Du skal lete lenge i Hvalers politiske historie for å finne de helt store poengene der kvinner har stått i sentrum. I så måte ble det skrevet lokalhistorie og kvinnehistorie da Mona Vauger (A) 17.10. ble valgt som ordfører for perioden fram til 2023. Ja vi skal hele 106 år tilbake i tid for å finne en kvinne som ble historisk. Det var ved valget i 1913 at lærerinne Nilsine «Torine» Madsen, ble valgt inn i Hvaler herredsstyre som representant for Venstre. Det var kun to kvinner ved dette valget som kom inn på fast plass i et herredstyre i Smaalenenes Amt, nemlig i Rygge og  på Hvaler.

Her skal for øvrig nevnes at Mona Vauger med sitt ordførerkjede, er en av 121 kvinnelige ordførere i Norge . Dette utgjør rundt 35% av samtlige ordførere.

Mona Vauger og Torine Madsen er hvert på sitt vis kvinnelige pionerer på Hvaler

Vi skal imidlertid ikke slippe de historiske poengene knyttet til kvinner allerede her. Ved årets valg til kommunestyre på Hvaler ble Merete Pedersen (A) gjenvalgt og fikk ved dette valget også med seg sin datter Vilde Pedersen Schøne (18år), antatt den yngste  representanten noen gang i Hvaler kommunestyre og med det historisk (bildet under).

Nå er det ikke noe spesielt at foreldre og barn sitter sammen i et norsk kommunestyre. Det som imidlertid gjør Vilde og Meretes situasjon noe spesiell , er at de går inn i en familie- og partitradisjon (A) der også Vildes bestemor Ragnhild Pedersen og oldemor Alfhild Torgersen har tatt sitt samfunnsansvar, Ragnhild bl.a. som medlem av kommunestyret, oldemor Alfhild Torgersen som leder gjennom flere perioder bl.a. av  Helse- og sosialutvalget og styret for Kirkøy aldershjem. Her kan jeg  føye til at  også Ragnhilds søster Else Marie Svanekil har hatt fast plass i kommunestyret. I så måte har familien med røtter til Pedersen/Torgersen  gitt et svært viktig bidrag til Hvalers politiske liv og kvinnenes deltagelse i dette spesielt.

Selv om dette valget gir oss et historisk skifte i form av kvinnelig ordfører, så er kvinneandelen i Hvaler kommunestyre fortsatt godt under målsettingen om 40% . Ja faktisk så gir dette valget en tilbakegang. I 2015 ble 9 kvinner valgt inn , ved årets valg kun 7. Det var bare Arbeiderpartiet med sine fire kvinner som holdt stillingen. På landsplan ble det valgt inn 39% kvinner ved årets kommunevalg.

I en artikkel etter valget skrev journalist Tore Tindlund i FB at Hvaler tradisjonelt er et konservativt samfunn og at Høyre hadde vært det dominerende partiet på Hvaler. At Hvaler-samfunnet kan beskrives som et konservativt samfunn kan det føres gode argumenter for, helt klart. Ser vi imidlertid på fordelingen av ordførere i perioden 1945 – 2019, så er det nærmest dødt løp mellom H og AP. Det er kun et kort «intermesso» på 80- tallet,  med ordfører fra Krf (Torleif Kristiansen) og Frps 12 år med Eivind Norman Borge, som bryter H og APs dominans.

 

La oss så ta et raskt og stikkordsmessig tilbakeblikk på enkeltpersoner og saker nettopp i perioden 1945 – 2019. Sakene fordelt på 20-årsperioder:

PERIODEN 50- OG 60-TALLET

Anker Olsen (AP) er den lengst sittende ordfører på Hvaler med sine 13 år. Det Anker Olsen og hans samtidige sto overfor var bl.a. følgende:

•  sterk fraflytting,
• sentralskoler bygges, grendeskoler legges ned
• eksplosjon i antallet hytter. Fra 350 i 1945 til over 4000 i 1970
• Samferdselsspørsmål. Ferge til Tangen (1959) og bru over Skjelsbusundet (1964)
• Ny renovasjonsordning innføres.
• Ny plan og bygningslov i 1965 gir utfordringer og behov for et utvidet saksbehandler-apparat
• Lønn-saken (Asmaløysaken), skolestreik der foreldre ikke ville sende barna på skolen grunnet lærer Lønn. Saken splittet både lokalsamfunn og familier og preget store deler av kommunen i to ti-år.

