Forårets julemarked med sur vind og nedbør, der noen hundre var innom, blir fort glemt med dagens flotte opplevelse på Kystmuseet. Rundt tusen mennesker møtte fram til årets julemarked, det tiende i rekken av samarbeid mellom Hvaler Kulturvernforening og Kystmuseet Hvaler.

Årets attraksjon på julemarkedet var presentasjon og tenning av lyset i pepperkakefyret (inspirert av Torbjørnskjær fyr), bakt av Kitty Rangø, og tent av Hvalers ordfører Mona Vauger. Mandag fraktes fyret til Fredrikstad Museum som Hvalers bidrag til pepperkakelandsbyen der.

Året julemarked fulgte for øvrig tradisjonen. I tillegg til mang en god samtale med venner og gamle kjente, var det gang rundt juletreet, konsert med Hvaler musikkforening, spennende salgsboder, Hvaler bondelag medbringende husdyr, et flott og «gammeldags» pyntet hovedhus (Nordgården), det samme i stenhoggerfamiliens bosted (Emilstua) og salg fra museumsbutikken på låven. Alt mens smeden og hovslageren demonstrerte tradisjonshåndverk på «tunet».

Undertegnedes bilder og ikke minst serien tatt av Fredriksstad Blads fotograf Ida Christin Foss forteller sitt om et meget vellykket julemarked på kystmuseet.

Ida Christin Foss: https://www.f-b.no/bildeserier/julemarked/kystmuseet/disse-var-pa-julemarked-pa-kystmuseet-pa-hvaler/g/5-59-1705505

Paul Henriksen

Rammene om dagens dugnad i Brottet var de aller beste for oss elleve som var på jobb. Mens sola skinte over «flatt hav», så skinte den samme sola gjennom tårnet på scenen i Brottet og skapte en magisk stemning. Vanskelig å tenke seg bedre arbeidsforhold i begynnelsen av desember. Og godt vær trengte vi på en dag da utfordringene var knyttet til å starte rivningen av «teknisk tårn». Ikke fordi selve rivningen er spesiell komplisert, men fordi tårnet ligger høyt over en ugjestmild stenfylling. Med sikring og forsiktighet i arbeidet, gikk dette heldigvis  bra og ved dugnadsdagens slutt var halve tårnet tatt ned.

De som plukket ned tårnet bord for bord og plate for plate var Asbjørn Svendsby, Thor-Ivar Olsen, Trond Valen Engblad, Steinar Pettersen og Ole-Christian Bärnhold. På «bakken» ryddet Kennet Baarstad og  Paul H unna materialer og annet brennbart.

For stengjengen som nå «fråtser» i stenblokker fra den gamle grunnmuren på folkets hus på Kirkøy, er  tilgangen på sten således ikke utfordringen. Det som tar tid er å bearbeide stenblokkene og få  blokkene lagt sirlig på plass i det som vil danne «porten» til Brottet. Erling Olsen, Tom Buskoven, Ragnar Holte og Kennet Baarstad er laget rundt denne oppgaven.

Arbeid med manus til nytt musikkteater i Brottet

Men dugnads-dagen var ikke over med dette. På ettermiddagstid var det duket for et spennende møte som del av arbeidet med manus for kommende års oppsetting, en forestilling der scenografien i Brottet, med fyret som et dominerende element, vil bli beholdt, men der losens historie i større grad kommer inn.

Og det var nettopp losens mangesidige «kamp» på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet som var i fokus da manusforfatter Hans-Petter Thøgersen, «Thøger», Jan Arntzen og undertegnede møttes i  ettermiddag. Den mangesidige samtalen ga spennende innspill til kommende års dramaturgi knyttet både til kampen mot elementene, kampen mot konkurrerende loser, spørsmålet om statlig organisering og ikke minst den usikkerhet som dette yrket ga de mange familiene på Hvaler som hadde sin Edvard Baardsen, Ragnvald Wauger eller Johan Papper i sin midte, alle loser som preget sin tid.

