Dugnadsgjengen  «i Brottet» startet 2017 som den avsluttet 2016, med full innsats. Det som imidlertid preget kvelden i tillegg til innsatsen, var et svært vått og surt vær.

Det som sto på kjøreplanen i kveld var  sikring av hummertena i tråd med regelverket for lekeplasser. Saken er den at slik denne store hummertena i sin tid ble laget, med store åpninger mellom bordgangene (bildet til venstre), så ville denne ikke kunne godkjennes for lek. Dette synes vil alle er synd fordi en hummertene med minimale åpninger minster noe av sin form, men slik er det, reglene må følges. For barna som skal leke inne i tena, blir dette uansett et spennende sted å klatre og snurre rundt. Informasjon om bruken av en «ekte» tene, vil bli montert på utsiden.

Fremmøte på en slik «standard» dugnadskveld ligger på 8 – 10 mann. Dette gir som regel muligheter for fordeling på to eller flere lag. I kveld tilsa oppmøtet og oppgavene to lag hvor av det ene jobbet på tena, det andre på den nye sjøbua der ny dør og kantbord ble montert opp.

Når våren smyger seg innpå og værgudene viser seg fra en annen side enn på kveldens samling, vil dette garantert bli et attraktivt område både for folk på kystledhyttene, for dagsturister som vil fiske og slappe av, for lokalbefolkningen på sin daglige tur og forhåpentligvis også for ansatte og beboere på Dypedalsåsen.  Med tilrettelagt vei fra aldershjemmet og ned i Museumshavna ved Brottet, vil det dugnadsgjengen nå legger til rette for, både kunne tiltrekke barn og unge, men også bli et attraktivt område for våre eldste naboer.

Paul Henriksen

Høsten 2014 kom jeg i kontakt med velforeningen på Siljeholmen der to ildsjeler, Lillian Bekkerud og Jan Oscar Svae, hadde gjort et flott arbeid gjennom å samle historien til et av de første områdene som ble hyttifisert på Hvaler. Heftet «Siljeholmens historie i ord og bilder» er et stykke Hvaler-historie av stor betydning langt ut over de 95 familiene som i dag er representert med hytter på «holmen». I desember 2014 ble dette heftet presentert på vår hjemmeside.

Grunnen til at vi på nytt forteller om dette viktige kulturhistoriske arbeidet, er at deler av presentasjonen har falt ut av «arkivet» grunnet tekniske forhold. Begrunnelse nummer to, og kanskje den viktigste, er at dette er et dokument som forteller om en holme der en fast bosetting fra midten av 1860-tallet , etter hvert tar imot badegjester til losji for så igjen å gi støtet til en større etablering av hytter.

Mens historien om etablering av hytter og badegjestenes liv på østre  Hvaler  fra slutten av 1800-tallet i stor grad gir oss bildet av rikfolks ferieliv, er fortellingen om hyttefolket på Siljeholmen først og fremst arbeiderklassens historie. Siljeholmens historie er historien om stenhoggerne som brukte ruffen (mannskapsdelen) på seilskuta Gustav til spisebrakke for så å bygge denne inn i ny og senere ombygd hytte. Dette er også historien om enkelt teltliv og om arbeidere bl.a. på Torp bruk og Seut Mekaniske verksted som fraktet materialer ut på pram, i robåt og snekke for å sette opp det som skulle bli første generasjon hytter, hytter som senere har gått i arv og blitt utvidet.

En tredje og viktig grunn til å fortelle om det historiske arbeidet i regi av Siljeholmen vel, er at det i 2017 er 40 år siden Hvaler hytteforening ble stiftet (1977). I den forbindelse vil kulturvernforeningen sette fokus på hyttehistorien både på hjemmesiden og på bygdedagen den 3. juni.

