Som kjent for alle dere som besøker våre nettsider, så har kulturvernforeningen i lengre tid jobbet med å få på plass Arkimedesskruen i Arekilen samt tårnet som skal stå i tilknytning til «skruen». «Skruen» kom på plass tidligere år og det er mange samarbeidspartnere som har stått på for også å få reist tårnet; byggesaksavdelingen i Hvaler kommune, Lande Mek & Sveis som skal stå for montasjen, leverandøren av stål til tårnet og kulturvernforeningens folk.

Det som satte en stopper nå var to forhold: Hekketiden i området som trer i kraft allerede førstkommende torsdag (15.04) og vanskeligheter med å skaffe en nødvendig kran for å reise tårnet før nevnte frist. Mao fuglene skal ha nødvendig ro for å fullføre sin naturbestemte jobb for slekters gang. Da må vi bare respektere det og stille ting i bero fram til opphør av hekketiden 15.07. Sånn er det bare, selv om det er litt surt når vi var så nære å komme i mål..

Det som dermed er klart, er at vi først på sensommeren/tidlig høst kan få reist tårnet. Da vil også resten av prosjektet bli ferdigstilt. Dette betyr at det skal bygges et overbygg på skruen, i tillegg til at tårnet, straks etter montasje, vil bli utstyrt med trapper og en utkikksplattform. Det jobbes nå med en informasjonsplate om det historiske prosjektet i 1915, i tillegg til at dugnadsarbeidet knyttet til Arkimedesskruen skal beskrives. Denne plata vil forhåpentligvis komme opp allerede i juni.

Vi hadde trua på å klare fristen 15.04. Vi så lyset i tunellen, snublet på målstreken, men kommer igjen.

Paul Henriksen

I forbindelse med arbeidet med Hvaler kommunes kulturminneplan vedtatt i 2018, foreslo Hvaler Kulturvernforening å merke stitraséen til Stolen på Vesterøy der fregatten Lossen forliste julaften i 1717. I disse dager blir dette prosjektet sluttført av medlemmer i Papperhavn Velforening v/Gunn Hedberg. Prosjektet, som blir støttet av Hvaler kommune, får tre informasjonsplater; en ved parkeringsplassen i Kuvauen, en der den gamle smia sto (kommer på plass mandag 12.04), og en i området Stolen der de marinarkeologiske utgravningene fant sted på 60- og 70-tallet. I dag fikk Gunn Hedberg og Arne Sissener flott hjelp av Petter Olsen, ikke helt ukjent med jobb med granitt. Da er det bare å ønske god tur der du enkelt finner fram, bli godt informert og får en fantastisk naturopplevelse i nasjonalparken Ytre Hvaler

• 

• 

Paul Henriksen

Er du en av de mange som har gått turen over Storesand på Kirkøy og gledet deg over den flotte utsikten mot Ytre Oslofjord og nasjonalparken? Kanskje har du på denne turen over de flate sandbelagte områdene snublet over stener i rekke og lurt på hva dette er for danderinger? Du er i så fall ikke alene. Mange av oss har nettopp det, og stilt spørsmålet; hvorfor ligger det en rekke på 2,5 – 3 meter bred stenbelagt «vei» fra skogs- og fjellpartiene nedenfor parkeringsplassen og ned til selve stranda bare 100 meter fra det flotte friluftshuset som Oslofjordens Friluftsråd åpnet i august 2020?

Olav Aaraas, nylig avgått direktør på Folkemuseet og med morsrøtter til Hvaler tok i dag nasjonalparkforvalter Monika Olsen, Eivind Børresen og undertegnede fra kulturvernforeningen med på en hyggelig befaring på Storesand for nettopp å fortelle oss hemmeligheten bak stenveien over stranda på Storesand. Under bildene kan du lese Olavs historie om bakgrunnen for transportveien på Storesand.

