Siden dagens dugnad ligger tett opp til vår nasjonaldag, var det naturlig for Filurius rimsmed å “stjele” noe tekst og melodi fra herrene Bjørnstjerne Bjørnson og Rikard Nordraak. Syng gjerne med på hyllesten til mandagsdugnadene!

Ja vi elsker dugnadsmandag
Når den stiger frem
Furet værbitt møter kara
lykk’li drar de hjem
For i morgen vi skal bygge, 
service-hus så flott
andre skal til Brottet vandre
svinge kost med sort og grått
andre skal til Brottet vandre
svinge kost med sort og grått

Dugnadsmenn i hus og hytte
takk for innsats stor
Overalt i Brottet slottet 
ser vi at det gror
Aldri så vi kvinner gråte
De oss heier fram
Der vi drar med ladde driller 
og med kost og spann i hand
Der vi drar med ladde driller 
og med kost og spann i hand

Ja vi elsker mandags dugnad
når den stiger frem
Furet værbitt møter kara 
Fra de mange hjem,
Når Filurius deg kaller 
med sitt skaldekvad
Jeg av sted til Brottet iler
Jeg er med, ja for et lag
Jeg av sted til Brottet iler        
Jeg er med, ja for et lag

• 

• 

Vedlikehold er det også på plattingen foran Byssa strandkafé der de store renovasjonsbilene har kommet bort i treverket og revet dette i stykker. Jan Appelgren, Åsmund Vågslid, Tom Buskoven og Steinar Pettersen i full gang med å fjerne ødelagte bord.

På servicebygget går også arbeidet sin gode gang nå med forberedelser til å legge varmekabler før neste etappe er påfyll av betong.

• 

• 

Dette var også dagen da båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn var tilbake igjen for å fortsette på for en på “sjarmøretappen” i form av å legge dekket på båten. I sluttfasen er også Henrik, vår lærling, som jobber med den første av tre eker. I dag var han i gang med et utfordrende arbeid med å lage og tilpasse akterstevnen på denne klassiske robåten.

• 

• 

Paul Henriksen

Våren 2004 startet et spesielt arbeid i ett av de mange nedlagte stenbrudddene på Hvaler, nærmere betemt på Dypedal, Spjærøy der det i nærmere 100 år var uttak og bearbeiding av sten for et stort internasjonalt marked. Arbeidet i det nedlagte bruddet skulle få store og positive følger for kulturlivet og historisk formidling både på Hvaler, men også i regionen for øvrig.

I flere år hadde det nemlig vært et engasjement fra dem som på 90-tallet var aktive i arbeidet på kystmuseet om å knytte museumsområdet til sjøen. Kystmuseet på Nordgården kunne fortelle historien om småbrukeren, fruktdyrkeren og stenhoggerfamilien, men i begrenset grad utvide fortellingen til også å gjelde kystbefolkningens behov for båt både i næring, for sosialt liv og i kommunikasjonen mellom øyene. Sjøen og båten hører med andre ord med i fortellingen om kystens folk.

Straks etter årtusenskiftet åpnet det seg imidlertid en mulighet til å realisere drømmen om å knytte kystmuseet på Nordgården nærmere til sjøen. Bakgrunnen for dette var at Hvaler kommune, godt hjulpet av bl.a. pioneren Jan Arntzen, startet forhandlinger med arvingene etter dem som tidligere drev Fredrikstad Stenhuggeri AS om å gjennomføre et makeskifte. Dette innebar at Hvaler kommune bidro med erstatningstomter mot at arvingene overførte sitt eierskap til kommunen. I 2003 ble så avtalen om et slikt skifte inngått og planene for utviklingen av det rundt 13 mål sjønære området ved Skjelsbusundet gjennomført. I første fase besto dette i rydding av trær, busker, gamle kranrester, skinneganger og søppel. Dernest gjennom å rydde området for stenmasser der amfiet skulle vokse fram gjennom et omfattende dugnadsarbeid.

