Gjennom avtale med Hvaler kulturvernforening forvalter Østfoldmuseene gjennom Kystmuseet Hvaler bygninger og gjenstander på Nordgården. Dette betyr både gjenstandene på låven og samlingen av eker, sjekter og andre mindre tradisjonsbåter lagret i et båthus. Mange av disse er i så vidt dårlig forfatning at det nå var tid for å gjennomgå samlingen med det mål for øye å avhende de dårligste. Først skulle imidlertid alle de aktuelle båtene dokumenteres, herunder fotograferes et arbeid som har pågått de siste dagene.

I samlingen på Nordgården er det også båter av mer kuriøs art. Thor-Ivar Olsen, med bakgrunn som båtbygger, ser med en viss skepsis på elvebåten med bakgrunn fra Indre Østfold eller Øyeren. Har den blitt tatt av flomvannet og ført til Hvaler? Den fine livbåten eller sjaluppen til høyre, er gitt av skipsreder Olaf Ditlev-Simonsen som tilbrakte store deler av sitt liv på Putten på Skjærhalden

Etter registrering og fotografering, ble de utvalgte båtene igjen satt på plass i båthuset. Forhåpentligvis vil vi i fremtiden kunne tilby båtsamlingen langt bedre lagringsforhold og muligheter for eksponering for publikum enn dagens løsning.

 Prosjekt vad

Uavhengig av, men samtidig med, museets opprydning i båtsamlingen har en gruppe på Skjærhalden bestående av Vidar Pedersen, Dagfinn Trømborg, Odd Ragnar Nordal og Roy Friberg tatt initiativ til et spennende kulturhistorisk prosjekt der de vil prøve ut den gamle metoden å fiske gjennom å trekke vad (not). Vadet trekkes fra land med støtte fra en eller flere båter. I dag er dette ikke lenger lov, men det er gitt signaler fra fiskeriforvaltningen at det kan åpnes for et slik begrenset prosjekt.

Går det slik vi håper, betyr det også at vad-gruppa tar ansvar for å sette i stand en av de gamle ekene som var klarert for avhending. Gruppa skal nå konkretisere sine planer og muligheter og vil deretter fremme et forslag til samarbeid med Hvaler kulturvernforening der foreningen bl.a. kan bistå med søknad om midler til istandsetting av en båt for formålet.

Paul Henriksen

Fra i dag 22. november kl 10:00 kan du bestille plass på kystledhyttene, vel og merke om du er medlem av Oslofjordens friluftsråd. Du kan melde deg inn ved booking. Om du velger å være uten dette medlemskapet må du vente med til torsdag 24. november. Bestille gjør du via nettsiden til Oslofjordens friluftsråd

http://www.oslofjorden.org/portal/page/portal/of/kystleden?displaypage=TRUE&element_id=16217

Inntil i fjor var 3 utleiedøgn det man kunne reservere på kystledhyttene Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua. Fra i år er følgende nytt:

• Alle tre hyttene kan leies inntil 5 døgn sammenhengende
• Klyven, den midterste av hyttene, blir i vinter bygget om og tilrettelagt for rullestolbrukere. Hytte får også en større og mer skjermet uteplass
• Det er lagt bedre til rette for badene (stige og badeplattform) og for tilgang til de to gamle ekene som er stilt til disposisjon
• Den nye brygga nedenfor hyttene gir muligheter både for rekreasjon og en flott fiskeplass
• Hyttene er åpen for leie i perioden 18. mars – 31. oktober.

Ved å leie kystledhyttene Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua er du med å støtte Hvaler kulturvernforening. Som eier av hyttene får vi 60% av døgnprisen.

Paul Henriksen

Petter Wistner har forært den nye brygga to benker laget i verkstedet hjemme på Viker. Takk til Petter fra alle oss som snart kan nyte en stille stund ved Skjelsbusundet på flotte benker laget av en meget dyktig møbelsnekker.

Dugnader, det være seg i området ved Brottet eller på Brekke, tilsier  ikke alltid de store og synlige endringene, men arbeidet som gjøres kan være viktig nok for å komme videre.  I kveld betød det ferdigstilling av takstolene til ny sjøbu,  samt klargjøring for start på arbeidet med uteplass og rullestolrampe på kystledhytta Klyven .