Sikkert er det, 300 årsjubileet for opprettelsen av et statlig losvesen i 2020 vil også bli markert i  Brottet der vi i tillegg til et nyskrevet musikkteater, vil starte byggingen av en fullskala modell av en losskøyte fra 1880-tallet. Det siste forhåpentligvis også en publikumsmagnet i det 120 kvm store båtskuret som nå skal bygges

Hvaler Kulturvernforening, i samarbeid med Kulturværste AS, har tidligere løftet stenindustriens historie gjennom musikkteater i Brottet. I 2020 gjør vi et tilsvarende løft med fokus på loshistorien.

Paul Henriksen

 

Personer som Andreas Madsen, Aslak Jensen, Ivar Bruu og Erling Johansen var sentrale  både i restaureringen av Hvaler kirke på begynnelsen av 50-tallet, og gjennom årene med restaurering av festingen på Akerøya. Jan Arntzen (her sammen med undertegnede) og Randi Utgård var av dem som tok opp arven etter Madsen & Co.

Når jeg har satt meg det mål å beskrive, først og fremst i form av bilder, den relativt korte, men svært så intensive dugnadshistorien Hvaler kulturvernforening har stått for fra 2004 og fram til 2019, så må også denne historien settes inn i en historisk sammenheng. For det er jo ikke slik at det store engasjementet som startet opp med byggingen av Brottet i 2004 sprang ut av intet. Noen hadde gått foran.
Her skal bare kort nevnes noen eksempler på arbeid og personer knyttet til dette( lista er på ingen måter utfyllende):

• Hvaler bygdehistorielag ble stiftet på Kirkeøy på 1930-tallet. Formannskapssekretær Andreas Madsen var en av de toneangivende i dette arbeidet og i utgravningene i Hvaler kirke på 50-tallet. Andreas Madsen skrev også heftet «En skjærgårdsbygd på 1700-tallet»
• Andre navn som skal knyttes til tidlig 50-talls og 60-talls arbeid med lokalhistorien er Aslak Jensen ( bl.a. restaureringen av Akerøy fort), Erling Johansen og Ivar Bruu (utgravningene i Hvaler kirke) og tidligere kulturkonsulent i Hvaler kommune Kjell Bothne.
• Jan Arntzen og Randi Utgård, senere i samarbeid med Arne Martin Klausen som fikk samlet det lokalhistoriske arbeidet på Hvaler under en felles paraply i 1971 kalt Hvaler bygdesamling, senere Hvaler kulturvernforening.
•  Ulf Hjardar som gjennom en  har skrevet en rekke hefter og bøker om folk og kultur på Hvaler

Med etableringen av Brottet amfi i 2004/2005 og premieren på musikkteateret Stenhoggern i juli 2005, starter et nytt kapittel i kulturvernforeningens dugnadshistorie

Det er imidlertid ikke her historien om det lange arbeidet med Hvalers kultur og historie skal skrives, Den får komme ved en senere anledning. Nå ønsker vi å markere de svært begivenhetenrike

Fra tidlig høst 2004 til sommeren 2005, ble det utført et imponerende dugnadsarbeid i form av rydding og stensetting av Brottet med plass til rundt 500 personer. På under et år var et nedlagt og gjengrodd stenbrudd blitt omdannet til Hvalers kulturarena nr 1. Dette var starten på et mangeårig og ikke minst mangesidig dugnadsarbeid som slett ikke var slutt…. Med stor innsats ble det jobbet videre med Brottet og Amfigrotta, optisk telegraf på Skjelsbuveten,  gamle Brekke skole, med stilegging, informasjon, prosjekter i Arekilen, på festningsholmen, drift av kystledhytter og de siste to årene også som medprodusent i musikkteaterforestillingene Brottsjø og årets forestilling «Fyret».  Alt dette med en formidabel innsats av frivillige.

Bildet som tegnes er at kulturvernforeningen har gjort mye  mange steder og med det til glede for mange og med det dokumentert at foreningen er en til for «hele Hvaler». Det skal vi selvsagt også være i fremtiden, men kanskje med en intensjon om en mer samlet og klar målsetting om å utvikle området på Spjærøy som et kystkulturelt senter. Frivilligheten, vår viktigste kapital, blir uansett et fundament i virksomheten også de neste tiårene.

Bli med inn i den bildebelagte dugnadshistorien

Revidert – Dugnadshistorien 22.11.