• 

• 

Jeg gir ordet til Olav Aaraas:

«Det var min mormor Lulla Holter som fortalte meg om denne kjerreveien som tidligere ble brukt av folkene på prestegården for å hente tang til åkrene. Hun hadde det nok fra sin mor som bodde på prestegården hos sin onkel, presten Randers i 1870- og 80-årene.

Å bruke tang og tare til gjødsel og jordforbedring ble gjort langs hele kysten, og det er kjent helt tilbake til jernalder. Det er en sentral del av norsk kystkultur. På Hvaler prestegård har det en egen historie. Den knytter seg til sogneprest Frederik Andreas Veidemann (1763-1847). Han var opprinnelig født på Hvaler, og kom selv tilbake som sogneprest i årene 1798 – 1805. Han var typisk for sin tid, en «potetprest» som var opptatt av å utvikle og forbedre jordbruket. Veidemann  var mannen som brakte poteten til Hvaler , og han prøvde seg fram med franske, hollandske, engelske og danske sorter. Han jobbet også intensivt med jordforbedring, ved rydding, gjødsling og ulike former for jordforbedring.

I dette arbeidet ble tangen viktig. Sammen med sin formann, Hr. Barnholdt, hadde han i 1802 tatt fatt på å forbedre jorden på «Vestre-Eng». Fra en befaring i 1802 leser vi:

Den vestre del av dette jordet, 5 tn. stor, var påført 1000 lass sand og 500 lass blåleire for å gjøre denne utmattede og sure myrjord brukbar og tjenlig til sæd. Dette året – 1802 – hadde han kjørt på 450 lass råtnet tang til gjødsel. Her var satt havre, som nå sto meget ypperlig. Låvejordet var helt tatt opp av Veidemann i hans tid og var av 10 tn. havre utsæd. Halvparten hadde vært under plogen i fordums dager, men var blitt forlatt på grunn av sandflukt, som var alminnelig på mange steder på prestegården. Her var de siste 2 år kjørt på 1.600 lass tang og 2000 lass myrjord….

 Han hadde også utført tilsvarende jordforbedring på enkesetet Brekke som Veidemann også drev sammen med prestegården.

Ut fra disse opplysningene er det grunn til å anta at kjerreveien ble anlagt mellom 1798 og 1800, og at den har vært i bruk utover mot slutten av 1800-tallet, både av folket på prestegården og av andre av de nærmeste gårdene. Det var store kvanta tang og tare som ble høstet i denne store oppdyrkingsprosessen. Og selv om det sikkert ikke har vært så stor produksjon i vanlige år, har tang stadig vært benyttet på Hvalergårdene langt ut på 1900-tallet. Det har derfor vært behov for best mulig fremkommelighet til stranden, «Prestesanden» som den ble kalt tidligere.

Fra andre steder langs kysten har vi dokumentasjon fra slutten av 1800-tallet at de har hentet tang med hest og tohjuls kjerre med store hjul. Det er rimelig at det samme har vært tilfelle på prestegården. Kjerreveien har 2,5 – 3 meters bredde og skulle være godt tilpasset dette.

Denne kjerreveien er et viktig kulturminne. Først og fremst forteller det om det tradisjonelle kystjordbruket. Samtidig er den et monument over opplysningstiden og presten Veidemann som var med på å fornye og forbedre jordbruket på Hvaler og dermed bedret leveforholdene for Hvalers befolkning. I dag er det bare små rester igjen av den gamle veien. De fleste legger ikke merke til de unnselige steinene som stikker opp av sanden på den store sletta. År for år går veien i oppløsning. Det haster derfor med å sette inn tiltak for å bevare den. En god skilting vil være ett slikt  tiltak. Dessuten må hele anlegget dokumenteres. Endelig må man ta stilling til hvorvidt man kan synliggjøre veien ved rydding av vegetasjon og eventuelt rekonstruksjon av deler av den for å stoppe forfallet og gi publikum et riktigere inntrykk av hvordan den har sett ut. Dette er spørsmål som må vurderes av vernemyndighetene. Blir dette gjort på en faglig forsvarlig måte, vil den gamle veien fremstå som et viktig kulturminne og styrke nasjonalparkens formidlingsarbeid «

Neste gang du snubler i denne stenrekka, vet du bedre. Du har snublet i et viktig kapitel i kystfolkets historie med innblikk til landbrukerens daglige virke.

