Hvalerkonferansen 2015 – Jakten på Hvalers DNA

Onsdag 15. januar inviterer Hvaler Næringsforum til en ny Hvalerkonferanse, i år under overskriften «Jakten på Hvalers DNA». Dette er en spennende innfallsvinkel all den stund arrangøren tydeligvis ønsker å stimulere til samtaler og fruktbare diskusjoner om hva som er Hvalers «arvestoff» og «historiske grunnlag». Det neste spørsmålet blir så; hva er det i dette arvegrunnlaget, egenarten, som kan utvikles i næringsmessig sammenheng? La oss se på noen av de «genetiske trekkene» som vi kan finne tilbake til, og som fortsatt både er livskraftige og med det bærer muligheten i seg for et levedyktig næringsliv. Gjennom bildene under ønsker jeg å fokusere på noe av det som så avgjort utgjør «Hvalers genetiske grunnlag».

Primærnæringene fiske og landbruk, ofte i kombinasjon, har historisk vært viktig som grunnlag for næring på Hvaler. Her fra sildefiske i grenseområdet mot Sverige og i epleproduksjon på Gjurød Gård, Kirkøy på 50-tallet. Med unntak av perioden med stenindustri fra midten av 1880-tallet og fram til rundt 1970, har Hvaler liten tradisjon for industriell virksomhet.

Hvalers natur, kulturlandskap og kulturhistoriske bygninger, her representert ved Homlungen fyr og Spjærkilen fascinerer mange både de som bor her fast, fritidsbeboere og kunstnere

Allerede før krigen tilbys utleie av  anneks, kjellerrom og sjøboder til «badegjester», og mange får etter hvert muligheten for å kjøpe seg en hyttetomt, som her på Siljeholmen (1957). Bildet til venstre er fra Viker der fastboende tar imot badegjester. Hvalers historie som rekreasjons- hytte- og turistkommune  skriver seg tilbake til 1880-tallet. Et mangesidig næringsliv fra dagligvarer til båtopplag/service, restauranter/underholdning og håndverksbedrifter, har vokst med dette som grunnlag

Ovenstående er ikke et uttømmende «genetisk» bilde av Hvalers grunnlag og muligheter for næringsutvikling. Men, hva er det så vi ser av virksomheter i dag som nettopp spiller videre på øysamfunnets «genetiske arv»?

Fiskerihavna i Utgårdskilen tapte år på utvikling da kommunestyret i 2011 sa «nei takk» til mange millioner i støtte fra stat og fylkeskommune. Denne politiske fadesen til tross, ligger det store muligheter for fremtidig næringsutvikling innenfor fiskeri og havbruksvirksomhet med utgangspunkt i Utgårdskilen og i noen grad i andre fiskerihavner. Innenfor landbruket leverer bl.a. Korsvold Gård  (bildet til venstre) kvalitetsprodukter både til restauranter  og privatpersoner i form av økologiske dyrkede grønnsaker og lammekjøtt.

Eplegården som nå er under utvikling i området «Havna» på Spjærøy, den nylig overtatte «vingården» også den på Spjærøy (Grønnet) og Svanekil gård, viser at det er yngre mennesker som nå satser på  å løfte Hvalers landbrukspotensial inn i en ny tid.

Med røtter i Hvalers historie, kultur og de opplevelser som sjøen gir, vil området med Kystmuseet, Brottet og Nordgårdsbrygga (Museumshavna) kunne bli et svært attraktivt område for næringsutvikling det neste ti-året.

Med nasjonalparken, Friluftshuset på Storesand og «gjenåpning» av sjøveis transport både som miljøtiltak og som del av opplevelsespakker, vokser det nå fram nye tanker og ideer om næringsutvikling nettopp grunnlagt i Hvaler spesielle forutsetninger og DNA

Hva som skaper grunnlag for næringsutvikling og arbeidsplasser på Hvaler i fremtiden kan ingen i dag gi et eksakt svar på. Sikkert er det imidlertid at i Hvalers historie, kultur, natur  og geografiske plassering, bør det ligge store muligheter. Her handler det imidlertid om å se potensialet og skape samarbeidsrelasjoner. I forhold til det siste har Hvalersamfunnet et svakt DNA å vise til, både innad i kommunen og i forhold til regionen vi er en viktig del av.