 

Paul Henriksen

 

 

 

 

Rundt vår langstrakte kyst finner vi i følge Forbundet Kysten 16 såkalte kystkulturelle sentra. Dette er organisert virksomhet drevet av kystlag, kommuner  eller sammenslutning av ulike organisasjoner og miljøer  som har fokus på kystkulturen. Aktivitetene i slike kystkulturelle sentra er arbeidet med tradisjonsbåter, stedets spesielle forutsetninger for kystrelatert næring, her tilbys kurs i stedlig og tradisjonelt håndverk og det lages utstillinger om kystens kultur og historie. Dette for å nevne noe.

På Dypedal disponerer Kystmuseet Hvaler og Hvaler kulturvernforening to områder  som totalt dekker  nærmere 30 mål i et sjønært og vakkert område. På reguleringskartet over viser dette at i området med Brottet og Museumshavna er det Hvaler kommune (HK) som er grunneier, mens området til høyre er det Hvaler Kulturvernforening (Hkvf) som eier. Kommunens område forvaltes av kulturvernforeningen, mens det er Østfoldmuseene som forvalter området med bygdesamlingen på Nordgården. Allerede er aktiviteten stor innenfor disse områdene, men potensialet for et sterkere samarbeid er så avgjort tilstede. Dette krever imidlertid en mer bevist planlegging, markedsføring og felles utnyttelse av de ressursene vi forvalter.

Spennende vil det også være å se dette området som et viktig element i utviklingen av Hvaler som destinasjon og som en av flere satellitter knyttet til det nye friluftshuset på Storesand

Det som i dag utgjør Kystmuseet Hvaler og området med Brottet og Museumhavna bærer i seg et stort potensial både med tanke på kulturell, kulturhistorisk og næringsmessig  utvikling, uttrykt som et «Kystkulturelt senter».

La meg kort oppsummere de elementer som allerede er tilstede i området, og som vil ha sin naturlige plass i en helhetlig utviklingsplan for et Kystkulturelt senter:

Kystmuseet Hvaler

1. Bygdesamlingen med gjenstander og tidsavgrensede utstillinger
2.  Kulturhistoriske bygg – hovedbygget «Nordgården», Emilstua og låven med bygdesamlingen
3.  En historisk hage med frukttrær som nå utvides med en urtehage
4.  En samling av historiske båter
5.  En avdeling av Kystlekeplassen. Her går lek, læring og rekreasjon hånd i hånd
6.  Arena for lokale arrangementer som bygdedagen og julemarkedet.

Brottet med Museumshavna

1.  Brottet amfi
2.   Amfigrotta
3.  Smia, spisebrakka og maskinhuset fra den rundt 80 år lange stenhoggerperioden
4.  Tre kystledhytter
5.  Kystlekeplassen
6.  Nordgårdsbrygga regulert som Museumshavn
7.  Et 120 kvm stort «båtskur» der kulturvernforeningen skal bygge en seilbar Hvalerskøyte og der vi i tillegg til å reise dette som et kulturhistorisk prosjekt også setter fokus på loshistorie

Spørsmålet er så hvordan vi i større grad, og helst i samarbeid med Kystmuseet Hvaler, kan videreutvikle dette store potensialet i en mer målrettet virksomhet der overskriften bl.a. er kulturbasert næringsutvikling. I tillegg til et utvidet samarbeid mellom Kystmuseet Hvaler og Hvaler Kulturvernforening, er det også viktig å styrke samhandlingen med organisasjoner som Kulturværste AS ( med ansvar for oppsettingene i Brottet),  Stiftelsen DS Hvaler og Maritimt Center. Her hører selvsagt også Hvaler kommune med både som grunneier og som en viktig samarbeidspartner og støttespiller.

En missing link

Selv om de to omtalte områdene på Nordgården og ved Brottet kun ligger et par hundre meter fra hverandre, så skjemmes den fysiske kommunikasjonen i dag av at det ikke er tilrettelagt en god ferdselsåre mellom disse områdene. Derfor bør dette være noe av det første det bør tas tak i om styret på sitt møte 25.11. velger å gå videre med planene om et slikt senter, gjerne under navnet «Hvaler kystkulturelle senter».