I dette fokuset på hyttehistorien og hyttefolkets betydning både kulturelt, økonomisk og i forhold til den samferdselsmessige utviklingen, håper vi på hjelp både fra hyttefolket selv og fra andre. Dokumenter som det velforeningen på Siljeholmen har laget er selvsagt svært viktig, men også tilgang til bilder, dokumenter og enkelthistorier er vi interessert i . Så, om du har noe du vil fortelle fra vår snart 150 år lange hytte- og friluftslivshistorie, ta kontakt. Send gjerne tips, bilder eller din historie til paulh@online.no

Paul Henriksen

Hvert år siden vi startet opp med egen facebook- og hjemmeside  har vi registrert økende interesse for det vi har presentert. En aktiv markedsføring via disse kanalene har derfor blitt en viktig side ved arbeidet både for å fortelle om den daglige aktiviteten i Hvaler kulturvernforening, men ikke minst for å gi kunnskap om kystens liv og historie.

Selv om vi er stolt av det vi har fått til så langt på området markedsføring og informasjon, har vi siste året avdekket  svakheter ved dagens system i forhold til at bilder og lenker har falt ut. Dette har ført til at vi har satt i gang et arbeid for å fornye hjemmesiden både med tanke på alle de som søker informasjon og gjennom å forbedre verktøyet for oss som produserer stoff til siden. Ikke minst ønsker vi at hjemmesiden skal fremstå som et «arkiv» for alle dem som søker kunnskap om Hvalers kultur og historie.

Fram til vi kan presentere den nye siden har vi imidlertid rekonstruert «dagens side» i form av å føre lenker og bilder tilbake. Dette betyr at de som har etterlyst filmen om stenhoggerne på Dypedal (NRK 1967)  , Arne Martin Klausens artikkel «Løper’n er dyp», «Eventyret om Brekke gamle skole» og mye annet, nå kan finne dette både under fanen «Historien om Hvaler» og «Lenker til historien» https://hvalerkulturvernforening.wordpress.com/historiske-blikk/

Da ønsker vi et godt dypdykk i historien og velkommen  til en ny og oppdatert hjemmeside når den er klar om noen uker.

Pau Henriksen

Innbundet i skinn  kunne boka over vært hvilken som helst gammel og erværdig bok. For de av oss som er interessert i historien om Norge og utviklingen av norske lokalsamfunn, er denne av spesiell betydning da den inneholder protokollene fra de første formannskap (herredstyre) på Hvaler fra 1837 til 1895. Sirlig er det ført protokoller for forhandlingene år for år. Toppen 2 – 3 sider for hvert år.  I perspektiv litt av en endring fram til dagens saksmengde både i papirform og digitalt.

Fram til formannskapsloven ble vedtatt den 14. januar i 1837, m.a.o. for temmelig nøyaktig 180 år siden, var det amtmann og fogd som styrte norske bygder sammen med presten. Etter vedtak av formannskapsloven var det de valgte representanter som skulle ta de fleste avgjørelsene lokalt og med det reduserte amtet og statens innflytelse på lokale saker. Loven av 1837 innevarsler derfor et viktig skille i forvaltningen av norske lokalsamfunn selv om der fortsatt var de godt bemidlede og presten som hadde den dominerende innflytelse i bygda.

Selv om loven trådte i kraft i januar 1837, skulle det gå nå nærmere et år før det første formannskapsmøtet ble avholdt og  sogneprest Christian Ulrik Ditlef Foltmar ble valgt til herredets første ordfører. Protokollen, som fortsatt befinner seg på rådhuset på Skjærhalden, forteller at datoen for det første møtet var 4. desember 1837. Årsaken til at møtet først ble holdt så vidt sent på året, var at to av de valgte var til sjøs og kunne ikke møte tidligere. I tillegg til Foltmar ble følgende valgt til formannskap: Peder Fabian Holst (varaordfører), Lars Asbjørnsen Gjuerød og John Legassic Goddchild (regnskapsfører). Alle velstående borgere bosatt på Kirkeøy (kilde: Protokollen og Inger Jensen, Havet var leveveien).

For å ta et langt sprang til dagens debatt om kommunestruktur, kan det være interessant å se på utviklingen i antallet kommuner nettopp fra året 1837 da Hvaler fikk sitt første formannskap (øverste organ) sammen med 391 andre kommuner i Norge.