• 

• 

Våren 2005 var arbeidet med selve amfiet fortsatt i gang. Det som også var i gang var forberedelsene til den første oppsettingen i Brottet, musikkteateret  «Stenhogger’n».  Dette var et teaterstykke som forteller historien om stenindustriens første år på Hvaler preget av svenske stenhoggere. Dette var folk som fra begynnelsen av 1880-tallet innvandret både med stor kunnskap om granitt, men som også bar med seg en svært radikal ideologi som på mange vis bidro til å splitte øysamfunnet.

• 

• 

Helt fram til den første forestillingen hadde sin premiere 14. juli i 2005 var det det full dugnadsinnsats i Brottet (fra det svenske «Bröttet»), ja så intenst var arbeidet at det gikk på sikkerheten løs og der sikkerhetsansvarlig, Reidar Juul Reinertsen, truet med å måtte stenge anlegget og avlyse premieren. Det ble heldigvis avverget og premieren kunne gjennomføres med rundt 500 på tribunen der prominente gjester med Jens Stoltenberg i spissen raust delte ut det som ble de første takkfaste trampeklapp i en rekke av mange i Brottet amfi.

• 

• 

Dette betyr at vi i 2025 kan feire 20-års jubileum for den første forestillingen i Brottet amfi, et anlegg som skulle bli motoren i det som i dag er Brottet kystkultursenter.  Kanskje får vi da et gjensyn med stenhoggerne og deres familier, vi kan jo håpe…….. Visshet om dette får nok imidlertid først i løpet av høsten da samarbeidet i Brottet kultur vil ta sin beslutning

Paul Henriksen

I “dugnadsloven av 1884” som all dugnad i Brottet må følge er det en bestemmelse i § 13 b, 2. avsnitt har en bestemmelse som om at “Innkalling til dugnad nær opp til høgtid av religiøs eller verdslig karakter, skal gis en melodi som følger høgtida”. Siden dagens dugnad er tett på 1. mai, falt valget av melodi på “Internasjonalen”.

Opp alle Hvalers dugnadsgutter
Opp i som aldri sultet har
Nå kalles det til ny en samling
og jobbmenyen den er klar
For i morgen prisbelønte Rune
som kan alt om tank og rør
oss tale til om hva at gjøre
for alle menn med slikt gehør

Ref: For vi samles vest i Hvaler
Mandag vet vi hva vi får
Av vennskap, tull og tøys og arbeid
Det som er vår folkevår

Av menyen ellers jeg kan melde
ny sesong er snart på gang
Med vask og kost skal Brottet skinne
Vi bygger ny sesong med sang
Innsats god på lekeplass vil kreves
På vår båt og teine stor
Vi skape skal en glad arena
Ja for liten, far og mor

Refr.: For vi samles vest i Hvaler….

Filurius
Rimsmed

For øvrig var dette en dugnadsdag preget av rør i lange baner og av ulike typer. Dette var også dagen da vår gode støttespiller Rune Svennes, prisbelønt rørleggermester, for dagen dugnadsarbeider bisto oss med råd og veiledning for innplassering av vann og avløpsrør i det som skal bli det nye servicebygget.

• 

• 

I samme grøfter som vann og avløpsledningene skal gå, der legger vi nå også kabler for overvåkingskameraer for å hindre skadeverk slik vi opplevde i fjor

• 

• 

Vedlikeholdsarbeidet gikk også sin gode gang denne “rørete” dugnadsdagen. I Brottet ble gangveiene rundt selve amfiet trykkvasket for grønske fra de mange trærne rundt, mens Arbeidet med å erstatte ødelagte bord på akterdekket av Takaka (lekeplassen) ble sluttført. I Brottet Asbjørn Svendsby og Kåre Kæss. På Takaka Roy Heitmann. På sørveggen på båtbyggeriet fortsatte Eivind Børresen arbeidet med å gi sørveggen strøk nr. 2.

