Utdannet lærer med yrkespraksis fra den videregående skolen. Senere ansatt i kommunikasjonsavdelingen i Kirkens Nødhjelp. Ordfører i Hvaler 2003 - 2007 og senere folkehelsekoordinator i samme kommune. Leder av Hvaler kunstforening 2006 - 2009. Leder av Hvaler kulturvernforening i 2010 - d.d. Styremedlem i Oslofjordens friluftsråd fra 2015
Temmelig nøyaktig for 6 måneder siden skulle kulturvernforeningen avholdt sitt 49. årsmøte. Nedstengningen av Norge 12. mars i år satte imidlertid en stopper for det. Mange organisasjoner, herunder kulturvernforeningen, har dermed måttet utsette behandling og vedtak av årsmeldinger, regnskap og valg.
Vi er derfor glade for å kunne avvikle vårt årsmøte nå, og med det kunne inngi opplysninger nettopp om årsmelding, årsregnskap og navn på styremedlemmer til myndigheter og samarbeidspartnere.
I tillegg til at Paul Henriksen fikk fornyet tillit som leder, så består det nye styret av følgende: Anne Lise Eriksen (gjenvalg), Kjell Ole Brobakken (gjenvalg), Gunn Hedberg ( ikke på valg), Anne-Lill Adamsen Reff (vara ny), Ellen Enger (ny) og Heidi Opsahl Olsen (gjenvalg)
En hver stokk-lengde på plass, er en seier når vi snakker om lange lengder på taket. I dag kom den første lengden med 12 neter “spikerslag” på plass. Kommende mandag ytterligere lengder da vi har leid inn lift for å få disse tunge stokkene opp på “trevet”. Fem i lengden på hver side skal gi grunnlag for videre arbeid med taket vi håper å få på plass i løpet av de kommende ukene.
Kiosken er også gjenstand for en svært viktig endring. Her tas de store tunge lemmene ned og erstattes med lemmer på skinner samtidig som lukene-åpningene blir mindre. Dette i sum gir et penere bygg, mer plass innvendig for de som skal forestå salget, og langt mer publikumsvennlige løsninger.
“Avdelingen for stensetting” , består av Tom Buskoven, Erling Olsen og Jan Arntzen. Her skal riktige stener finnes, tilpasses og legges vel til rette for publikum, et nøyaktig og tidkrevende arbeid for å få dette både estetisk og funksjonelt for publikum.
MUSEUMSBROTTET
Brottet er etter hvert et godt innarbeidet navn, mindre kjent er Museumsbrottet vis a vis Brottet amfi. Her ligger det mange oppfatter som en stenrøys, og som vel også er det, men like fullt et klart minne om en tid da det var full aktivitet både inne i denne stenhaugen og i området rundt. Mens Brottet, avledet av det svenske ordet “bröttet”, kan fremvise teater og musikkopplevelser, så skal Museumsbrottet utvikles som kulturminne. Så langt er vi ikke så langt kommen, men allerede er det satt opp en modell av et hoggeskur her for å vise et eksempel på hva stenhoggerne hadde av skjerm mot vær og vind. 6 – 7 slike skur var det på det meste i området her på Dypedal. Skurene var reist av materialer fra den nedlagte virksomheten i Onsøy og fra skogen ved Dypedal. Tak og vegger var laget av uthamrede blikkplater fra gamle asfalttønner!
Planen videre for dette kulturmiljøet, er å få på plass en kran (ligger i dag på Papper og venter på å bli fraktet til Dypedal) samt videre utvikling av “jernbanen” med skinner og vogner for frakt av sten. Dette arbeidet er en del av prosjektet kalt “Stenhoggerminner” som også innbefatter istandsetting av smia og maskinhuset (kompressorhuset) med utstyr.
De mange “små steg” skaper etter hvert en stor “Å”!
Som beskrevet tidligere så vekker kulturvernforeningens arbeid med å bygge en replika av en losskøyte av typen Hvalerskøyte anno 1880 stor interesse både i fagmiljøet lokalt og nasjonalt. Dette ersvært hyggelig og ikke minst stimulerende da prosjektet tiltrekker seg sterk fagkompetanse både på bygging av selve båten og på arbeidet med seil og rigg.
Med båthuset under tak senere i høst, vil arbeidet med selve skøyta ta til.