Hvalerkonferansen onsdag vil uansett ikke kunne gi oss et fullstendig bilde av de muligheter vi har for næringsutvikling på Hvaler. Spennende blir det likevel å høre hva foredragsholdere og andre  har funnet i jakten på Hvalers DNA . Forhåpentligvis finner vi igjen deler av det det er lagt vekt på i det ovenstående inspirert av vår historie, kultur, natur og klimatisk gode plassering.

 

Paul Henriksen

 

 

 

 

Klart for takterrasse over Amfigrotta ved Brottet!

I dag en byggeplass, til sommeren en hyggelig og sikker takterrasse med flott utsikt mot Museumshavna og Skjelsbusundet

Det skjer mye i og rundt Brottet i disse dager. I løpet av en måned nå har vi fått et raskt «ja» på to byggesøknader, den ene for bygging av et «båstkur» på 120 m2 på det grusbelagte området midt i bildet, den andre for endring av tårn for lyd og lys i Brottet. Svar på den tredje søknaden om å få etablere en inngjerdet takterrasse på det øverste platået over Amfigrotta kom i dag, og svaret var: «bare sett i gang dere trenger ikke søke». Litt overraskende var det faktisk, men ikke desto mindre hyggelig. All ære til byggesaksavdelingen i Hvaler kommune både for rask saksbehandling av de «tunge sakene» og for godt utvist skjønn i saken om takterrasse!!

Når det gjelder formen på gjerdet som etter hvert skal komme, så vil det bli en videreføring av det som fremgår av bildet over, og som viser «inngangen» til den nye takterrassen.

Hva er så begrunnelsen for å etablere en slik terrasse på rundt 45  m2 ? Først og fremst så handler det om sikkerhet. Vi ønsker ikke at noen skal falle ned fra taket og skade seg. Dernest så vil en slik takterrasse både være et område for rekreasjon og øvelser for skuespillere i spillperioden, men også kunne være et sted det vil bli mulig for allmennheten å slå seg ned å nyte utsikten mot Skjelsbusundet og den mangfoldige aktiviteten som bare vil øke i området. For arrangementer i Amfigrotta vil dette også kunne være et tilleggsområde på godværsdager.

Vi noterer nok en glad-dag for arbeidet med kulturarenaen Brottet.

Paul Henriksen

 

 

 

Vi er igang – et sterkt lag åpnet et nytt dugnadsår i dag

I første rekke ved den nye stensatte inngangen til Brottet: Karl Erik Dalstrøm, Tom Buskoven, Asbjørn Svendsby, Ole-Christian Bärnholdt, Steinar Pettersen, Paul Henriksen, Jan Appelgren, Thor-Ivar Olsen og Jan Arntzen. Bak: Ragnar Holte, Kennet Baarstad og Erling Olsen

Mens andre dugnadsmiljøer forteller om svikt i oppmøtet, kan Hvaler Kulturvernforening tvert imot fortelle om et økende antall som fast stiller opp. På årets første dugnadsdag, møtte 12 mann til «start» og flere er ventet å komme med. Dette betyr at vi i Brottet har aktiviteter i gang på tre «punkter», to tårn og i form av stensetting, i disse dager i inngangspartiet på amfiet. I løpet av februar blir det også aktivitet i området nedenfor Brottet da vi starter arbeidet med nytt båtskur på 120 kvm. Går vi ut i fra at dette antallet dugnadsarbeidere holder seg gjennom de delene av året der dugnadene holdes i gang, så står disse gutta foran en årsøkt på mellom 1000 og 1500 timer.

Ikke de enkleste arbeidsforholdene verken i stenura, eller i høyden.

Mens det som vi kaller «teknisk tårn» er revet helt ned, er taket tatt av , foreløpig på ett av de fire lystårnene. I dag startet arbeidet på begge disse tårna som vil få en bedre standard, samtidig som de blir hevet med 1.5 meter. I første omgang skal disse to tårna står ferdig til kommende års sesong. Siden fem tårn er byggegodkjent vil økonomi og fremmøte på dugnadene bestemme når vi er i mål med samtlige av tårna.

Stenmuren, med sten fra Folkets Hus på Kirkøy, i inngangspartiet til Brottet er allerede nevnt. arbeidet på denne ble sluttført i dag. Neste uke venter nye utfordringer med tung sten som skal legges fra veien og opp til «orkesterhuset».