• 

• 

• 

Paul Henriksen

• 

• 

Til denne flotte aprildagen med strålende sol, men samtidig en liten skarp bris fra nord-nord-ost ble det Erik Byes legendariske og stemningsfylte vise “Hildringstimen” som ga inspirasjon og melodi til innkallingen.

I morgentimer er det godt å jobbe
men først en kaffekjeft for arbeid gitt
Du håper Kennet varme har i ovnen
da vind fra nord-nord-ost seg fast har bitt
Men morgenrødens sol gir håp for dagen
der gjøremål står tett i tett som trær
Du hilser hei til venner der de kommer
Og vet så vel at nok en dugnads dag er her.

Menyen klar for dagen er mangfoldig
I båtens hald skal kabler settes fast
På skuta barna trygges skal fra råte
og eka løftes ut til folk som last
På brua nye rekkverk skal monteres
Til service hus skal ramma bygges opp
Ja nettopp nå i denne morgen timen
Vi kjenner på en stemning som er  - helt på topp


Våren gir også grunnlag for opprydding, maling og rengjøring. Nå står en minnestund i Brottet for døren og snart kommer skuespillere og aktører for øvrig og skal ha sine prøver for sommerens oppsetting på "Elleve for elleve". Til alt som nå skal skje har vi det mål å ha Brottet amfi ryddig og nymalt, i alle fall der maling er nødvendig. I første omgang gjelder det sitteplassene lengst bak i amfiet. Trond Valen Engblad, Kåre Næss og Asbjørn Svendsby gikk i dag løs på det mangesidige arbeidet med denne oppgraderingen.

• 

• 

Fjorårets sesong i Brottet var på mange vis en gladsesong. Imidlertid ga denne perioden også flere negative opplevelser både med hærverk og tagging. I tillegg til at dette både gir grunnlag for frustrasjon og ekstraarbeid, så gir slike ting også økonomisk belastning. Men, for å komme dette uvesenet til livs, så investerer vi nå i kameraovervåking både ved inngangen til Brottet og i området for øvrig, totalt tre kameraer. En del av dette arbeidet gjør vi selv gjennom å strekke kabler innomhus og i bakken.

• 

• 

Arbeidet går ellers sin gang på servicebygget som nå gjøres klart for røropplegg og deretter støp av byggets såle. På bildene under blir tegninger gjennomgått for merking av plassering av toaletter, dusj og rom for vaskemaskin.

• 

• 

18 menn og en kvinne (Ellen)! stilte på dugnaden i dag. Det er bare å ta av seg hatten for en slik entusiasme som denne gjengen legger for dagen. Dette var også dagen da brua over ørretbekken fikk nytt rekkverk. Denne jobben sto Tom Buskoven og Jan Appelgren for, mens Steinar Pettersen fortsatt arbeidet med å reparere (sveise) skuffen på vår arbeidshest, gravemaskinen “Lille Gule”. I tillegg ble den siste av våre to eker “hevet på sjøen”, dette på en noe uortodoks måte. Ragnar Holte, Helge Olav Lilleheier, Kent Bjørge Johannessen og Åsmund Nilsen sto for sjøsettingen av den andre av to eker som tilbys gjester på kystledhyttene. Den første har trutna, den andre trenger nok noen dager før den finner seg til rette på sjøen.

• 

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Foredrag Amfigrotta 2024,

Gled dere til 10. april 2024 kl 18:

Utgravingen av «Lossen»
Under en orkanaktig storm julaften 1717 forliste fregatten «Lossen» i Stolen på Vesterøy. De to foredragsholderne vil fortelle hvordan leting i arkivene i København førte til funnet.
Du får høre om byggingen av «Lossen» og søsterskipet «Ørnen» på Isegran. Om ufred, trefninger og slag under Den store nordiske krig (1700-1721).
De forteller om funnene som ble gjort, om metoder for graving, fotoregistrering og oppmåling under vann. Sist, men ikke minst, «Lossen»-utgravingens betydning for norsk marinarkeologi.