Informasjon til publikum, barn og unge og til de som støtter oss, er et prioritert område. Arbeidet hviler ikke minst på bevisstheten om å dokumentere arbeidets mange sider både skriftlig, i form av bilder/video og gjennom digitale løsninger. Dette med tanke på å samle kunnskap om en skøytetype som inspirerte mange, bl.a. Colin Archer, og for å sikre kunnskapen for kommende generasjoner. Selv om vi er tidlig i prosessen, så er det allerede nå luftet tanker om at dette dokumentasjonsarbeidet kan resultere i en bok det være seg i pair som i digital utgave. Målsettingen må uansett være å skape en “bok” som både er viktig for fagmiljøene og som vil være til nytte og glede også for de av oss med en mer generell interesse for kystens liv, kultur og historie.
Seilmaker Marius Borg-Heggedal i Norsk Håndverksinstitutt
Når vi snakker om det å bygge en replika av en gammel Hvalerskøyte så tenker de fleste av oss først og fremst på selve båten. To viktige forhold er imidlertid også viktig her, nemlig rigg og seil. Derfor var det gledelig at det også var to seilmakere med på seminaret nevnt over, Mette Bråthe (Isegran) og Marius Borg-Heggedal fra Norsk Håndverksinstitutt. Sist nevnte skriver i sin blogg under bla. følgende om prosjektet i regi av Hvaler Kulturvernforening: Prosessen her er meget interessant, der båtbygger, smed, rigger og seilmaker jobber tett fra prosjekt start til slutt. Målet er å bruke datidens teknikker og materialer i alle prosesser.
Friluftsliv, kultur, kulturminnevern og formidling er noen av de ordene som går igjen i kulturvernforeningens årsmelding
Grunnet corona-pandemien og nedstenging av Norge i mars var det mange organisasjoner som måtte avlyse og utsette avviklingen av årsmøtet, så også Hvaler Kulturvernforening.
For å følge våre egne vedtekter og etterleve det myndighetene krever av oss, så har vi tidligere sendt ut innkalling til årsmøte førstkommende tirsdag (29.09.) kl 18:00 i Amfigrotta.
Etter årsmøtet vil undertegnede ta forsamlingen med på en bildebelagt rundtur på de mang større og mindre prosjektområdene som kulturvernforeningens folk er engasjert i.
Her kommer derfor en ny oppfordring – bli med oss på årsmøtet. Vi trenger å få med oss synspunkter fra medlemmene.
Fritt etter Bør Børsons honør-sang til kjøttkaka, så kunne vi i dag synge følgende som “bordvers” da dugnadsgjengen på 17 mann satte til livs sesongens restlager av pølser: Pølser er en prima rett, den som er mager , blir rund og fager. Pølser styrker kropp og vett. Ja, pølser er toppen rett og slett
Tid til en pølse eller to, en kaffekopp og en hyggelig prat, er viktige ingredienser på en dugnad der vi også nådde et nytt “tak”. På det nye båthuset kom i dag den femte og siste takstolen på plass. Nå ser vi virkelig hvilket flott bygg dette blir, bygget på “gammelt vis” med Andreas Pagander som leder.
Ikke bare er det nybygg det jobbes på. I dag startet også oppgradering av “kiosken”, Brottets serveringssted. I flere år har det vært et ønske å få bygget om lukene (se bildet til venstre) der store lemmer både er tunge å få løftet og der det har vært en viss fare for at disse skulle ramle ned og i verste fall skade folk. Nå skal de gamle lemmene skiftes ut med skinnegående lemmer, et langt bedre system både for serveringspersonalet og for publikum. I tillegg skal lukene suppleres med markiser både som skjerm mot sol og på dager med regn.
Gravemaskinen som fikk et nytt liv
For rundt 10 år siden kjøpte kulturvernforeningen den gamle gravemaskinen til Hvaler menighet for kr 50.000,-, et maskin som gjennom flere ti-år hadde sin jobb på gravlundene. Menigheten trengte ny maskin, vi trengte en som kunne grave for vannledninger, strømkabler, hente tunge stener og løfte materialer og annet tungt gods. Bare i dag så vi med all mulig tydelighet hvilken investering, og ikke minst innsparing, denne maskinen har gitt oss gjennom løft både av tunge bærende elementer til taket på båthuset og av sten til tribunen i Brottet, alt lagt profesjonelt til rette av Ragnar Holte som fører. Maskinen har vi tjent inn mange ganger, en trofast og lønnsom sliter for Hvaler Kulturvernforening.
Arbeidet med restaurering av de gamle driftsbygningene (smie og kompressorhus) fra stenhoggerperioden, er nå i full gang både med taket (Steinar Pettersen og Jan Appelgren) og med vinduene , noen av dem fra 1800-tallet (Eivind Børresen). Det som er spennende i dette arbeidet er at erfaringen vi høstet under arbeidet med gamle Brekke skole, nå kommer disse verneverdige bygningene til gode.