Paul Henriksen

Selv om de aller fleste dugnadsdagene kan «bokføres» som vellykkede, er det noen ganger det blir tatt steg som er mer synlige – og tyngre enn andre. Dagens dugnad går nok inn i rekken av de «store» da vi fikk løftet på plass 2400 taksten på det nye «Båtbyggeriet», takket være Tore Mads Holte med traktoren og jevn jobbing av gruppa på seks mann som sjauet sten; Ragnar Holte, Trond Engblad, Asger Bentzen, Paul H, Einar og Eivind Børresen. På bakken jobbet Bente Eldjarn Johansen og Kennet Baarstad med å fylle skuffen på traktoren med 100 sten pr gang.

• 

• 

Også på andre poster jobbes det jevnt og trutt, på smia der Tom Buskoven og Jan Appelgren snart har på plass køla-bua og i tårnet der plattingen som skal bære stillasen nå vokser fram. Det siste i regi av Kåre Næss og Asbjørn Svendsby.

• 

• 

Dette var også dagen da motoren på Hvaler-skøyta «Skarven» ble løftet ut for å bli satt i stand av medlemmer i «Hvalerøenes Motorværnforening». Denne driftige gruppa holder til på Rove på Skjærhalden. Også her var Tore Mads Holte og traktoren til god hjelp for frakt under Løperen til Kirkøy.

Paul Henriksen

Med tanke på frakt først av Arkimedesskruen, og i dag utkjøring av de mange elementene som skal monteres til fugletårn i Arekilen, har værforholdene var helt optimale denne vinteren. Uten tæle i bakken hadde denne transporten i våtmarksområdet ikke vært mulig. Hvor snart tårnet på rundt 5 meter kan monteres på fundamentene til den opprinnelige vindmølla fra 1915 er imidlertid avhengig av flere forhold; at Hvaler kommune kan behandle søknaden så snart som mulig, en formalitet siden statsforvalteren har godkjent tiltaket, hekketiden som trer i kraft 15. april samt når Lande Mek og Sveis kan montere tårnet. Er vi like heldig med disse faktorene som med været, vil dette kunne skje før 15. april, hvis ikke kan det fort gå nærmere et år.

Historien i historien

Det er mange som har lurt på hvor den store vindmølla tok veien etter at prosjektet i Arekilen ble avsluttet. For kort tid siden kom forklaringen fra Jon Brevik på Edholmen Marina som kan fortelle at det var hans oldefar Ian Christian Johansen som overtok denne da Hvaler Preservering ble etablert i 1917. Her ble den brukt til et lynnedslag og etterfølgende brann «tok livet» av mølla. Jons bidrag er med det et viktig bidrag til å fylle et tomrom i Hvalers historie.

UTFORDRENDE PROSJEKT I BROTTET.

Siden Kåre Næss, Asbjørn Svendsby og Trond Engblad nå har gjort seg ferdig med arbeidet med det nye serveringsstedet «Byssa», startet disse dyktige gutta i dag et krevende arbeid i stenura bak Brottet. For i det hele tatt å komme i gang med jobben, blir det nå laget en platting festet i fjellet for igjen å kunne få reist stillaser og med det skape sikkerhet for arbeidet. Det er med egenkapital fra Kulturvernforeningen og støtte fra Viken fylkeskommune at vi kan få rehabilitert de tre resterende tårna.

Ikke fullt så krevende, men like fullt viktige tiltak er jobbene som blir gjort ellers i anlegget, det være seg å ha fått på plass det nye serveringsstedet, ny rampe for søppel-kontainere, nytt tak på køla-bua til smia og ny benk for publikum i Brottet. Noe ble sluttført i dag, andre forhold vil ta tid, ikke minst gjelder det videre restaureringsarbeid de gamle bygningene fra stenhoggerperioden.