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

 

Nå som arbeidet med gamle Brekke skole og stolpehuset, på samme område, er avsluttet, og arbeidet med en ny modell av Arkimedesskruen blir vel ivaretatt av Petter Wistner og en mindre dugnadsgruppe, er det aller meste av kulturvernforeningens aktivitet knyttet til Brottet og området rundt. Konkret betyr det:

• Arbeid med å restaurere fire lystårn og nybygg av det vi kaller «teknisk tårn», et senter for lyd og lys.
•  Bygging av et «båtskur» for restaurering av skøyta «Skarven» og nybygg av en Hvaler-skøyte (losskøyte) anno 1880.
• Restaurering av det gamle maskinhuset fra stenhoggerperioden. Dette ligger vegg i vegg med den gamle smia ved Brottet

Det aller meste av dette arbeidet vil bli utført på dugnad. Det hyggelige her, er at stadig får vi henvendelser fra folk som er interessert i å være med, spesielt gjelder dette prosjektet «Hvaler-skøyta».

Til et så vidt omfattende arbeid er selvsagt finansiering helt nødvendig. For å få på plass dette, er det å utforme søknader til mulige støttespillere en viktig del av dugnadsarbeidet. Bare i høst har vi fremmet ikke mindre en syv søknader på til sammen 1,5 mill til ulike stiftelser og offentlige organer knyttet til ovennevnte prosjekter.

Over år er vi svært fornøyd med den tillit som er vist oss gjennom de bevilgninger vi har fått fra ulike «kilder». En av disse «»kildene» er Sparebank 1- stiftelsen som har støttet foreningens arbeid både gjennom bevilgninger til «Amfigrotta» (2013) og til to av oppsettingene i Brottet (Frihetsspranget i 2014 og Brottsjø i 2018)

I dag kom gladmeldingen at Sparebank 1- stiftelsen http://www.osthusgaver.no igjen stiller opp, nå med kr 80.000,- til arbeidet med å fornye tårna i Brottet der  bl.a. dørene  (sjalusier) skal skiftes ut og taket heves.

Hvaler Kulturvernforenings styre og dugnadsgruppe takker for tilliten og flott støtte til et arbeid som snart vil komme i gang, ikke minst takket være dagens glad-melding.

Paul Henriksen                                                                                                                                                               Leder i styret for Hvaler Kulturvernforening

 

 

(),

Dugnadene i Brottet starter alltid opp med en «oppsummering» av uka og tilhørende kaffekopp i den gamle spisebrakka til stenhoggerne. Normalt har vi vært  ca 8 – 10 rundt bordet, i dag 14 mann! Oppmøtet er m.a.o. meget godt og bare i løpet av de siste ukene har fire nye kommet til. Det er m.a.o. «stinn brakke» når dugnadsgjengen møtes nå og det gir resultater på de områdene vi jobber, områder som har blitt nedprioritert og skjøvet på.

I dag ble det jobbet på fire steder; stensetting i inngangspartiet på Brottet, opprydding og klargjøring for restaurering av maskinhuset, grunnarbeider knyttet til båtskuret og klargjøring for arbeidet med lystårnene. Jeg lar bildene under tale for seg:

Nivellering på gamlemåten med hageslange og vann  på området der båtskuret skal oppføres. I dag ble noen av stenblokkene for fundamenteringen lagt på plass. Thor-Ivar Olsen og Kent Johannessen, Ole-Christian Bärnholdt og Ragnar Holte dannet denne gruppa. Her gjelder det å forberede seg på vinteren og jobb gjennom dager med frost.

Bak det gamle maskinhuset, som nå skal restaureres, ble det i dag ryddet skikkelig opp og ny platting for de mobile toalettene kom på plass. Vi selger to av disse toalettene og beholder tre for forestillingene om sommeren. Trond Valen Engblad,  Knut Hjortland og Paul H tok seg av dette.