Paul Henriksen

Møt Jan Arntzen, nestoren i det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler i samtale med Rolf Utgård

På årets siste dag er det en glede å kunne presentere en video som viser  Jan Arntzen, nestoren i det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler,  i samtale med Rolf Utgård. For snart 50 år siden, nærmere bestemt i 1971, ble Hvaler bygdesamling stiftet bl.a. gjennom initiativ fra Jan Arntzen og familien Utgård med mor Randi i spissen.

I juni 2020 fyller Jan Arntzen hele 90 år. I den anledning har vi  i Hvaler Kulturvernforening i lengre tid hatt planer om å la Jan fortelle om den lange reisen fra de første historiske  gjenstandene ble samlet inn, ervervelsen av eiendommen på Nordgården (Kystmuseet) og de videre planene som på begynnelsen av 2000-tallet førte fram til makeskiftet og byggingen av Brottet. Dette er en «reise» som kunne tålt tittelen «Fra bygdesamling til kystkultursenter». Det er nemlig det området på Nordgården og ved Skjelsbusundet nå fremstår som.

Den opprinnelige planen var å kutte dette stoffet ned, men slik samtalen mellom Jan og Rolf utviklet seg, så ble dette en vanskelig øvelse der vi også ville miste mye av historien. Vi håper derfor at det er mange som vil ha glede av dette historiske dokumentet på over 50 min fortalt først og fremst av mannen som har ledet dette arbeidet.

Filmen, som nå er lagt ut på You Tube, er laget av Petter Skafle Henriksen: https://www.youtube.com/watch?v=AP6Ku73-77o

Paul Henriksen

 

63802 besøkende……………..

Ovenstående tall på besøkende, refererer seg ikke til antall publikummere i Brottet siden oppstarten i 2005, men om antallet personer som har besøkt  kulturvernforeningens nettside  .http://www.hvalerkulturvernforening.no   på ett år fra desember i 2018 og fram til denne dag. Dette er selvsagt ikke 63802 «unike» brukere, da mange er innom siden flere ganger. Like fullt er nærmere 64 000,- besøkende et stort tall. Når jeg føyer til at disse nær 64000,- har gjort 256 596 besøk på ulike oppslag på nettsiden, så understreker det at vi følges med stor interesse enten vi forteller fra dugnader, om kystledhyttene, om gaver til foreningen, gir informasjon om forestillinger,  informerer om ulike sider ved Hvalers og kystens liv og historie etc..

1781 følgere på facebook, en økning på rundt 350 siste året.

Det som også er gledelig når status for siste året skal gjøres opp, er at vi nærmer oss 1800 såkalte faste følgere på facebook, en økning på rundt 350 siste året. Målsettingen må være å se antallet 2000 før vi avslutter 2020, i så fall et meget høyt tall også det med tanke på at vi snakker om en frivillig organisasjon.

Vi har ikke eksakt statistikk på om hvor mange av disse følgerne som er fastboende, hyttegjester på Hvaler eller som bare er interessert i det vi har å fortelle. Det vi imidlertid med stor grad av sikkerhet kan lese ut av tallet, er at flertallet følgere ikke er bosatt på Hvaler. Det dette forteller, er at aktiviteten i Hvaler Kulturvernforening ikke bare interesserer folk bosatt på Hvaler, men at foreningen har regional betydning og interesse. Dette er også et klart mål bl.a. med tanke på arbeidet med å utvikle Brottet til en scene med regional status.

Her hører det med å takke alle dere som allerede følger oss på facebook eller besøker hjemmesiden, det motiverer. Håpet er at den interessen dere utviser, kan bidra til at flere følger oss og får interesse for de temaene vi informerer om. Skulle dette også gi som resultat at vi får flere støttemedlemmer, så er det en verdifull bonus.

Paul Henriksen

Arbeidet med Arkimedesskruen, et eksempel på avansert håndverk

Som omtalt flere ganger her på hjemmesiden, så arbeides det nå med å erstatte den gamle modellen (bygget i 1985) av Arkimedesskruen som i årene 1915 – 1916 ble bygget for å tømme Arekilen for vann. Målsettingen var å legge ut nytt jordbruksland samt å hindre fremveksten av en stamme malariamygg.