• 

• 

• 

• 

Paul Henriksen

I løpet av den siste uken har jeg fått to forespørsler om kulturvernforeningen fortsatt selger de historiske kartene som dekker hver av de fem øyene Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy og Søndre Sandøy. Svaret på dette er enkelt å gi: Ja, vi har fortsatt et godt opplag av kart over disse øyene. I tillegg kan vi melde at vi innen bygdedagen 22. mai (pinseaften) vil ha klart et nytt kart, denne gangen over Herføl. Vi hadde planer om å få dette på plass til jul, men også her har pandemien hindret fremdriften.

Derfor til dere som ønsker et slikt kart til kr 350,- pr stk. Ta kontakt med undertegnede på mobil: 41463771 eller på skjermbrev: paulh@online.no, om du er interessert. Vil du ha kartet tilsendt, kommer kr 150,- i tillegg. Betale kan du gjøre via Vipps nr. 15948 (Hvaler Kulturvernforening). Overføring til foreningens konto er også mulig, i såfall er kontonr.: 5010.06.92187. Kartet kan hentes hos undertegnede på adresse: Dypedalsveien 53. (ved Brottet amfi), evt. avtale en annen ordning.

Paul Henriksen

Dugnadsgjengen har gjennom flere år holdt det gående selv i kaldt og vekslende vintervær. I år måtte vi ta en pause på halvannen måned, ikke først og fremst pga kaldt være, men på grunna av de begrensninger som pandemien la på slike fellesskap som det en dugnad er. Fortsatt så hviler dette spøkelset over oss, men med visse lettelser og grynende vår i lufta var det en glad gjeng som også i dag tro til på fire poster. Jeg lar bildene fortelle med hva:

• 

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Det har blitt en hyggelig «tradisjon i Hvaler kulturvernforening når en port eller dør er på plass at dette feires med en liten «Port» i glasset. På Brekke skole ble denne markeringen foretatt da en ny smijernsport kom på plass. I dag var det den nye store porten i formidlingssenteret som ga mulighet for Portvin i glasset.

• 

• 

Nå som selve formidlingsbygget (båthuset) er lukket, er det mulig å fortsette arbeidet inne. Her bygges det verktøyrom, der Svein Gretland er «sjefen».

Også på andre poster var det fin fremdrift i dag. I kiosken, det som fra sommeren av skal bli et oppgradert serveringssted, og på de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden ble det jobbet. På det siste der Steinar Pettersen gjenskaper den gamle kølabua vegg i vegg med smia, i «kiosken» der Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Engblad «tar et tak».

• 

• 

Paul Henriksen

«Levende kulturarv» er et valgfag enkelte ungdomsskoler har på tilbudslisten for sine elever. Kråkerøy ungdomsskole er en av skolene i vårt distrikt som har dette tilbudet for elever på 8. og 10 trinn. I målsettingen for faget er det bl.a. slått fast at» elevene skal tilegne seg ferdigheter og teknikker ut fra kunnskap om kultur og tradisjoner.»

Gjennom kulturvernforeningens prosjekt «Hvalerskøyta», er det veldig hyggelig og inspirerende at elevene, sju jenter og en gutt, er trukket med. Dette betyr at deler av skoletiden tilbringes på Hvaler både for å lære om, og delta i, arbeidet med nettopp Hvalerskøyta som skal bygges i området ved Brottet. Når det gjelder det siste så betyr dette i førsteomgang at elevene skal spikke trenagler det skal lages flere hundre av.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Dagen i dag var også oppstart (forhåpentligvis) på en ny dugnadssesong som så langt har vært preget av corona-restriksjoner. Dette preger fortsatt omstendighetene rundt arbeidet, men i dag var vi ni mann fordelt på tre lag som tro til både i kiosken, i båthuset og med flere andre mindre gjøremål.