Vi venter fortsatt på å få behandlet søknaden om å løfte taket på lystårnene med 1,5 m samt rive og bygge nytt «teknisk tårn» (lyd og lys). Til behandlingen er avklart klargjør vi stillaser og annet som må på plass den dagen vi får «go». Asbjørn Svendsby og Steinar Pettersen i gang med å montere stillaset

I inngangen til selve amfiet kalt «Arntzensvingen» ( navnet gitt i gave til Jan A på 80-årsdagen for snart ti år siden) pågår det «tungarbeid» under ledelse nettopp av Jan Arntzen (90 år 2.6.) To legg med stenblokker fra Hvaler Resort, tidligere grunnmur  folket hus på Kirkøy, skal legges i bue og forskjønne den fine inngangen. I tillegg til Jan A jobbet Tom Buskoven, Erling Olsen og Kennet Baarstad med å stensette.

Paul Henriksen

Jeg vet ikke i hvilken grad prosjekt «Hverdagsrehabilitering» i Hvaler kommune som startet 1. september i år har skjelet til kommunens plan for folkehelse? Uansett går dette prosjektet, rettet spesielt mot seniordelen av befolkningen, rett inn i den tekning og de temaer som kommunedelplan for folkehelse, ført i pennen av undertegnede i 2015,  legger vekt på.  Denne planen, som berører samtlige av kommunens tjenesteområder,  fokuserer spesielt på den rollen som frivillige lag og foreninger har for å forbygge sykdom, ensomhet og mistrivsel.

27 dugnadsarbeidere var på dugnadsfesten i 2017 (tilsvarende bilde ble dessverre ikke tatt i fjor). På festen den 15. november i år blir vi 37 og kunne vært 50 om alle hadde hatt mulighet for å være med. Vi er godt voksene alle sammen, og dekker et bredt felt av kompetanse. Fellesnevner; trivsel, aktivitet, og interesse for Hvalers kultur og historie.

Når Hvaler kulturvernforening har takket ja til å delta på «Seniordagen» på Dypedalsåsen eldresenter tirsdag 12. september, så er det nettopp for å fortelle at vi har et meget godt tilbud ikke minst til de mange seniorene som har behov for et sted der de kan:

1.  bruke sin kompetanse opparbeidet gjennom et langt yrkesliv
2.  være i fysisk aktivitet
3.  treffe gamle kjente og forhåpentligvis utvikle ny bekjentskap
4.  bidra til å utvikle områder i Hvalersamfunnet som kommer mange til gode.
5.  ha frihet til å komme og gå etter behov.
6.  ha muligheter for å trenge unna «vondter» her og der og fokusere på noe helt annet.
7.  løse verdensproblemer, «juge» og få lov til å «mobbe kameraten sin».

Hvaler Kulturvernforening avslutter i høst dugnadsarbeidet på Brekke. En rekke andre områder kaller imidlertid på styrket innsats. Her er noen av de områdene du inviteres til å delta på:

1.  Brottet og området rundt. Her er det dugnader i vinterhalvåret på mandager fra kl 10:00 til ca. kl 14:00. Av og til sper vi på med enkelte lørdagsdugnader. Nå i 2019 og videre inn i 2020 vil vi bl.a. jobbe med oppgradering av tårnene i Brottet, arbeid med kystlekeplassen, istandsetting av de gamle bygningene fra stenhoggertiden, vedlikeholdsarbeid og oppstart av arbeidet med å lage en eksakt seilbar modell av en Hvalerskøyte.

2.  Kystmuseet Her er det dugnad hver onsdag fra kl 09:00 og 3 – 4 timer ut over formiddagen. Dugnadsgruppa  holder i stand de gamle bygningene på Nordgården og området rundt ,og vil i månedene fremover bl.a. sette i stand skura som huser bevaringsverdige båter. Ikke minst er målsettingen også å gjøre dette området mer tilgjengelig for publikum. En nyetablert urtehage og kystlekeplass, skal også holdes i orden – for å nevne noe av det dugnadsgruppa har ansvaret for. Det er kystmuseet som administrerer dette arbeidet, men mange av kulturvernforeningens medlemmer deltar her på eiendommen til Hvaler kulturvernforening (forvaltes av Østfoldmuseene).

3. Arekilen. Prosjektet i Arekilen er et samarbeidsprosjekt bl.a. med Hvaler kommune der vi oppgraderer stien inn i verneområdet, har bygget en utkiksplattform og der arbeidet pågår med å erstatte den gamle Arkimedesskruen med en ny modell. Foreløpig er det et mer begrenset arbeid i Arekilen da «skruen» bygges i et privat verksted. I løpet av kommende år vil det imidlertid være  behov for dugnadsfolk som bl.a. skal bygge et overbygg på skruen når den kommer på plass, et overbygg som også skal fungere som utkikstårn for fugleinteresserte.