PERIODEN 70- OG 80-TALLET

Bildet over av kommunestyret 1964 – 1967 er temmelig unik i den forstand at det har med ikke mindre enn fem personer som både var, hadde vært og skulle komme til å bli ordførere på Hvaler. I bakre rekke nr 4 fra venstre: Lars Flesjø (H). I andre rekke nr 4 fra venstre Otto Reff (A), i første rekke nr 3 Alf Hultmann (A), nr 4 Johan Olsen (H) og nr 6 Ola B Vauger (H). Mannen lengst til høyre i første rekke er Andreas Madsen, en meget sentral person både som formannskapssekretær og lokalhistoriker. Kun en kvinne var innvalgt i denne perioden, Thora Henriksen (H).

Hvilke saksområder og utfordringer preget så 70-og 80- tallet da mange av politikerne på bildet over fortsatt var engasjert:

• Byggestopp på hytter i 1976
• Hyttebefolkningen organiserer seg
• Bruer blir bygget og det kommer ny vekst i innbyggertallet
• Fastlandsveien skal føres helt ut til Kirkøy, men skal det være i form av tunell eller bru og hvor skal bomstasjonen stå?
• Rødfeltet bygges ut og med det ny barneskole
•  Aldershjemmet på Kirkøy legges ned og nytt skal bygges, men øst eller vest? Det blir på vest med Dypedalsåsen eldresenter

Vi blar om til en ny 20 års periode:

PERIODEN 90- OG 20-TALLET

 

Når Eivind Borge nå er takket av som en positiv ordfører på Hvaler gjennom tre perioder fra 2007 – 2019, så er det også med et stort historisk utropstegn. Vel har Anker Olsen (A) , ett år mer på sin politiske CV, men ingen andre enn Eivind har holdt fortet i tre perioder på rad. Hva har så preget det lokalpolitiske bildet i de siste rundt tretti årene der både Ole Kristian Kjølholt (H), Rolf Klerud (H), undertegnede og ikke minst Eivind Borge har hatt det privilegium å lede Hvaler kommune:

• Utbygging av vann og avløp med oppstart i 1994
• Nye runder med skoledebatt – splittelse i  flere partier
• Debatt og vedtak om opprettelsen av Ytre Hvaler Nasjonalpark
•  Harde fronter om utbygging av Utgårdskilen som regional fiskerihavn
•  Innføring av eiendomsskatt
•  Skal, skal ikke inn i en sammensluttet kommune med Fredrikstad?
• Boplikten til debatt, men står sterkt på Hvaler
• Arealplanen – åpning for nye hytter.
•  Debatt og forslag til prosjekter for å øke næringsaktiviteten i kommunen.

 

Paul Henriksen

 

 

 

For å dra nytte av dagslyset har mandagsdugnaden som tidligere startet kl 17:00, de siste ukene kommet i gang  kl 16:00. Nå  holder selv ikke dette for arbeid som i stort monn krever godt lys. Fra kommende mandag (14.10) legger vi om til formiddagsskift med start kl 10:00, i tillegg til at vi «sper på» med en lørdag i måneden. Med en slik «modell» håper vi på god fremdrift, samtidig som vi ønsker å ha med dem som også har et fast arbeidsforhold å ivareta.

På kveldens dugnad var vi åtte mann som stilte. Bildene under forteller om gjøremål som på ulikt vis vil glede  alle dem som besøker Brottet og kystledhyttene når vi kan åpne for ny sesong rundt påske:

Mye av arbeidet pågår nå i høstukene på og ved kystledhyttene. Her legges ny strømkabel og vannledning fra området ved kystledhyttene ut til Nordgårdsbrygga.  I tillegg gjorde vi oss i kveld ferdig med ny veranda på Mundastua. Kun maling gjenstår på det som blir en fin og skjermet uteplass på nordsiden av kystledhytta. Ragnar Holte og svigersønn Kent Bjørge Johansen fyller igjen grøfta som skal forsyne Nordgårdsbrygga med vann og strøm.

Kystlekeplassen, og de to tradisjonelle ekene, er på hvert sitt vis fine tilbud både til barn og voksene som velger å tilbringe  fridager på kystledhyttene- Den gamle fyrlykta fra Bæljen på Kjøkøy  får nå nye pleksiglass og en innvendig plattform for å kunne skue ut over skjønne Skjelsbusundet. Steinar Pettersen og Thor-Ivar Olsen oppgraderer fyrlykta , mens Carsten Henriksen, Thor-Ivar Olsen og Ragnar Holte tar på land de to ekene som også mang en gjest på kystledhyttene kan glede seg over.