Da vi ryddet under kystledhytta (tidligere stenhoggerbrakke) fant vi både et spesielt par årer og fire godt bevarte «vogner» eller ruller for frakt av stenblokker .  Disse vil nå bli tatt godt vare på og inngå i en samling av gjenstander og verktøy fra den 90 år lange perioden med stenindustri i området ved Nordgårdsbrygga.

Paul Henriksen

I 2017 kan Hvaler hytteforening markere sitt 40 års jubileum som interesseorganisasjon for hytteeierne, men samtidig også som en viktig samarbeidspartner for Hvaler kommune, et samarbeid som særlig har blitt utviklet i senere år. At foreningen nettopp ble etablert midt på 70-tallet, nærmere bestemt i 1977 med Martin Sørlie Nilsen som formann ( en forløper på  Kirkeøy ble stiftet  i 1975), var ingen tilfeldighet. Fra rundt 400 hytter på Hvaler ved utløpet av krigen, steg tallet til over 4000  rundt 1970. Denne veksten ga naturlig nok en rekke utfordringer som måtte få politiske konsekvenser bl.a. gjennom byggestoppen i 1976.

Fire «ansikter» på hytte- og fritidskommunen Hvaler; en nå revet hytte i Botnekilen, sannsynlig bygget på 50-tallet, et tidligere salteri, nå hytte på Søndre Sandøy, Iversens badehotell på Skjærhalden og flyfoto av Siljeholmen med i dag rundt 95 hytter, en av de  første øyene der små kassehytter skjøt opp.

Hva var det så som ga støtet til den veldige veksten i hyttebyggingen på Hvaler  og for den del i andre kommuner som Fredrikstad og daværende Osnøy kommune? Tre faktorer må nevnes i så måte:

• Lovverk som ble vedtatt og som ga mulighet for økt ferie og friluftsliv
  • Lov om arbeidervern, herunder rett til 9 dager betalt ferie, vedtatt i 1937
  • Ferieloven vedtatt i 1947 med rett til 3 ukers ferie
  • Friluftsloven som styrket allmennhetens rett til fri ferdsel, vedtatt i 1957
• Generell optimisme og velstandsøkning etter krigen
• På Hvaler førte stor fraflytting og ledige tomter til muligheter for å bygge hytter i perioden etter krigen

Utviklingen av antallet hytter har utvilsomt hatt stor betydning på utviklingen av Hvaler-samfunnet etter krigen. Dette gjelder både økonomisk/næringsmessig, med tanke på infrastruktur og kulturhistorisk. Det siste bl.a. ved at fritidsbefolkningen overtok og restaurerte gårder og bruk som ellers hadde forfalt. I en rekke tilfeller har nok dette skjedd uten plan og på en måte som burde vært unngått, men i det store og hele er bildet at viktige kulturhistoriske byggverk er blitt reddet takket være eiernes innsats. I så måte burde Hvaler hatt en plan for kulturminner for mange år siden. Håpet er at imidlertid at kulturminneplanen, som ventelig blir vedtatt i 2017, skal sikre at byggverk og anlegg som forteller om feriekommunens utvikling, blir ivaretatt for ettertiden.

Familietur til Heia i 1947 og MS Hvaler i Botnekilen på 60-tallet forteller sitt om det gode ferieliv i hytta på Hvaler.

2017 vil .a.o. være et år da det er gode grunner til å sette Hvaler som hyttekommune på dagsorden. Jeg antar at Hvaler hytteforening vil markere sitt 40 års jubileum i kommende år. Hvaler kulturvernforening har ennå ikke tatt stilling til om, og i tilfelle hvilken form, hytte-historien kan markeres, men det er gode grunner for at bygdedagen 3. juni (pinseaften) spesielt løfter denne delen av Hvalers kulturhistorie.

Paul Henriksen

Tradisjonen tro inviterte styret i Hvaler kulturvernforening i kveld dugnadsfolket til fest i en staslig pyntet Amfigrotte. Dette som takk for nok et fantastisk år med en rekke større prosjekter enten ferdigstilt eller vel påbegynt både i området ved Brottet og på gamle Brekke skole.