4. Arrangementer. I løpet av et år er kulturvernforeningen ansvarlig for flere arrangementer i samarbeid med andre lag, foreninger og Hvaler kommune. Dette gjelder bl.a. julemarkedet ( i år 7. desember), bygdedagen (årlig på pinseaften), musikk-teater i Brottet på sommertid (juli) og kulturminnedagene i september. Her er behovet for frivillige ca  50 – 60 personer.

5. Kommunikasjon og administrasjon. Hvaler kulturvernforening har i løpet av de siste 15 årene tatt skrittet fra å være et lokalt museum til å blir å bli en stor virksomhet med vekt på kulturarrangementer, kulturminnevern, tilrettelegger for friluftsliv og næringsutvikling. I dette arbeidet, som i dag hviler på frivillige krefter, er også behovet for stryket innsats stort.

Så tilbake til innledningen; det Hvaler Kulturvernforening kan «tilby» er m.a.o. et bredt felt av dugnadsaktiviteter. Her snakker vi om alt fra å steke vafler og organisere parkering til å bygge nytt og restaurere gamle bygg. Alt i alt snakker vi om totalt rundt 4 – 5000 dugnadstimer i året. Vi er overbevist om at det er mange som vil finne en menigfylt aktivitet i det mangfoldet av oppgaver vi kan tilby, og garantert er dette miljøer du vil trives i. Ja kanskje folkehelsearbeidet i Hvaler kommune vil komme dit hen at der andre kommuner har skrevet ut trim på «resept», der kan kommunens folkehelse- og helseansvarlige i samarbeid med Hvaler Kulturvernforening også foreslå dugnad på «resept». På seniordagen den 12.11. vil Anne-Lise Eriksen, Arnt Otto Arntsen og undertegnede på vegne av Hvaler Kulturvernforening kunne utdype dette.

Paul Henriksen

 

Som tidligere fortalt, så er Hvaler Kulturvernforening i gang med å forberede et nytt større prosjekt som innebærer bygging og drift av en replika (modell i full størrelse) av en Hvaler-skøyta anno 1880. Dette fordi det pt finnes få slike skøyter i drift, samt for å løfte fram historien om losens liv og virke.

Den siste tiden har det kommet et nytt element inn i dette prosjektet, da Knut Sørensen hentet en mindre Hvaler-skøyte fra antatt den samme tidsperioden (1880) til Hvaler. Skøyta med navnet Fri, tidligere Skarven, er pt. ikke i seilbar stand, og nå vinterlagret ved Brottet. Samtidig er båten i så vidt god stand at den bør kunne komme på vannet til kulturvernforeningens 50-årsjubileum i 2021.

Knut Sørensen – bildet over, har nå tilbudt foreningen denne skøyta. I kveld behandlet  styret i kulturvernforeningen saken og gikk enstemmig inn for å innlemme 25»-ingen i prosjekt «Hvalerskøyta» med den klare målsetting at skøyta skal på vannet, og ikke gå inn i rekken av båter «under presenning». For å nå dette målet ber vi nå de som måtte være interessert i å bli med på restaureringsarbeidet fra kommende vår, om å melde seg til tjeneste. Her skal legges til at vi også er i god dialog med sjøspeiderne som vil være en mulig brukergruppa av skøyta som vil få sin faste plass ved Nordgårdsbrygga.

Som første ledd i dette prosjektet, søker vi nå Hvaler kommune om oppføring av et båtskur på 15 x 8,5m i området ved Nordgårdsbrygga ved Brottet. Dette båtskuret skal gi rom både for vår nyervervelse, som jeg velger å kalle  «Skarven», samt for skøyta som etter hvert skal bygges og som vi nå søker flere kilder for finansiering på.