Også i Brottet er fokus rettet mot kommende sesong der vi nå søker kommunen om å heve fire av tårnene, i tillegg til å bygge nytt «teknisk tårn». I påvente av den kommunale behandlingen, startet vi i kveld arbeidet med å «kle av» ett av tårnene bølgeblikkplatene som vi lenge har ønsket å skifte ut med treverk.  Bølgeblikkplatene skal for øvrig gjenbrukes på Kystmuseet som takplater på et renovert båthus. Her er Knut Hjortland og Asbjørn Svendsby i gang med å fjerne platene.

Paul Henriksen

Som tidligere nevnt så har Hvaler Kulturvernforening fått den gamle grunnmuren som i sin tid bar Folkets Hus på Kirkøy og som i senere år har ligget som en skjerm mot fylkesveien ved Hvaler Resort. Stenene skal bort grunnet anlegg av gang- og sykkelvei og det er derfor svært gledelig at Johan Svendsen, som eier av Hvaler Resort, har tenkt på Brottet som mottaker.

I går ble så hovedtyngden av stenene, rundt 180 stk, fraktet med kommunens bil og foreløpig deponert i havneområdet ved Brottet. Det var Petter Wistner og Frode Lund som sto for transporten i tre etapper. granittblokkene skal etter hvert brukes i utbygging/forskjønning av Brottet og området rundt.

Dugnadsarbeidet går for øvrig sin gode gang i Brottet der skuta i lekeplassen blir ytterligere oppgradert både med rekkverk, dollbord og gjennom å bli skrapt og malt. Det er m.a.o. en oppgradert båt som vil møte barn og unge når en ny sesong åpner seg i Brottet rundt påsketider.

På bildet Jan Vassdal, Steinar Pettersen, Thor-Ivar Olsen,  Ragnar Holte og Kent Johannessen i arbeid på Takaka, en meget populær del av kystlekeplassen.

Også på kystledhyttene pågår det vedlikehold og oppgradering både i form av malearbeid og utvidelse av uteplassen på Mundastua. På bildet under er Ole-Christian Bärnholdt, Asbjørn Svendsby og Knut Hjortland i gang med det som vil en skjermet og fin uteplass. Paul H bidro med malerkosten.

En av våre nye sambygdinger Nuguse Zerom fra Eritrea, var også ned oss i går og malte uteplassen på to av hyttene. På bildet til venstre i samtale med Jan Arntzen. Nuguse er for øvrig vår faste renholder i Amfigrotta og gjør en flott jobb her, på samme måte som han har deltatt både på Eplefestivalen og i andre jobber han har tatt på seg.

For øvrig så forbereder vi oss nå både praktisk og gjennom byggesøknad for det store tårnløftet i Brottet. Dette består i å rive og bygge nytt teknisk tårn for lyd og lys samt heving av taket på de fire faste lystårnene. I første omgang betyr det ar vi snart starter arbeidet på teknisk tårn og endrer taket på ett av de fire lystårnene. Nevnte tårn skal også utstyres med motoriserte sjalusier (rulledører) for å øke sikkerheten med tanke på de verdier som tidvis finnes i disse tårnene.  Se tening under av det nye tekniske tårnet – tegnet av Ragnar Windahl.

 

Paul Henriksen

 

 

Høstdugnadene går sin gang der dugnaden i Brottet nå konsentrerer seg om området på og rundt kystlekeplassen og ny uteplass på Mundastua, vår nyeste kystledhytte. Dette i påvente av at vi skal få byggesaken knyttet til nye tårn i Brottet ferdigbehandlet.

På kystlekeplassen er det spesielt «flaggskipet» Takaka som blir malt og satt i stand bl.a. med nytt rekkverk (pålegg etter kontroll) og nytt ratt.

Den gamle eka som mangt et barn har funnet glede i, var nå så ødelagt at bålet ble siste stoppested. Petter Wistner, Thor Ivar Olsen, Ragnar Holte, Jan Vassdal, Steinar Pettersen og Ole-Christian Bärnholdt står for ekas siste tur.  På brygga fikk sjøbua et lenge etterlengtet nytt strøk med maling. Her Carsten Henriksen og Petter Wistner i full gang.

Ragnar og Ole-Christian maler den nye rekka som skal utstyrets med hampetau, mens Steinar får på plass et flott ratt som gjør dette til en «ordentlig» båt.

Thor Ivar Olsen får brukt sine gamle kunnskaper som båtbygger gjennom arbeidet med å reparere rekka på Takaka. På Mundastua jobber Helge Olav Lilleheier, Asbjørn Svendsby og Knut Hjortland på det som blir en flott tilvekst til Mundastua. Hele 11 mann var på jobb i Brottet i går ettermiddag helt til sola sa takk for seg og myggen overtok.