 

Ingeniør Langballe var mannen som i sin tid konstruerte Arkimedesskruen som ble plassert ut i Arekilen. I fjor ble en modell av denne skruen fraktet til Petter Wistners verksted på Viker for demontering.

Petter Wisner er mannen som leder dugnadsgruppa, en gruppe som pr i dag består av sønnen Espen , Ragnar Holte og Frode Lund. Ut over vinteren vil flere koble seg på. Selv om rbeidet har kommet godt i gang, er det fortsatt flere måneders dugnadsinnsats igjen før den drøyt ett tonn tunge skruen kan fraktes ut i våtmarksområdet. Om dette kan skje allerede neste år får tiden vise, da streng kulde med hard grunn er det som vil være det tungtransporten trenger for å klare utplasseringen.

I den 6,70 meter lange skruen freser Petter Wistner og sønnen Espen ut spor for den rundt 900 dreide bladene som skruen vil bestå av. Her handler det om presisjon og avansert håndverk.

Du inviteres herved inn for å høre Petter Wistner gi en kortversjon av dette utfordrende arbeidet : Skruen 17.12.19

Parallelt med arbeidet med Arkimedesskruen pågår det også et planleggingsarbeid for et beskyttende tak over «skruen» . I tilknytning til et slikt tak, planlegges det også et «fugletårn» både for fugleelskere og for alle dem som vil skaffe seg bedre oversikt over dette vakre våtmarksområde. Det er arkitekt og ornitolog Kai Hermansen som har tegnet tårnet under.

Dette prosjektet i Arekilen med utkiksplattform og tårn, stier, klopper, Arkimedesskruen og informasjonstavler, inngår i det mangesidige samarbeidet mellom Hvaler Kommune, Hvaler Kulturvernforening, Ornitologisk forening og Fylkesmannen.

Paul Henriksen

 

Budsjett 2020 på Hvaler. Var virkelig dette hva de rød-grønne partiene fikk til?

I går behandlet kommunestyret i Hvaler budsjettet for 2020, et budsjett som Hvaler Kulturvernforening hadde store forventinger til. Dette var forventninger  knyttet til det mangfoldige samarbeidet  som har utviklet seg de siste årene mellom kommunens kulturavdeling  og kulturvernforeningen, muliggjort etter initiativ for det som tidligere var Hvaler Høyre. Her ble det avsatt kr 500.000,- (2017) og 550.000,- (2018) til prosjekter på festningsholmen (informasjonstavler, nye kanonlavetter, forvaltningsplan og planlagt ny brygge), Arekilen (arbeid med ny Arkimedesskrue, utkikstårn/platting og informasjonstavler), restaurering av kommunes stabbur på Brekke,  stimerking og infotavler i Kuvauen/Stolen, støtte til Hagelagets utstilling og oppgradering av informasjonstavler knyttet til StenKunstHvaler,  gjennomføring av kulturminnedagene, støtte til informasjonsbrosjyrer for flere organisasjoner, for å nevne noe.

Støtte til restaurering av kommunes stabbur på Brekke, informasjonsmateriell til fire lag og foreninger, gjennomføring av kulturminnedagene og div tiltak på festningsholmen,  er bare et lite utvalg av prosjekter tidligere bevilgninger har gitt mulighet for.

På kommende års budsjett er det ikke avsatt en krone til videreføring av dette samarbeidet. Med forbehold om at jeg ikke har fått lest hele budsjettvedtaket, og at det derfor kan ligge midler skjult i andre poster, så er årets rødgrønne budsjett derfor en stor skuffelse og et tilbakeslag for ovennevnte kulturhistoriske og næringsrettede samarbeid. Når dette bildet også er bekreftet fra såkalt «sentralt hold» både i SV og AP, er håpet om et endret bilde temmelig lite.

«Lysglimt i mørke»

Rett skal være rett, det er tilført kr 25.000,- til tidligere avtale (kr 75.000,-) som støtte til forestillingene i Brottet for kommende fireårsperiode. Dette er vi selvsagt glade for all den stund beløpet kr 75.000,- har stått uregulert siden 2015.

Vedtaket om å øke den årlige støtten til oppsettingene i Brottet  til 100.000,- er selvsagt gledelig for å skape forutsigbarhet.

