløs referanse til stenhoggernes fysiske inngrep i kulturlandskapet. Der det forlatte stenbruddet sto igjen som et sår i landskapet, har prosjektet Brottet ved bevisst bruk av den samme granitten transformert såret til en universell form og et meningsfullt sted som forbinder historie, nåtid og fremtid. Anlegget er vakkert og profesjonelt utført med stor presisjon og dyp forståelse for granittens egenskaper og muligheter. Brottet er på den ene siden et selvstendig arkitektonisk prosjekt, på den andre et kulturlandskapselement som forankres både i historien og i det håndgripelige landskapet på stedet.
Brottet er et symbol på forbindelsen mellom det historiske og det moderne Hvaler, og virksomheten her har siden starten i 2004 gjort anlegget til en viktig møteplass i ulike sammenhenger. Både byggeprosessen og virksomheten i det ferdige amfiet har vært med på å sette nytt fokus på stenhoggervirksomheten, samtidig som det har vist at dugnadsånd og lagarbeid fremdeles er sterke og oppegående krefter i Hvaler-samfunnet.
Oppsetningen ”Stenhogger’n” sommeren 2005 ga stor oppmerksomhet både til Brottet og prosjektet selv, men også til Hvalerøyenes store potensiale som åsted for kulturformidling og gode opplevelser.
Jan Arntzen, som initiativtaker til Brottet amfi, mottok prisen på vegne av Hvaler kulturvernforening
Jan Arntzen mottok i 2016 Kongens fortjenestemedalje i gull
Jans første store engasjement var for tibetanske flyktninger på 60-tallet. Her fra markeringen for Jan Arntzen på kystmuseet i 2006. Foto: Geir Carlson FB
Jan Arntsen fikk i 2006 kongens fortjenestemedalje i gull for sitt brede samfunnsnyttige arbeid. Først var det i forhold til å skaffe et hjem for tibetanske gutter, deretter i arbeidet for fartøyvern, herunder MS Hvaler og sist, men ikke minst i etableringen av Hvaler bygdesamling og senere som initiativtaker til byggingen av Brottet amfi.
En av tre i den nasjonale finalen om frivillighetsprisen i 2015
De tre nominerte til den nasjonale finalen om frivillighetsprisen i 2015
I konkurranse med 200 nominerte, nådde Hvaler kulturvernforening, og det frivillige arbeidet foreningen representerer, fram til finalen i konkurransen om den nasjonale “Frivllighetsprisen” i 2015, en pris som deles ut av organisasjonen Frivillighet Norge. Tre finalister sto på podiet da dommen falt: Aasmund Robert Vik i Foreningen for lesbiske og homofile, Hvaler kulturvernforening og Gunnar Bruheim, en mangeårig sliter i arbeidet med å opparbeide og merke turstier . Asmund Robert Vik sto igjen som vinner, men kulturvernforeingen kunne glede seg over å ha kommet langt i en nasjonal konkurranse.
