I kveld fant det første møtet sted ved stokken som de kommende månedene skal omdannes til en signalmast med klaffer. Går alt som vi håper og tror vil den 8 meter høye masta med de seks eke-klaffene bli reist på Skjelsbuveten før 17. mai. Dette vil bli en fullskalamodell av den optiske telegrafstasjonen som sto på Veten i årene fram til 1814 som del av forsvarsverkene mot svenskehæren som truet fra øst.

Det er i den nye Amfigrotta vegg i vegg med Brottet at dette spennende arbeidet i regi av Hvaler Kulturvernforening nå skal finne sted. De tre som først og fremst skal forestå det praktiske arbeidet vil mao kunne arbeide i et bygg som for tiden er gjenstand for innredningsarbeider med fokus på ferdigstilling før sesongen 2014, da nettopp Grunnlovsjubileet vil være tema i Brottet.

Nok et spennende prosjekt er på gang i regi av Kulturvernforeningen. Ønsker du å følge med på utviklingen av prosjektet «Den optiske telegraf», må du du gjerne stikke innom . Onsdager fra 1700 er vi på plass.

Paul Henriksen

For tredje gang på noen få uker kommer to representanter for Fylkeskonservatoren til Hvaler for å ta Brekke gamle skole og det tilliggende stabburet fra 1700-tallet i øyesyn. Denne gangen vil også byggmester Egil Norli og to representanter for Hvaler kommune være med.

Egil Norli og hans firma utførte for en del år tilbake en del nødvendighetsarbeid på den gamle skolen. Målsettingen med det bredt anlagte besøket  denne gangen (16.10) er å få på plass en bred dokumentasjon på tilstanden. Dette for igjen å søke midler for restaurering. Midler for å få laget en tilstandsrapport vil vi søke Fylkeskommunen om allerede i inneværende år. Først om et år vil vi imidlertid ha på plass en søknad til Kulturminnefondet for en oppstart av restaureringen av bygget.

Selv om det ikke vil finne sted synlige endringer på skolebygget de kommende månedene, er vi svært optimistisk i forhold til at prosessen for bevaring nå vil lykkes. Denne optimismen er begrunnet i det  engasjement vi nå opplever både fra fylkeskonservatorens folk, fra deler av Hvaler kommune og fra enkeltpersoner i Hvaler-samfunnet. Hvis vi gir oss et tidsperspektiv på 3 – 4 år, har vi tro på at Brekke gamle skole, med sin mangfoldige historie, er vel ivaretatt. Vi velger også å tro at stabburet som i sin tid hørte til gården Brekke , og som i dag eies av Hvaler kommune, blir ivaretatt som det stolte kulturminne også dette bygget er.

Paul Henriksen                                                                                                                                      Leder i Hvaler Kulturvernforening

Går alt som planlagt, vil 17. mai-programmet 2014 få et spennende og historisk relevant innslag i forhold til Grunnlovsjubileet. Målet er nemlig  å kunne «avduke» en modell av den optiske telegrafstasjonen som  ble etablert på Skjelsbuveten i 1809 som del av forsvarsverkene mot svenske-hæren,  nettopp på nasjonaldagen.

I kveld gjestet David Smuts-Muller fra Tønsberg kulturvernforeningen, der han ga oss svært verdifulle opplysninger både om tekniske og økonomiske forhold knyttet til et tilsvarende prosjekt som ble avsluttet i Vestfold i 2011. Dette i tillegg til viktig historisk kunnskap om den rollen dette kystlange signalsystemet spilte i tiden tett opp til 1814.

Med møtet i kveld, og etablering av en mindre arbeidsgruppe knyttet til prosjektet, er vi klar for det praktiske arbeidet. I første omgang innebærer det å skaffe til veie den drøyt sju meter lange masta, dernest å få laget signalklaffene, snorsystemer og øvrige beslag og bolter som skal til både for å få selve signalmasta klargjort, dernest for å få masta forankret på «Veten».

Vi skal holde kulturvernforeningens medlemmer og støttespillere løpende orientert om fremdriften i prosjektet, et prosjekt som i kveld fikk en flying start gjennom besøket fra det kulturhistorisk engasjerte miljøet i Vestfold.

Paul Henriksen                                                                                                                                    Leder i Hvaler Kulturvernforening

Modeller av den optiske telegrafen, lik denne i Vestfold, kan bli reist på Hvaler i 2014

 10. april i år holdt historiker og statsstipendiat Petter Ringen Johannessen foredrag på Kystmuseet Hvaler om den optiske kysttelegrafen. Dette signalsystemet ble etablert rundt hele norskekysten fra 1807 som en del av kommunikasjons- og forsvarsvernet mot svenskehæren. På slutten av møtet utfordret Ringen Johannessen det «kulturhistoriske miljøet» på Hvaler til å lage to modeller av disse stasjonene slik de har gjort i Vestfold.

Undertegnede har nå tatt initiativet til å virkeliggjøre denne tanken om å få på plass slike modeller i full størrelse på henholdsvis Skjelsbuveten og Botneveten som del av Grunnlovsjubileet i 2014. Kystmuseet Hvaler har allerede signalisert sin «moralske støtte» til initiativet, mens styret i Hvaler Kulturvernforening skal behandle sin deltagelse i prosjektet førstkommende tirsdag. Undertegnede som initiativtakere ønsker imidlertid allerede nå å invitere til et møte der målet er å etablere en arbeidsgruppe som både kan organisere det praktiske arbeidet samt arbeide med økonomien i prosjektet.  Møtet holdes på Kystmuseet Hvaler onsdag 28. august kl 18:00. Du er hjertelig velkommen!