Terje Olsen var fotograf under dykkerekspedisjon og vrakfunnet i 1963. Han var da ansett ved Norsk Maritimt museum (Sjøfartsmuseet). Har vært med på andre utgravinger og tokt langs kysten, og dykkerekspedisjon til det nordlige Svalbard
Ole Andreas Krogness var med på oppmåling under «Lossen»-utgravingene i Stolen på Vesterøy. Utdannet arkitekt og illustratør. Har også deltatt i andre utgravninger og tokt.

Turvandringer Hvaler kulturvernforening 2024:

P-plassen ved Kuvauen, 8. mai 2024 kl 18:

Tur fra Kuvauen til Stolen på Vesterøy, ca 5 km i litt kupert terreng.

Denne turen spenner fra 1700-tallet til vår egen tid, med hovedvekt på forliset av fregatten «Lossen» i Stolen på Vesterøy. Det skjedde julekvelden 1717, under en orkanaktig storm som tok tusenvis av liv i Europa.

Gunn Hedberg har studert historie, har jobbet som journalist og skrevet flere bøker, om tur og historie på Hvaler.

P-plassen ved Spjærøy kirke, 12. juni 2024 kl 18:

En turvandring i arnestedet for stenindustrien på Hvaler. Denne turen går fra Spjærøy kirke i Dypedal over til Sand, det viktigste området for stenhoggingen på Hvaler. Området i Amfigrotta er et monument over og minnested for denne viktige industrien på Hvaler.

Paul Henriksen er utdannet lærer, men har jobbet med mye annet, fra Kirkens Nødhjelp til ordfører i Hvaler kommune. Nå er han daglig leder for Hvaler Kulturvernforening.

Det er hevet over tvil at arbeidet som drives i regi av Hvaler kulturvernforening vekker interesse også utenfor vårt nære område. Dette har vi registrert spesielt de to siste årene, en utvikling som blir ytterligere forsterket i år. Hva er så stikkordene for denne økende interessen. I kortform kan dette sies å være knyttet til:

• Arbeidet med “Arnt Otto”, kopien av en losskøyte anno 1860
• Oppsettingene i Brottet og organiseringen av dette kulturelle arbeidet
• Frivillighetens innsats og bredde
• Tilknytningen til friluftsliv og friluftsaktiviteter (kystledhyttene, kyststien, brygga)

Hvem er det så som ønsker å komme på besøk? I fjor var det turlag, historielag, besøkende som del av guidene turer og Oslofjordens friluftsråds styre for å nevne noen. I tillegg var det flere barnehager og interesserte enkeltpersoner som meldte sin interesse. Hyggelig er det også at flere kommer igjen år for år.

Så langt i år har vi hatt besøk av foreningen “Historiske spel” og fått forespørsel om besøk og omvisninger fra Norsk kulturminnefond, Østfold historielag, Røyken historielag og Lier historielag. Slike besøk er selvsagt motiverende både fordi arbeidet blir lagt merke til samt at dette gir oss verdifulle kontakter vi kan lære av.

• 

• 

• 

Paul Henriksen

• 

• 

En dugnadsmandag i påskeuka, måtte jo ha en innkalling diktet på melodien til en gammel påske sang. Hva var vel mer passende da enn å velge salige Grundtvigs salme “Påskemorgen slukker sorgen” som grunntone. Syng gjerne med:

Dugnadsmandag er vår glansdag
Er vår glansdag til evig tid
Den er oss givet, like ved sivet
Like ved sivet fra ni til to
Dugnadsmandag er vår glansdag
Er vår glansdag til evig tid

Dugnadsmannen er oppstanden
alt når hanen sitt gol har gitt
krana skal sikres kablenes stiftes
jobben den venter på brygge lang
Dugnadsmannen er oppstanden
Er oppstanden i morgengry

Latter triller oss for binder
Det oss samler til evig tid
Dugnad forener, gleder og leder
Leder til arbeid og helse god
Uerstatt’li evig takknemlig
Hjem nå til fridager vel fortjent

Filurius, 
rimsmed

Flagget til topps for prosjekt “Stenhoggerminner”.