Utviklingen i antall kommuner i Norge
År      Antall        Kommentar
1837- 392           Formannskapslovene ble innført
1930- 747           Maksimalt antall kommuner
1957- 744
1967- 454           Etter at Schei-komiteens anbefalinger var gjennomført
1974- 443
1978- 454
1994- 435
2002- 434           Re og Våle blir slått sammen
2005- 433           Bodø og Skjerstad blir slått sammen
2006- 431            Vindafjord og Ølen blir slått sammen, Aure og Tustna blir slått sammen
2008- 430           Kristiansund og Frei blir slått sammen
2012- 429            Inderøy og Mosvik blir slått sammen
2013- 428            Harstad og Bjarkøy blir slått sammen
2017- 426             Sandefjord, Andebu og Stokke blir slått sammen som første nye   kommune i den pågående kommunereformen.

Kilde: Kommunal rapport

Paul Henriksen

Det var alt annet enn idyll da fregatten Lossen møtte sin skjebne utenfor Stolen på Vesterøy julaften 1717.

Selv om det kun er en uke siden julaften 2016, er det all mulig grunn til allerede nå å feste blikket på julaften 2017. Da er det nemlig nøyaktig 300 år siden det dramatiske forliset  til fregatten Lossen som gikk på grunn og sank utenfor Stolen på Vesterøy julaften i 1717. Av et mannskap på 109, omkom 55. I årene 1967, 1968 og 1974 ble vraket av Lossen gravd ut, et pionerarbeid i norsk marinearkeologi med registrering av rundt 4500 gjenstander. Lossen .

Denne dramatiske hendelsen er omtalt en rekke ganger, men området der Lossen gikk ned har aldri blitt markert. Både Lossen som skip, skipets rolle i den store nordiske krigen og de dramatiske hendelsene knyttet til selve forliset bør synliggjøres gjennom  en informasjonstavle i området ved Stolen. Store kostnader er det ikke knyttet til en slik tavle. Det handler kun om å få jobben gjort. Ideen skal i alle fall legges fram for foreningens styre, så får vi se hva grunneier og nasjonalparkens styre sier til en slik tanke. Grunnen bør være gode for at en slik informasjons- og minnetavle blir montert opp før julen 2017 ringes inn.

Paul Henriksen

Med en bildeserie tatt på Ingerholmen nord i Asmaløysundet rundt 1930, setter vi punktum for kulturvernforeningens blogg i 2016. Bildene viser kua til Marie Kviberg som skal til oksen på Storengkilen, Spjærøy. Et kulturhistorisk minne fra den gang det var fast bosetting på Ingerholmen og to eker måtte føyes sammen for stabil overfart og videreføring av «slekten».

Vi ses i 2017!

Paul Henriksen

Kanskje et underlig spørsmål å stille dagen før vi skal skifte fra 2016 til 2017, men hvorfor ikke allerede nå planlegge leie av Amfigrotta (ved Brottet) for feiringen neste år eller  avslutningen med kolleger til sommeren, den forestående konfirmasjonen, bryllupet, barnedåpen eller det hyggelige treffet med venner som dere har snakket om lenge?

I Amfigrotta kan vi dekke for inntil 60 personer. Ta kontakt for leie enten på mail til : paulh@online.no eller på 41463771. Leiepriser fra 1.1.2017:
Pris pr dag : Mandag til torsdag kr 1500,-
Fredag, lørdag og søndag:
1 dag kr 2.500,-
2 dager kr 3.000,- …
3 dager kr 3.500,-

Vask er inkludert i prisen.

Ønsker du å leie Brottet amfi for eksempel for vielse eller annet arrangement, avtales dette spesielt.