Oslofjordprisen i 2016
Oslofjordens Friluftsråd har siden 2015 delt ut Oslofjordprisen til enkeltpersoner, lag og foreninger som har gjort en ekstraordninær innsats for å legge til rette for friluftslivet og/eller for å bedre situasjonen i Oslofjorden. 2016 ble Hvaler kulturvernforening tildelt denne gjeve prisen for sitt arbeid med turstier, informasjonstavler og etablering av kystledhytter. Thor Ivar Olsen, Anne-Lise Eriksen og Paul Henriksen mottok prisen under OFs årsmøte på Oslofjordmuseet i april 2016 av daværende styreleder Inger Johanne Bjørnstad
Thor-Ivar Olsen, Anne Lise Eriksen og Paul Henriksen mottok Oslofjordprisen 2016 fra styreleder i OF Inger Johanne Bjørnstad
Nominert til Kulturminnedagsprisen i 2017
I flere år samarbeidet Hvaler kulturvernforening med Hvaler kommune og flere av kommunens frivillige lag og foreninger om kulturminnedagene i september, et flerdagers arrangement som Norges Kulturvernforbund står bak og som er en del av et europeisk prosjekt. Også her tapte vi på målstreken i konkurranse med Midt-Troms museum som vant hedersprisen
Både Hvaler menighet, Folkets Hus, Hagelaget og korpset var samarbeidspartnere under kulturminnedagene i 2017 og 2018
Hvaler kommunes kulturpris i 2018
Begrunnelsen for tildelingen av kulturprisen i 2018 var kulturvernforeningens innsats i arbeidet med kulturminner og kulturarven på Hvaler. Dette etter arbeidet både med kulturminneplanen og foreningens innsats for å sikre og informere om kulturminner . Her skal nevnes arbeidet med Arkimedesskruen i Arekilen, Brekke skole, informasjonstavler på Festningsholmen (Akerøya) og stimerking både på Spjærøy og Kirkøy. Paul Henriksen mottok prisen under en markering på Kornmagasinet.
Leder i kulturvernforeningen invitert til slottet i 2019
Paul Henriksen, som leder av kulturvernforeningen, og engasjert i dugnadsarbeidet gjennom mange år, ble i 2019 invitert til slottet sammen med rundt 70 andre frivillige fra hele landet. Det var fylkesmannen i daværende Østfold fylke som hadde innstilt Paul til en slik deltagelse. Han representerte da det store og mangesidige dugnadsarbeidet i regi av Hvaler kulturvernforening.
OSLO, Terje Bendiksby 20191126.
Paul Henriksen, Vesterøy, hilser på kong Harald, dronning Sonja og prinsesse Astrid under tirsdagens After Noon Tea på slottet.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Viken fylkeskommunes bevaringspris i 2022 for arbeidet med Brekke skole
Dette var en både overraskende og sterk tildeling da vi i de siste rundene av vurderinger hadde konkurrert med både bankbygg og bygdetun om denne gjeve prisen som ble utdelt på Sunnvollen hotell under en samling for Viken fylkesting. Eivind Børresen, Ragnhild Nordengen, Kjell Brobakken og Paul Henriksen representerte kulturvernforeningen ved tildelingen som ble gitt både med referanse til høy standard på arbeidet, samarbeidet med kulturvernmyndighetene og fordi bygningen skulle komme allmennheten til gode som kystledhytte.
Kjell Ole Brobakken, Eivind Børresen, Ragnhild Nordengen, Paul Henriksen og Cecilie Agnalt. Den siste var daværende leder av kulturutvalget i Viken
Paul Henriksen tildelt Hvaler kommunes kulturpris i 2023
Etter premieren i Brottet på forestillingen “Elleve for elleve” i juli 2023, ble Paul Henriksen overrasket med tildeling av Hvaler kommunes kulturpris. Prisen ble tildelt for et mangesidig arbeid med kultur og kulturrelasjoner både internasjonalt og ikke minst på Hvaler som mangeårig leder av kulturvernforeningen og dugnadsgjengen.
En meget overrasket Paul Henriksen ble tildelt kulturprisen i 2023 på scenen i Brottet amfi.
Kulturværste AS ble tildelt Hvaler kommunens kulturpris i 2024
Veldig hyggelig var det at trioen som står bak navnet Kulturværste AS fulgte opp med kommunens kulturpris i 2024. Dette som en meget fortjent pris til Hans-Petter Thøgersen, Svein Gundersen og Ole-Hermann Gudim Lundberg. Sammen har disse tre produsert forestillinger som på et engasjerende vis har fortalt et stort publikum om mange sider ved Hvalerhistorien. I tillegg har de bidratt til etableringen av Hvaler barne- og ungdomsteater Brottungær. Sist menikke minst har det de har skapt på mange vis vært en motor i utviklingen i det vi i dag kan kalle Brottet kystkultursenter,