I tre år har dugnadsgjengen i Brottet jobbet med et prosjekt kalt “Stenhoggerminner”. Den første fasen var restaurering av de to gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden (1885 – 1980), bygninger som huser den gamle smia, maskinhuset for trykkluftbor og spiserommet til stenhoggerne.

Deretter fulgte et bokstavelig tungt arbeid med å reetablere tre kraner som i sin tid sto i området. I dag ble den siste av disse tre kranene ferdigstilt da bl.a. kranarmen ble montert i tillegg til å sikre krana med to stag festet i fjellet. I tillegg til dette har prosjektet bestått av oppmontering av flere informasjonstavler om stenindustrien.

• 

• 

• 

• 

Servicebygget

Vedlikehold på kystlekeplassen

Kystlekeplassen er et populært lekeområde både barn fra nabolaget og for barn som gjester kystledhyttene. Det er derfor viktig at vi holder fyret, skøyta og de andre elementene på plassen i orden og godt sikret. På bildene under er Kåre Næss i gang med å feste pappen på tårnet av fyret, mens Roy Heitmann erstatter morkne bord på skøyta Takaka.

• 

• 

Vedlikehold også i Byssa strandkafé

• 

• 

Paul Henriksen

Overskriften kunne vært enda lengre for å beskrive seminaret som lørdag og søndag (16.-17.03.) ble arrangert på Scandic City Hotell i regi av den landsomfattende organisasjonen “Norske historiske spel”, en sammenslutning med medlemmer fra over 50 norske lokalsamfunn, herunder Brottet kultur på Hvaler. For de som ikke er kjent med “Brottet kultur”, så er det et trepartssamarbeid mellom Hvaler kulturvernforening, Kulturværste AS og Hvaler barne- og ungdomsteater Brottungær. Fra Brottet kultur deltok i tillegg til Hans Petter Thøgersen “Thøger” (som er styremedlem i Norske historiske spel), Kari Bjørke (Brottungær), Else Marie Hansen (ansvarlig inspisient og rekvisitter) og undertegnede som leder av styret for samarbeidet.

• 

• 

Det var et mangesidig program vi i dag ble stilt overfor på City; alt fra den økonomiske og praktiske rammene slike lokale spill stilles overfor ( Åslaug Sem-Jacobsen – Stortingets familie- og kulturkomite), frivillighetens helt sentrale rolle og ikke minst den ressurs lokale spill, som det vi kan presentere i Brottet, er for utviklingen av lokalt reiseliv. Det siste aspektet flott presentert av Fredrikstads tidligere reiselivssjef Ann-Jorid Pedersen, nå (Mimir) som rådgiver innen opplevelsesdesign. Fra Fredrikstads frodige revyliv, kunne Pål Nilsen i “Fredrikstad-guttane”, på en svært humoristisk, men samtidig realistisk måte, fortelle om fallgruvene et entusiastisk miljø kan gå i.

I en slik setting kommer en rekke problemstillinger opp, ikke minst den reduserte støtten kulturområdet må forholdde seg til i en “dyrtid”, omfordelinger til bla. forsvar og sikkerhet og i fraværet av å være et lovbeskyttet område som skole og eldreomsorg. Andre problemstillinger som ble reist var fraværet av museenes engasjement i forhold til lokale historiske spel, mao helt parallelt til det vi opplever fra Østfoldmuseenes side.