Det var en stor dugnadsgjeng med bred erfaringsbakgrunn FBs Geir Løvli møtte i Brottet i dag, her foran det nye båthuset som er under oppføring. Første rekke fra venstre: Erling Olsen, Ole Christian Bärnholdt, Trond Engblad, Asbjørn Svendsby, Kåre Næss, Kennet Baarstad, Andreas Pagander (Maritime Center), Ragnar Holte, Svein Gretland, Johnny Gjerdsbakk, Tom, Buskoven, Jan Appelgren, Steinar Pettersen, Jan Arntzen, Thor-Ivar Olsen og Paul Henriksen. Eivind Børresen var ikke tilstede da bildet ble tatt.
14 år har gått mellom disse to bildene. På bildet til venstre restaureres deler av den gamle smia. I den forbindelse rev vi det gamle kull-lageret som var svært forkomment. Som erstatning ble det bygget et lager mellom de to bygningene. Nå river vi (Paul H på bildet til høyre) dette for å tilbakeføre bygningsmassen. Det betyr at det “gamle” kull-lageret igjen kommer på plass
Jounalist Geir Løvli fikk møte hele bredden i det arbeidet som nå pågår i Brottet og området rundt. Her med avslutningen på “teknisk tårn” (Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Engblad). Gled dere lys og lydarbeidere.
Restaureringsarbeid i Brottet amfi. Her Erling Olsen, Ragnar Holte og Tom Buskoven
Nye takstoler kom på plass i dag under ledelse av Andreas Pagander
Mange er det som har fattet interesse for kulturvernforeningens nye prosjekt “Hvalerskøyta”. Samtidig er det også mange som spør om dette kan gjøres uten faglig støtte utenfra. Svare er enkelt å gi: Dette er helt klart et prosjekt der frivilligheten må samarbeide tett med de personer og miljøet som har kompetanse på trebåter og bygging av slike. Som et eksempel på det er målsettingsseminaret som i dag ble holdt i Amfigrotta. Her hadde ni fagpersoner satte hverandre stevne for å målsette det som skal bli losskøyta “Arnt Otto”, dette med utgangspunkt i en modell som var med på fiskeriutstillingen i Bergen i 188o!
Den over 150 år gamle modellen av en Hvalerskøyte (losskøyte), utlånt fra Marinemuseet i Horten, danner utgangspunkt for skøyta som skal bygges i båthuset ved BrottetDeltagerne på dagens seminar fra venstre: Thor Ivar Olsen (Hvaler Kulturvernforening), Marius Borg (seilmaker), Erlen Arntzen Dale (Maritime Center), Morten Skadsem (tidligere leder av Kystmuseet), Gunnar Eldjarn (Tromsø Museum), Jon Bojer Godal ( forfatter, ekspert på tradisjonshåndverk både på bygg og båter), Andreas Pagander (Maritime Center), Mette Mette Bråthe (Seilmaker) og Knut Sørensen (Maritime Center(Borg Havn)
Sentrale personer i arbeidet med den nye Hvalerskøyta; Gunnar Eldjarn, Jon Bojer Godal og Andreas Pagander. De to førstnevnte har bl.a. samarbeidet om fire bøker “Nordlandsbåten og Åfjordbåten og er av de fremste ekspertene i landet på tradisjonsbåter. Andreas Pagander , (lengst til høyre) er byggeleder på båthuset og vil fortsette i denne funksjonen når arbeidet på skøyta starter opp senere i år.
Dagnes mange gjøremål ute i anlegget
Antallet dugnadsarbeidere er nå så vidt god, at vi i dag hadde arbeid på fire områder; på båthuset der arbeidet med ytterkledningen nå startet opp, innsetting av vinduer i teknisk tårn, videre arbeid på taket av maskinhuset og i restaurering av deler av sitteplassene i Brottet, . Jeg lar for øvrig bildene tale for seg
Tak sto i fokus på dugnaden den siste dagen i august da den første takstolen kom på plass på båthuset. I tillegg startet vi i dag på et nytt prosjekt, nemlig å sette i stand de gamle bygningene fra stenhoggerperioden. Dette er et restaureringsprosjekt som støttes økonomisk både av fylkeskonservatoren i Viken og av Norsk Kulturminnefond.
I dag ble taksten tatt ned fra en av sidene på maskinhuset. Gledelig var det å se at vi ikke trenger å skifte hele taket. Det er nok å utbedre skader, sikre med papp og justere noen av lektene for å plassere stenen riktig.