 Så langt har vi hatt fire vielser i Brottet amfi

Vi utbedrer Amfigrotta i 2017

Dugnadsgjengen på befaring for å planlegge utbedringene som skal gjøres i januar/februar

Gjennom  utleievirksomheten, som vi har stått for i halvannet år nå, har tilbakemeldingene vært svært hyggelige. Imidlertid har vi sett at vi kan forbedre standarden ytterligere både når det gjelder kjøp av ny oppvaskmaskin (steamer), ved bedre kjølekapasitet og ved å tilrettelegge kjøkkenet på en bedre måte. Dette arbeidet skal dugnadsgjengen i gang med fra andre uke i januar til midten av februar. Det vil derfor være stengt for utleie i denne perioden.

Velkommen til å leie Amfigrotta eller Brottet. Da støtter du også det mangesidige arbeidet til Hvaler kulturvernfornening.

Da ønsker vi dere alle en riktig fin nyttårsfeiring og ikke minst et godt og fredelig nytt år.

Paul Henriksen                                                                                                                                       Leder i Hvaler kulturvernforening

De siste dagene av desember gir oss anledning til å oppsummere året vi nå legger bak oss.  Dette har vi også gjort tidligere, men da med fokus på økonomisk støtte, medieoppmerksomhet og dugnadsinnsats i 2016.

Tilbakeblikk gjør vi også i dag gjennom å sette fokus på den sterke økningen vi registrer i antallet «følgere» både på hjemmesiden og facebook. På begge disse arenaene er økningen meget gledelig med over 1100 følgere på facebook, en økning på over tre hundre siste året.

Det er imidlertid på hjemmesiden at vi opplever den helt store «følger-skaren». Mens vi i 2015 kunne registrere 10.000 personer som gjorde  28.400 «klikk» på ulike sider (visninger), er tilsvarende tall for 2016 31.600 «klikk» gjort av 14.800 personer. I tillegg vil vi  legge til at i løpet av 2016 har folk i over 50 land verden over, med en eller annen relasjon til Hvaler,  fulgt oss . Dette er inspirerende, ja vi blir ydmyke over hvor mange det er «der ute» som finner noe interessant om pågående prosjekter, historiske og kulturhistoriske temaer, reportasjer fra arrangementer og hyggelige meldinger om økonomisk støtte .

Da er det bare å si; Takk for at dere følger oss , det inspirerer oss til ytterligere innsats. Følg oss også i 2017!

Paul Henriksen

Shakespeare’s  klassiske komedie «En Midtsommernattsdrøm» vil bli kommende års hovedoppsetting i Brottet amfi. Her fra oppsettingen i 2013 med Aina Gundersen og Bjørnar Spydevold i hovedrollene.

Musikkspill  med lokalhistorisk klang som Stenhoggern, Brottsjø, Frihetsspranget og Sommerdrømmen har vært, og vil fortsatte være, bærende for det som settes opp av stykker  i Brottet. Dette forhindrer ikke at det også fra tid til annen, med suksess,  har vært spilt komedier som Holbergs Jeppe og En Midtsommernattsdrøm av Shakespeare. Kommende sommer blir det nok et gjensyn med  Shakespears klassiske komedie fra 1595.

I 2013 var det Aina Gundersen og Bjørnar Spydevold som fylte hovedrollene i stykket. Så langt er det ikke klart hvem som tar disse rollene i neste års oppsetting

Fredag 14 juli er det premiere på ”En Midtsommernattsdrøm”. Svein Gundersen har laget nye smektende melodier, Hans-P. Thøgersen har nydiktet og tilpasset stoffet for Brottet, og Ole-Hermann Gudim Lundberg er nok en gang klar med regien på stykket som vil bli laget som en turneversjon som også er tenkt vist på lokale kulturhus.

Se riksteaterets trailer for Shakespears komedie

Paul Henriksen

Utvidet samarbeid med Hvaler kommune i 2017?