• 

• 

• 

Som avslutning på lørdagens seanse var det en glede å ta med seminardeltagerne til Hvaler, kommunen som har “Flest soldager uansett vært” som del av logoen. Selv om dagen langt fra var solfylt, ble det like fullt en svært hyggelig dag i Brottet der undertegnede kunne informere både om det gode samarbeidet med Hvaler kommune, utviklingen av området i dag kalt Brottet kystkultursenter, fortelle om dugnadsgjengens innsats, byggingen av losskøyta “Arnt Otto” og sist, men ikke minst å vise spel-folket stoltheten Brottet amfi der leder av “Norske historiske spel” Laila Skaret markerte takk for omvisningen gjennom å fremføre stev i lett snøvær.

• 

• 

• 

Takk til foreningen “Norske historiske spel”, takk til Thøger for hans uutslettelige arbeid for lokale historiske spill – takk for det å kunne være med i et slikt nasjonalt fellesskap av historisk formidling der frivilligheten er helt sentral.

Paul Henriksen

Som kjent startet kulturvernforeningen i januar en foredragsrekke der vi gjennom fire onsdager har historiske foredrag i Amfigrotta. I kveld gikk det tredje i rekken av stabelen med Hvalerskøyta i fokus. Kveldens foredrag med båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn samlet godt over 30 tilhørere først gjennom en introduksjon i Båtbyggeriet dernest med et utfyllende foredrag i Amfigrotta.

Veldig hyggelig er det å se at så mange følger med på denne foredragsrekken som vil ha sin foreløpige avslutning for denne våren med foredraget den 10. april der utgravningene etter fregatten Lossens forlis juleaften i 1717 er tema.

• 

• 

• 

• 

Dagen i dag har eller også vært fylt med temaet båt og brygger. Allerede i dag tidlig gjennom et møte med havnedirektør Tore Lundestad og Knut Sørensen. Borg Havn er en viktig samarbeidspartner for kulturvernforeningen både fordi Borg Havn er overordnet havnemyndighet på Hvaler og fordi Borg Havn både har, og er innstilt på videre, å støtte virksomheten i havnedelen av Brottet kystkultursenter. De siste årene har BH både støttet arbeidet med hvalerskøyta “Arnt Otto” og gjennom arbeidet med å få på plass en dykdalb (fortøyningsfeste bl.a. for MS Hvaler).

En annen god samarbeidspartner for kulturvernforeningen er Skjærgårdstjenesten ved Bård Vikerheim, Steinar Andreassen og Frode Lund. I dag var de på plass igjen ved Nordgårdsbrygga for å bistå, denne gangen med å få på land en del av flytebrygga til sjøspeiderne. Denne skal nå få en ny pontong montert som erstatning for en ødelagt, for deretter å bli forlenget. Dette for å øke kapasiteten slik at også ekene i bruk for gjester på kystledhyttene får en bedre fortøyningsplass.

• 

• 

Paul Henriksen

FOREDRAG OM ERFARINGENE MED BYGGINGEN AV HVALERSKØYTA “ARNT OTTO”

• 

• 

• 

Som mange vil være kjent med har Hvaler kulturvernforening satt i gang en serie med foredrag der allerede to er gjennomført i januar og februar. Nå inviterer vi til en ny spennende seanse der erfaringene så langt med byggingen av hvalerskøyta “Arnt Otto” skal presenteres, først ved en kort orientering i båtbyggeriet, deretter i foredrags form i Amfigrotta .

Tid og sted: Båtbyggerriet/Amfigrotta ved Brottet: Onsdag 13. mars kl 18:00.

Dette er historien om en båttype som har tjent vår del av kysten både som losbåt, i fiske og som fraktefartøy, men der mye av kunnskapen om byggeteknikken ble borte med de gamle båtbyggerne. Hva har så dagens båtbyggere Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander “tatt tilbake” av kunnskap gjennom byggeprosessen. Dette vil de selv sette ord på førstkommende onsdag.

Hjertelig velkommen: Medlemmer i Hkvf kr 50,-. Ikke-medlemmer kr 100,-

Paul Henriksen