Så tilbake til den store skuffelsen. I slutten av september leverte Hvaler kulturvernforening inn rapport til samtlige partier i kommunestyret på det brede arbeidet både i 2017, 2018 og så langt i 2019 der den store dugnadsinnsatsen ble fremhevet. Samtidig fulgte det med et innspill til budsjettet for 2020 med en ramme på kr 400.000,- som spisser samarbeidet mellom kommunen og kulturvernforeningen inn  mot videreføring av arbeidet med kulturminnedagene (hvert år i september) og det neste  store løftet, det å bygge en fullskala modell av en  Hvaler-skøyte anno 1880. Dette er et prosjekt der vi bl.a. legger opp til samarbeid med Maritimt Center i Fredrikstad, Hvaler-speiderne, Hvaler ungdomsskole og Kråkerøy Ungdomsskole.

Med alle hyggelige ord både fra kommunestyrets talerstol og ikke minst i partiprogrammene  om «frivillighetens store betydning«, «krona som blir til mange kroner i frivillighetens hender«, «satsningen på barn og unge» og ikke minst  «satsning på kulturbasert næring«, så er derfor kr 0,-  i avsetning både til undring og stor skuffelse.

Hvaler Kulturvernforening lar seg imidlertid ikke spore av på tross av et slikt skuffende vedtak.  Vi har uansett en klar ambisjon både å utvikle Kystmuseet og Brottet/Museumshavna som et Kystkulturelt senter, og Hvaler-skøyta som et viktig element i dette. Her og nå er det imidlertid fristende å konkludere  at «det er lettere å si god jul enn å gjøre det» med tanke på gårsdagens rød-grønne vedtak i kommunestyret.

Paul Henriksen

 

Årets julegavetips – billetter til «Lysglimt i mørke», sommerens musikkteater i Brottet!

HISTORIEN OM LOSEN

 

LYSGLIMT I MØRKE er tittelen på den nye forestillingen i Brottet Amfi 2020. Denne gang handler historien om den modige innsatsen Hvaler-losene gjorde for at skutene ikke skulle gå på grunn i stormfullt hav. Dette er en frittstående oppfølger fra fjorårets forestilling Fyret, og således en helt ny forestilling.
I 2020 markeres 300 års jubileet for innføringen av lostjenesten i Norge, og forestillingen vil være en del av denne markeringen. Manus ved Hans-P. Thøgersen, musikk av Svein Gundersen og regi ved Ole-Hermann Gudim Lundberg. Rollelisten vil være klar på nyåret.

Rabatt i desember!
KLIKK HER FOR BESTILLING: https://www.ticketmaster.no/search/?keyword=LYSGLIMT
Ønsker du å glede noen av dine nærmeste med en opplevelse i det nye året? Nå kan du sikre deg billetter til rabattert pris. Dette tilbudet gjelder til og med 31. desember og det er ingen begrensning på antall billetter du velger å kjøpe.
Pris for voksne er 400,- + billettavgift og pris for barn under 16 år er 225,- + billettavgift. Ordinær pris er hhv 450,- og 275,- + avgift.

5 FORESTILLINGER:

Tor 9. juli kl 20.30
Søn 12. juli kl 20.30
Ons 15. juli kl 20.30
Fre 17. juli kl 20.30
Ons 22. juli kl 20.30

 

Kulturværste AS  i samarbeid med Hvaler Kulturvernforening og barne- og ungdomsteateret Brottungær

Festningsholmen på Akerøya. Får vi på plass en brygge for småbåter og kajakk før sesongen 2020?

Akerøy fort (Festningsholmen), et viktig kulturminne i nasjonalparken Ytre Hvaler, ligger vakkert til, men er ikke lett tilgjengelig om du kommer i en mindre båt eller for den del i kajakk. Kulturvernforeningens målsetting er å gjøre noe med dette i samarbeid både med Skjærgårdstjenesten og Oslofjordens Friluftsråd .