Den «døra» som det knytter seg mest uvisshet til  kommende år, er den som kan åpne for et et utvidet samarbeid med Hvaler kommune. Som flere vil være kjent med er det i budsjettet for 2017 avsatt ikke mindre enn kr 500.000,- til et prosjekt, som både er tenkt å gi kulturvernforeningen et driftsgrunnlag, men som også innebærer at kulturvernforeningen tar et administrativt ansvar for enkelte av kommunens kulturminner, her representert ved stolpehuset (stabburet på Brekke) og Akerøy fort. Samtaler på nyåret, og behandling i foreningens styre, vil avklare om det er grunnlag for å følge opp det som er intensjonen i budsjettet vedtatt av H, Frp og Mdg, nemlig å utnytte kompetansen kulturvernforeningen representerer knyttet både til samfunnsutvikling og kulturminnevern.

Videre innsats på gamle Brekke skole, i 2017 først og fremst innvendig.

Den nyrestaurerte døra på gamle Brekke skole skal åpnes i 2017 for oppstart på innvendig arbeid.

Hvaler kulturvernforening har bak seg et meget aktivt år med ferdigstilling av Nordgårdsbrygga, ny kystledhytte, arbeid i Amfigrotta, arbeid på kystlekeplassen og i Brottet. Dette i tillegg til et omfattende utvendig arbeid på Brekke skole, der kun malearbeid på sørveggen nå gjenstår.

Mens Brekke skole nå får et flott ytre, gjenstår det å se hvem som skal følge opp den gamle lærerboligen som kommunen nå legger ut for salg. Håpet er at de to husene skal utfylle hverandre både i forhold til eksteriør og med tanke på aktivitet.

Ferdigstilling og forskjønning i området ved Brottet og Museumshavna

I området med Brottet og Museumshavna vil 2017 i stor grad handle om å ferdigstille prosjekter som i alt for mange år har stått «halvferdig». Dette gjelder spesielt stensettingen rundt Amfigrotta og ferdigstilling av kystlekeplassens mange installasjoner.

Da det ble gitt byggegodkjenning for Amfigrotta i 2009, var en av forutsetningene at «Grotta» skulle «pakkes inn» med granittblokker (se tegning på murveggene).  Med tanke på at selve amfiet ble bygget i løpet av 8 – 9 måneder, bør denne avblenningen kunne gjennomføres i løpet av 2017 om økonomien gir mulighet for dette.

I området nedenfor Brottet er det lagt til rette for 12 – 15 parkeringsplasser for biler knyttet til forestillinger/arrangementer i Brottet og båtplasser i havna. I løpet av året skal kabler legges i bakken og et lag subus påføres før sommeren. Planen er også å utvide serveringsareaelet ved kiosken.

Utbedring av takene på to kystledhytter og tilrettelegging for rullestolbrukere.

Arbeidet med å legge til rette kystledhytta Klyven for rullestolbrukere er allerede i gang. I tillegg skal takene på de to eldste hyttene utbredes og inventar/utstyr skiftes ut. Med dette håper vi å møte kommende sesong med oppgraderte og mer tilrettelagte kystledhytter. Allerede nå kan vi glede oss over at hele 60 døgn er forhåndbooket for sesongen 2017

Videre arbeid med kystlekeplassen

Kystlekeplassen er også et prosjekt som skal drives fram nærmere en avslutning i 2017/2018. Dette er et prosjekt som vi har jobbet med i flere år takket være støtte fra Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB. Nylig fikk vi også støtte fra Hvaler hytteforening til dette prosjektet Det er særlig installasjonene i området ved Nordgårdsbrygga som vil få fokus i 2017 med tilrettelegging bl.a.  av grillplasser, istandsetting av «verdens største tene», skøyta Takaka, fyrlykta med mer.  På bildet til høyre over , ser vi en halv livbåt som vil bli reist på høykant og anrettet med benker. Dette knyttet til en av grillplassene. Den fargerike «væla» er også tenkt som sitteplass i dette området.

Som det vil fremgå av ovenstående er det arbeid så det holder også for 2017. Dugnadsinnsatsen så langt har vist at når fellesskapet er godt , kan det utføres store løft som kommer mange til gode.

Bil med oss også i 2017 og husk; her er det plass til flere hender. På Brekke jobber vi onsdager på ettermiddagen. I Brottet hver mandag fra kl 17:00 til 2030.

Med ønske om en fortsatt god jul

Paul Henriksen