27 av i alt nærmere 35 personer hadde mulighet til å være med da vi inviterte til hjemmelaget får i kål og godt drikke, vel fortjent etter flere tusen dugnadstimer bokført i 2016. Her snakker vi m.a.o. om imponerende dugnadsinnsats som pågår år etter år.

Kveldens hyggelig treff ga bl.a. mulighet for  Jan Arntzen og Eivind Børresen, to generasjoner dugnadsarbeidere, til å utveksle erfaringer om arbeidet med å ta vare på gamle Brekke skole

Paul Henriksen

Kjell Ole Brobakken, Arnt Otto Arntsen, Eivind Børresen og Paul H lytter til Stefan Ädel fra fylkeskonservatoren i vurderinger både om farger, romskiller, materialvalg og aldersbestemmelse på bl.a. dørene i huset.

«Et forvirrende interessant hus», ja det var uttrykket som ble brukt da fylkeskonservatoren for tre år siden besøkte gamle Brekke skole skole første gang. Siden den gang har vi vært i jevnlig kontakt med denne tjenestevillige fagbasen i fylkeshuset som vi setter stor pris på. I dag var det tid for nok et besøk av Stefan Ädel vår primærkontakt hos fylkeskonservatoren, og spørsmålene var mange: Setter vi opp en ny vegg som erstatning for den som tydeligvis er tatt ned, gjenskaper vi tapeten som vi finner rester av i hovedrommet. Hva med isolasjon av gulvet, er det nødvendig å fjerne det som ser ut som gode gulvbord og hva med tømmerstokkene som er fremtredende på loftet – kan de en gang ha vært brukt i huset som var bolig for enker (enkesæte)?

Har du gode råd med tanke på restaurering av de gamle dørene, noen av dem fra 1700-tallet og hva med den leira som engang b le brukt som isolasjon på loftet? Stefan Ädel øste av sin kunnskap og tvil der det også er nødvendig.

Brekke skole er også et usannsynlig mangfold av farger som kan fortelle mye om tidsperiode og bruk av lokalene

En viktig konklusjon ble trukket under besøket i ettermiddag: vi skal, med hjelp av svensk fagkompetanse, ettergå de mange fargevalg og tapetrester som finnes i huset. «Send en søknad til oss om midler for en slik rapport» foreslo fylkeskonservatorens representant. Klart vi følger opp Stefan Ädels gode råd også denne gangen. Det har så langt vist seg å være svært viktig for fremdriften og riktig omsorg for dette historisk spennende huset på Brekke.

Vi tar med oss viktige antikvariske råd og forslag videre og er blitt litt klokere i forhold til arbeidet med huset som er «forvirrende interessant».

Paul Henriksen

Det innerste av det innerste i den gamle skolen på Brekke skal nå renoveres. Tidligere har huset fått ny pipe over tak samt restaurert de viktige øvre meterne under tak. Nå er det tid for å gå videre slik at en igjen skal få varme inn i et hus som har stått uten oppvarming i flere ti-år.

I dag hadde Eivind Børresen, Kjell Brobakken og Paul H gjennomgang med representanter for firmaet Fyr og Flamme i Halden som så nærmere på pipa, rørsystem til ildsteder og grua/bakerovn. Allerede før jul håper vi nå at nødvendige rør er på plass i pipa og uttak til ovner i første og annen etasje er på plass. Det er midler fra UNI-stiftelsen og fylkeskonservatoren som finansierer dette viktige arbeidet med pipesystemet og som sikrer fremtidig bruk av den gamle bakerovnen og vedovenen på kjøkkenet.

Også i denne delen av arbeidet med den gamle skolen blir det behov for dugnadsinnsats i form av oppussing og istandsetting av de gamle ovnene fra femti- og sekstitallet. Om det ikke åpenbarer seg sprekkdannelser når de løftes ut, vil ovnene bli beholdt, evt. erstattes av ovner som tidsriktig hører hjemme i et slik historisk bygg som gamle Brekke skole.

Men ikke bare vedovnene skal pusses opp på dugnad. Asger Bentzen, tidligere murer og med erfaring fra restaurering av en gammel bakerovn, tar jobben med å restaurere også  bakerovnen på Brekke,  en viktig «attraksjon» i huset. Dagen da lukt fra nybakt brød siver ut i lokalene vil bli en gedigen festdag.