Steinar Pettersen og Jan Appelgren i gang med taket på maskinhuset
Steinar Pettersen kan slå fast at taket er langt bedre enn fryktet
Med presisjon og mannekraft kom den første takstolen på plass
Det ny båthuser ruver i området ved Brottet
Det dreide seg imidlertid ikke bare om tak på dagens dugnad. Det vi kaller teknisk tårn, eller senter for lyd og lys, fikk i dag en skyvbar lem i front som sikres med lås da dette tårnet i perioder vil romme verdifullt utstyr.
Kåre Næss, Ole Christian Bärnholdt, Asbjørn Svendsby og Trond Engblad kan fornøyd slå fast at luke-lemmen gled på plass.
Informasjons- og formidlingsarbeid om Hvalers og kystens liv og historie er et prioritert område for Hvaler Kulturvernforening. Om vi i tillegg også kan knytte dette til friluftsaktiviteter er det en klar bonus for arbeidet.
Sammen med fagfolk og gode samarbeidspartnere håper vi å komme i mål med tre slike prosjekter på henholdsvis Akerøya, i Kuvauen og på Rødshuet i løpet av høsten
I bunnen for dette arbeidet ligger bevilgninger fra Hvaler kommune, bevilgninger som vi har valgt å knytte til følgende:
Informasjonstavle om forfatteren Johan Borgens liv og forfatterskap på Hvaler . Dette i samarbeid med Jørn Enger, tidligere distriktssjef i NRK Østfold. Både Oslofjordens Friluftsråd og Hvaler kommune har godkjent og applaudert tiltaket
Johan Borgen
Huset på Akerøya
Forfatteren Johan Borgen, her med en nysgjerrig sau, bodde med familien flere sommere på Akerøya og skrev deler av “Lillelord” her ute.
2. Nye informasjonstavler knyttet til StenKunst Hvaler på Rødshuet Dette er et samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og Hvaler Kunstforening.
I et av Hvalers største stenbrudd, Rødshuet på Kirkøy, etablert i 1899, ble det rundt 100 år senere etablert en meget spennende internasjonal “park” med fem stenskulpturer kalt StenKunstHvaler. Det var ildsjeler i Hvaler Kunstforening og Hvaler Rotary som sto bak prosjektet
I forbindelse med etableringen av StenKunstHvaler i 2005 ble det laget informasjonstavler om det enkelte kunstverk, og prosjektet som et monument over stenhoggerperioden på Hvaler fra ca 1880 til 1980. Målsettingen med vårt prosjekt nå er å få på plass nye informasjonstavler.
3. Informasjonstavler og stimerking fra Kuvauen over fjellet til Stolen der fregatten Lossen forliste julaften i 1717.
Kuvauen, en perle på Vesterøy med en mangesidig historie å fortelle
Fra idylliske Kuvauen er vi nå i gang med å legge en informasjons- og kyststitrase over fjellet til området kalt Stolen der fregatten Lossen gikk ned julaften i 1717 under et forferdelig uvær. Historien om Lossen ble så endelig brettet ut på 60-tallet da marinarkeologer fant deler av vraket i området ved Stolen, og sikret gjenstandene som i dag befinner seg i Maritimt Museum i Oslo.
I tillegg til historien om Lossen, vil denne kyststitraseen også fortelle turgåere om den gamle stenindustrien og floraen i området.
Arbeidet med dette prosjektet er godkjent av styret for nasjonalparken og gjøres i et samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og Papperhavn Velforening v/Gunn Hedberg.
Med 27 grader og stillestående luft ble det mer utfordrende enn vanlig på dagens dugnad, en dag med til dels tunge løft. Dette til tross var det også i dag god fremdrift på alle arbeidsområdene det være seg på båthuset, på teknisk tårn, og i form av en skikkelig rydde- og kastejobb i verkstedet.
Tunge løft når to nye tverrgående sviller har kommet på plass på båthuset der Hvalerskøyta skal bygges. Det er verdt å merke seg er at spiker og skruer ikke blir brukt på denne delen av bygget
Trond Engblad, Asbjørn Svendsby og Kåre Næss i gang med å sluttføre arbeidet på teknisk tårn. Nytt lager og ny skyvbar luke er snart på plassRydde og kaste er ikke alltid et prioritert område , men i dag tok Jan Appelgren, Steinar Pettersen og Kennet Baarstad grep i verkstedet, et arbeid som vil fortsette på mandag.