I budsjettet for 2017 bevilget Hvaler kommune kr 500.000,- som kulturvernforeningen fikk til forvaltning, bl.a. knyttet til arbeid med kulturminnedagene, tiltak i Arekilen og på Akerøy fort, der festningsholmens historie går tilbake til midten av 1600-tallet. Når det gjelder arbeidet på festningsholmen, så var avtalen å få på plass en forvaltningsavtale for holmen,  fire nye kanonlavetter,  tre informasjonstavler om flora og fauna, fortets historie og om restaureringen av det gamle fortet. I tillegg var det et ønske om å bedre tilgjengeligheten på stedet. Både når det gjelder forvaltningsavtalen, informasjonstavler og kanonlavetter, så er det meste på plass.

Nye kanonlavetter og informasjonstavler er allerede på plass på festningsholmen

 

Med øremerkede midler har vi i høst,  i samarbeid med Skjærgårdstjenestens folk, startet arbeidet med å planlegge en mulig brygge, ca 10 m lang og 2 meter bred, som skal bedre tilgjengeligheten for de som ønsker å besøke festningsholmen, en av de viktigste kulturminnene i Ytre Hvaler nasjonalpark. Det er i dag en større brygge her, men for folk som kommer i mindre båter, er stedet vanskelig å ta seg i land.  Det som også er foreslått, er om en slik brygge også kan gi løsninger for de som kommer i kajakk. I samarbeid med Oslofjordens Friluftsråd, ser vi nå på slike løsninger for brygga som er tenkt etablert i området mot vest – se bildet over .

Selv om vi nærmer oss gode løsninger, gjenstår en del formalia. som bl.a. innebærer en søknad til  nasjonalparkens styre. Med de løsningene vi legger frem og de signalene som har kommet så langt, har vi et berettiget håp om å ha en slik bryggeløsning klar før sommersesongen 2020. Dette til glede for de mange som ønsker å besøke dette flotte kulturminnet i et av de mest attraktive områdene for båtfolket i Ytre Oslofjord.

Paul Henriksen

En minnerik dugnadsdag med ordførerbesøk og frakt av pepperkakefyret til museet i Gamlebyen

«Sjøreisen» har vi kalt et prosjekt som har som mål å etablere økt fokus på ankomsten til våre attraksjoner via sjøveien fra skjærgården i ytre Hvaler, via Brottet,  til Isegran, Gamlebyen og Roald Amundsens minne. Prosjektet ledes av Fredrikstad Kommune og er så langt et samarbeid med Hvaler Kommune, Østfoldmuseene, Kulturværste AS og Hvaler Kulturvernforening. Flere aktører skal inviteres med i prosjektet. En nyskrevet forestilling for Brottet 2020 om losvesenet er også på trappene med tittel «Lysglimt i mørke»

Pepperkakefyret, en modell av Torbjørnskjær fyr, som ble tent på kystmuseet under julemarkedet på lørdag, ble i dag høytidelig fraktet fra Nordgårdsbrygga ved Brottet til Gamlebyen for der å bli fraktet videre til Pepperkakebyen på Fredrikstad Museum. Med dugnadsgjengen, utstyrt med hvert sitt verktøy, som æresvakt bar ordfører Mona Vauger og los Ronny Gunnarsen fyret om bord  på Borg Havns båt, styrt av Knut Sørensen. At Ronny Gunnarsen var med, understreket at vi i 2020 vil sette losens historie i fokus da det er 300 år siden det ble opprettet et statlig losvesen i Norge. Æresvakten besto av Jan Arntzen, Paul Henriksen, Ole-Christian Bärnholdt, Kennet Baarstad, Hans Petter Thøgersen (Kulturværste AS), Thor-Ivar Olsen, Ragnar Holte,  Tom Buskoven, Erling Olsen og Steinar Pettersen.

Etter «høytideligheten» på brygga var det tilbake til arbeidet i Brottet der arbeidsdagen ble startet med besøk av ordfører Mona i den gamle spisebrakka.

Dagens for øvrig besto av videre arbeid med å rive teknisk tårn i Brottet, tårnet som skal fremstå i ny utgave foran kommende sesong og stensetting i inngangen til amfiet.

At tårn blir revet, betyr ikke at alle materialene blir kastet, tvert imot vil mye bli brukt på nytt. På bildet øverst til venstre fjerner Steinar Pettersen spiker og skruer for å sikre gjenbruk.

I Brottets inngangsparti tar muren nå form gjennom legg nummer to. I bakkant av denne flotte granittmuren skal det ryddes og beplantes

Paul Henriksen