Siden det er gjennomført et tilsvarende prosjekt i Vestfold, er vi allerede lovet verdifull støtte derfra både i form av arbeidstegninger og informasjon om økonomi. Dette i tillegg til invitasjon om å besøke de stedene der mastene er etablert.

Når det gjelder informasjon om den optiske telegrafen, viser vi til artikkel med bilder av modellene i Vestfold på Kulturvernforeningens hjemmeside publisert i juni. Utfyllende artikkel finnes for øvrig i Fredrikstad Museums årbok Mindre Alv 2008-2009.

Initiativtakerne

Eivind Børresen                            Paul Henriksen

Bygdedagen 2013 ble akkurat slik vi ønsket – sol og varme som ramme for 350 mennesker som fant veien til Kystmuseet på Nordgården. Siden tidlig på 1980-tallet har det vært arrangert bygdedager , mao her kan vi virkelig snakke om tradisjon knyttet til «feiring» av kystens kultur og historie. I tillegg til de tradisjonelle innslagene som utstilling, innslag fra oppsettingen i Brottet, korpsmusikk , mat og drikke , var det i år presentasjon av motoren på Hvaler-skøyta Mjølner. Det som imidlertid var «topp-oppslaget» var den offisielle åpningen av Kystlekeplassen.  Fortsatt er kun to av ti – tolv installasjoner på plass, «Hønsehuset» og hesten «Hera, men ut over i året vil prosjektet bli utvidet med ytterligere installasjoner både ved Kystmuseet og i området ved Kystledhyttene.

Åpent museum på Kystmuseet Hvaler onsdag 10. april kl. 19:00.

Hvordan løste man problemet med å kommunisere over store avstander i tidligere tider, før telegraf og radio var oppfunnet? Var det i det hele tatt mulig å skape en slik teknologi? Det finnes noen kjente forsøk, ett av dem var den optiske kysttelegrafen som ble utbygd rundt hele norskekysten fra 1807.

Også i vårt distrikt fant vi den optiske telegrafen. Det sto stasjoner på Spjærøy, på Kråkerøy og i Onsøy, og trolig var det også hjelpestasjoner på Søndre Sandøy og på Botneveten. Spor etter stasjonen på Botneveten prøvde vi å se etter under den kulturhistoriske vandringen Kystmuseet arrangerte i august i fjor.

Den optiske kysttelegrafen slik den kan ha tatt seg ut på Kjøkøy varde. Dansk-norske soldater er stasjonsvakter og holder utkikk etter signaler.
Ill: Lars Ole Klavestad for MindreAlv XIII.

Etter 1814 ble kysttelegrafen nedlagt, den krevde for mye ressurser å holde i drift, og signalmastene forfalt, ble revet eller brent. I 1850-årene ble det diskutert om man skulle reetablere systemet, men før man kom til en avgjørelse, kom ny og revolusjonerende teknologi på plass og den optiske kysttelegrafens rolle ble helt utspilt.

Historiker og statsstipendiat Petter Ringen Johannessen har befattet seg med historien til den optiske kysttelegrafen. Han kommer til Kystmuseet 10.4.  kl 19:00  for å fortelle oss det vi kan vite om dette kommunikasjonssystemet og hvilken rolle det spilte.

Vel møtt

I de første to ti-årene etter krigen opplevde Asmaløy-samfunnet  en opprivende skolestrid knyttet til lærer Rolf Bjarne Lønn.   Ja så omfattende var striden om lærerens «skikkethet» at også Oslo-pressen og bildebladet Aktuell dekket saken, i tillegg til den oppmerksomhet saken fikk i Østfoldavisene. Mao til den tid å være, en stor mediesak.

Hva var det så  striden bestod i? Hva var det som ga grunnlag for en mangeårig skolestreik, bøt-legging av foreldre, alternativ undervisning, psykiatriske uttalelser, elevers tap av hele skoleår, flytting fra området, splittede familier og antydninger om psykiatrisk ubalanse hos læreren, bare for å nevne noen av de mange ingredienser  den mangeårige
striden om lærer Rolf Bjarne Lønn inneholdt. Gjennom flere år var saken om lærer Lønn på sakskartet i samtlige av skolestyresakene.

I forbindelse med arbeidet på Hvalers siste bygdebok,»Hvaler – en samtidshistorie» (2010), gikk undertegnede gjennom samtlige av skolestyrereferatene fra 1951 – 1966. Her blir det klart dokumentert at saken om lærer Lønn var på sakskartet i de aller fleste av skolestyrets  møte gjennom flere år. Et sammendrag av disse referatene fra skolestyret og en artikkel undertegnede skrev om saken i 2011, finner du på siden Dypdykk i Hvaler-historien

Litt vest for Singløya mellom Hvaler og Torsneslandet ligger det noen små holmer, Lille og Store Gunilla og Gunillaskjær.  Navnene skjuler en tragisk skjebne som ikke så svært mange kjenner til. Holmene har nemlig navnet etter Gunhild Taraldsdatter som ble henrettet høsten 1713.

Hele Roar Julsens artikkel om Gunilla finner du på Dypdykk i Hvaler-historien .  Historien er tankevekkende når vi i år feirer 100-års jubileet for allmenn stemmerett i Norge. Fra Gunilla ble henrettet i 1713 til vårt 2013, har det funnet sted et kvantesprang i synet på menneskeverdet og  kvinners stilling spesielt. Ikke minst sier dette noe om betydningen av kampen mot fattigdom og viktigheten av informasjon og utdanning.

Gå til siden «Blikk på Hvaler-historien» og les Arne Martin Klausens artikkel fra tidlig 90-tall om sosiale og kulturelle skiller øst – vest på Hvaler. Er «Løper’n» fortsatt like dyp, eller er dette et Hvaler som forsvant med fastlandsvei, tunell og felles ungdomsskole?