At vi nå går til det skritt å innlemme en eksisterende båt i arbeidet det opprinnelige prosjektet, skyldes ikke minst at vi gjennom å få «Skarven» seilbar, både kan bygge kompetanse for arbeidet på den nye skøyta og for å skape interesse for Hvalerskøyta generelt og prosjektet spesielt.  I den forbindelse ønsker vi at det nye båtskuret, ut over å gi rom for selve arbeidet, også skal være et informasjonssenter. Her er målsettingen å gi publikum informasjon om båttypen og det brede «virkefelt» som Hvaler-skøyta hadde både som losbåt, fiskebåt, fritidsbåt og som modell bl.a. for skøytene  Colin Archer skulle konstruere for Redningsselskapet.

Paul Henriksen

 

Straks i etterkant av 2. verdenskrig så ble smia i stenbrottet på Dypedal, som til da hadde vært etablert opptil flere steder, endelig plassert på området som skulle komme til å avslutte stenhoggerperioden på Hvaler. Ved siden av at stenbrottene ved Skjelsbusundet fikk en «fast» smie, ble det bygget et hus for maskinene som skulle drive kompressorene. I 2006 restaurerte så  kulturvernforeningen smia

I perioden 2006 – 2008 restaurerte kulturvernforeningen den gamle smia ved Brottet. Ikke bare ble taket byttet ut, også den gamle essa og belgen ble satt i stand.

I dag startet vi så det som skal bli neste etappe i restaureringsarbeidet , nemlig å få satt i stand det gamle maskinhuset med flere generasjoner maskiner og rester etter stenhoggerperioden. Først måtte vi tømme bygget for det som lett kan kalles for søppel og annet som enten ble brent eller nå skal kjøres på Sandbakken. Allerede har det meldt seg interesserte for også å kunne se om det er mulig å få liv i de gamle maskinene.

Det var i utgangspunktet Kystmuseet Hvaler som skulle sette i stand den historiske bygningsmassen, men manglende ressurser har gjort sitt til at kulturvernforeningen har overtatt ansvaret. Vi søker derfor nå midler til å få reetablert de gamle byggene slik at de kan stå som vitnesbyrd om den eneste industrihistoriske perioden i Hvalers historie. Med det «historiske» brottet like ved Brottet amfi, den gamle skinnegangen, smia, spisebrakka og maskinhuset samt transportredskap og utstyr for selve hogstarbeidet, håper vi i løpet av et par års tid å ha et «stenhoggermuseum» på plass.

Først etter at søppel og skrot var båret ut kunne vi få et overblikk over hva som skuler seg i dette gamle huset av stenhoggerutstyr, maskiner, ruller for transport av sten, redskapskasser pluss en hel rekke andre gjenstander

Også noen mer personlige effekter som den gamle hatten og de totalt utslitte støvlene ble gravd fram. Dette vil forhåpentligvis få sin plass i lokalene når disse etter hvert er satt i stand.

Området tett opp til kystlekeplassen blir også nå ryddet og tilrettelagt for allmenheten. På et av tårnene ble det også gjort malerarbeid. Selv i en sen høstuke lot det seg gjøre å legge på et lag dekkbeis.

Med 11 mann på jobb, ble det imidlertid også tid til annet arbeid der både et av tårnene fikk et strøk beis, kystlekeplassområdet ble dekket med du og subus og inngangspartiet til Brottet ble klargjort for innplassering av en ny granittmus. Alt i alt en svært effektiv dag i vakkert høstvær.

 

Paul Henriksen

 

Som kjent har Hvaler kulturvernforening i samarbeid bl.a. med Hvaler kommune startet arbeidet med å lage en ny modell av Arkimedesskruen i Arekilen. Det er Petter Wistner som har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet som etter planen skal være ferdig i 2020. På laget har Petter med seg Frode Lund og Ragnar Holte. Tidligere i år ble «skruen» fraktet fra Arekilen og til Petters verksted på Viker der arbeidet fram til nå har bestått i demontere den gamle skruen, ta vare på selve akslingen og forberede arbeidet med å gjenoppbygge «skruen».

Petter og de gode hjelperne er nå i gang med neste kapittel som består i å få på plass de første høvlede plankene som utgjør kjernen i skruen. Når alle disse er på plass, skal de rundt 900! «bladene» (se bildet over) sette på plass. Imponerende dugnadsarbeid som gjøres her.

Paul Henriksen