Paul Henriksen

Dugnadsgjengen i Brottet har sin faste dugnadsdag mandager fra 17:00 til rundt 20 – 20:30. Fra november til godt ut i mars er det mørkt når vi kommer og mørkere når i går. Derfor er det «gull verdt» å ha et verksted når vi nå bygger for lysere tider. Ja bygget som vi opplevde som stort da det sto ferdig for snart ti år siden, byr på trengsel i disse dager da vi bygger elementer for sommerlig bruk.

Det er behov for lager og servicebygg i havneområdet, og det er dette dugnadsgjengen nå er i gang med. I første omgang en «sjøbod» som skal huse kompressor og utstyr for å holde området isfritt, dernest sjøboder for de som leier plass i havna. Her er Thor-Ivar Olsen, Jonas Jonassen, Arild Johannessen, Asbjørn Svendsby, Carsten Henriksen og Helge Olav Lilleheier i gang med å lage taksperrer og rammer for veggene til det første bygget på femten kvadratmeter.

Paul Henriksen

Når vi nå nærmer oss desember og avslutning på året 2016, kan vi med glede konstatere at vi er godt i rute i forhold til planlagt fremdrift på Brekke. Stor dugnadsinnsats under ledelse av Eivind Børresen og fint arbeid fra tømrermester Svein Rognli og hans folk har ført oss hit. Fremheves skal også de gode råd og anvisninger vi får fra fylkeskonservatoren v/ Stefan Ädel.

Nye søknader er nå sendt inn til fem ulike instanser for videre arbeid i 2017 og 2018. I tillegg skal det rapporteres til de instansene som har bevilget midler i 2015 og 2016. Det siste et arbeid som ikke synes, men som like fullt både er en viktig og omfattende del av arbeidet med et slikt prosjekt.

Frontveggen med nyrestaurert ytterdør og østveggen preges fortsatt av stillaser, men fremstår nå med nyrestaurert og nymalt panel ( med unntak ved vinduene). I løpet av neste år håper vi også at vinduene er på plass.

Se de fine detaljene: bruk av «gammeldags» klippspiker – se artikkel i link under og nyrestaurert grunnmur i den tidstypiske svalgangen som også har fått på plass nyrestaurert panel

https://www.byggogbevar.no/blogg/se-flere-bloggartikler/klippspiker.aspx

Paul Henriksen

Hverdagen i Hvaler kulturvernforening er i stor grad preget av seriøs og traust arbeid knyttet til byggeprosjekter, søknader om penger, planlegging av arrangementer og markedsføring av ulike aktiviteter. Denne seriøsiteten til tross – humor og kreativitet har sin viktige plass både i dugnadsgjengene og i arbeidet med Brottet. Imidlertid  har disse aspektene sjelden eller aldri  blitt satt på dagsorden som i kveld da kunstner, og tidligere kultursjef i Fredrikstad, Egil Syversen, besøkte Amfigrotta som del av arbeidet med å utvikle kystlekeplassen.

Hvaler kulturvernforening står foran en tredje søkerrunde om midler til å utvikle kystlekeplassen i området ved Kystmuseet og Brottet. Vårt ambisiøse mål er i den forbindelse å etablere samarbeid med Egil Syversen og andre kreative krefter for å bringe nettopp humor, farger og det «uventede» inn i et område som både barn, og de godt til alderskomne (bl.a.  bosatt på Dypedalsåsen), vil søke til.

En engasjert Egil Syversen presenterte sin kreative produksjon og sitt humoristiske møte med en utfordrende og komplisert verden der havet stiger og beitene kuer er ukjent for de fleste.

Komiteen for kystlekeplassen vil nå jobbe videre med egne ideer og ideer skapt gjennom møtet i kveld. I den forbindelse ønsker vi å utvikle samarbeid både med ideelle organisasjoner som Lions og Rotary, enkeltkunstnere og Hvaler kunstforening (invitert til kveldens møte).   Målsettingen er å skape et kystkulturelt senter der besøkende skal lære om kystens liv og historie, men samtidig møte denne «historien» gjennom uventede uttrykk.

I kveld var det tid for kreativitet og latter. Vi tar dette med oss når vi nå skal planlegge neste fase av kystlekeplassen.

Paul Henriksen