• 

• 

Paul Henriksen

I påsken i 1971, nærmere bestemt 10. april ble Hvaler bygdesamling stiftet hjemme hos familien Utgård på Vesterøy. Dette som forløperen til det som senere skulle hete kystmuseet og nå de siste 15 årene Hvaler Kulturvernforening.

Som del av markeringen av dette 50 års jubileet har styret i kulturvernforeningen satt i gang et bredt arbeid med å samle stoff til det som skal bli et festskrift med bidrag både fra personer som har vært med i dette viktige kulturhistoriske arbeidet, og som har samarbeidet med foreningen i kortere eller lengre perioder. Det er vårt styremedlem Kirsti Knudsen, med redaktørerfaring, som leder arbeidet som vi håper å kunne presentere i form av en bok på bygdedagen 22. mai.

Den rike historien fra 1971 kan i stor grad deles i to; Perioden fra 1971 og fram til begynnelsen av 2000-tallet, da bygdesamlingen og utviklingen av Nordgården sto i fokus. Den andre fra makeskiftet av området ved Skjelsbosundet med byggingen av Brottet og fram til i dag.

Disse 50 årene vil vi komme tilbake til i fullt monn. Men hva skjedde før 1971? Hadde Hvaler også et kulturhistorisk engasjement da, og hva besto dette i? Arbeidet med nevnte festskrift har også bidratt til å trekke noe av dette frem i lyset, selv om mye selvsagt er vel kjent slik som:

• Ivar Bruus registreringer av gamle hus på Hvaler på 40- og 50-tallet
• Arbeidet med å registrere Hvalers over 300 hustufter og båtopptrekk fra vikingtid/middelalder
• Utgravning/restaurering av Hvaler kirke 1953/54 ledet bl.a. av Erling Johansen
• Restaurering av festningsholmen på Akerøya med oppstart tidlig på 60-tallet med Aslak Jensen og Erling Johansen som to av drivkreftene

Historielag helt tilbake til 1928

Historien om foreninger som har lett etter protokoller som av ulike grunner har forsvunnet, har gjennom tiden frustrert mang en person, faghistorikere som amatører, når historien skulle «gjenfortelles». I så måte kan jeg fortelle at så ikke gjelder Hvalers organiserte historiearbeid. Her har vi flere å takke, blant dem Ragnar Bjørck og Jan Arntzen som har visst ansvar og tatt vare på bl.a. stiftelsesprotokollen fra Hvaler Historielag fra 1928

I Innledningen på protokollen sies det følgende: «Rasmus Halvorsen ønsket forsamlingen velkommen og overlot ordet til sogneprest Bastiansen som holdt foredrag om folkeskolen på Hvaler i første del av det forrige århundre. Etter Bastiansens foredrag fortalte Rasmus Halvorsen om gården Storøs tidligere eiere. Efter oppfordring fra Rasmus Halvorsen ble de som ville være med i et bygdehistorielag igjen, mens de andre tilhørerne forlot møtet. Det tegnet seg 35 medlemmer«. Til styre ble følgende valgt: Formann Rasmus Halvorsen med medlemmer sogneprest Bastiansen, Andreas Madsen, Gerda Andersen, Camillo Højh, Olaves Helgesen og Hjalmar Lycke

• 

• 

Det er selvsagt mye som vil bli fortalt om denne foreningens videre arbeid. Men for oss som de siste årene har vært med å restaurere gamle Brekke skole, Hvalers første faste skole (1849), så går det en rød tråd fra pionerene i Hvaler bygdehistorielag til vårt arbeid i dag. Det var nemlig etter initiativ fra nettopp bygdehistorielaget at herredstyret i 1937 overførte skolen til historielaget, imidlertid med det «klare forbehold at historielaget for ettertiden holder bygningen vedlike«.

Det er godt, nærmere 90 år senere, å kunne si at nå er jobben gjort.

Paul Henriksen