Paul Henriksen

 

 

 

 

 

Gamle Brekke skole var et naturlig valg da elever fra Floren og Åttekanten ble samlet til kulturminnedag 10.09.

For tredje år på rad arrangerte Hvaler Kulturvernforening kulturminnedager i samarbeid med Hvaler kommunes kulturavdeling. I år var også Kystmuseet Hvaler med i dette arbeidet som hadde «Fremtidens kulturarv» som tema. Målsettingen for dagen var å trekke med barn og unge der vi ønsket å fokusere på hva er et kulturminne? og hvorfor er det viktig å sikre kulturminner for fremtiden?

5. klassene ved Floren og Åttekanten skoler ble invitert til å besøke gamle Brekke skole, et kulturminne sikret gjennom stor dugnadsinnsats og med et viktig historisk poenget i tillegg; det er 170 år siden skolen ble åpnet som Hvalers første faste skole.

med nærmere femti elever på besøk,  var det viktig at det ble lagt opp til  «stasjoner» der elevene ble tatt med på ulike aktiviteter og historiske «reiser»:

1.  Samtaler i stua om hva er et kulturminne, hvorfor ta vare på kulturminner og hva har vi konkret gjort på Brekke skole – Paul Henriksen.
2.  Samling på kjøkkenet med baking av boller i den gamle bakerovnen – Karin Olsen og Ragnhild Nordengen
3.  Undervisning og møte med den «gamle læreren» som bl.a. undersøkte elevene med tanke på lus, testet geografikunnskaper og foresto innøving av latinske ordtak og  – skuespilleren Terje Brevik
4.  Kinning av smør – Gaute Jacobsen
5.  Uteleker ( bl.a. stylter og kasting av hestesko) – Anne-Lise Eriksen og Kathrine Sandstrøm.

Fra kulturkontoret fikk vi flott praktisk støtte fra Thomas Olsen og Elin Bankerød. NRK Østfold var også på besøk og lagde innslag til kveldens (10.09.) nyhetssending (18:50)

Et knippe bilder fra dagens minnerik besøk til gamle Brekke skole av flotte unger og interesserte lærere fra Floren og Åttekanten.

Lærerens «finstue» og kjøkkenet var to av stasjonene. Her Paul  og Karin i aksjon

Pauseaktivitet for de voksene med demonstrasjon av arbeidet med smørkinna v/Ragnhild. Interesserte «kursdeltagere» Thomas, Terje, Eli, Gaute og Kathrine. Thomas og Annelise ledet an i kasting med hestesko

Møte med den gamle læreren «Halvor» var nok det som ga elevene de sterkeste innrykkene, ikke minst da han demonstrerte korrekt oppførsel og viktigheten av hygiene for å hindre smitte av lus. Langbordet som nå står i 2. etasje på Brekke, er godt over hundre år gammelt og brukt på en av Hvalers aller første skoler, kanskje på Brekke, men sikker er vi ikke.

Paul Henriksen

 

Selv om høsten enkelte dager nå viser sitt sanne ansikt både med vind og massivt reg, så går dugnadsarbeidet sin gode gang på de fleste arenaer. Kun på Brekke måtte vi avlyse onsdag ettermiddag, men her er det heller ikke som mye som gjenstår nå. I 2. etasje legger elektrikeren der siste kablene og på stolpehuset (stabburet), er det nordveggen som gjenstår i tillegg til at vi ønsker å legge inn strøm i det nyrestaurerte bygget.

På kystmuseet derimot, med start på formiddagen , var det fullt mulig med dugnadsinnsats både gjennom fjerning av stenblokker (Harald Hansen og Svein Olsen), i arbeidet på «Arnebua» der Frode Jørgensen skifter ut råtne vindskyer, i stell av urtehagen ( Elisabeth Nordang) og i arbeidet med gjenstander, her gammelt fiskeutstyr (Ragnar Holte, Kathrine Sandstrøm og Carl Erik Madsen). Foto Anne-Lise Eriksen

Imponerende er det ikke minst å merke seg at gutta fra Søndre Sandøy møter fast opp til dugnadsdagene. Tiden for å tenke øst – vest er for lengst passé.

Mandagsdugnaden i Brottet hadde imidlertid langt bedre værforhold med sol og fint vær. Her er fokus for tiden lekeplassen der «flaggskipet» Takaka blir satt i stand og sikret og brygga får «skjørt» for å hindre barn i å komme inn under (Steinar Pettersen, Ragnar Holte, Carsten Henriksen, Ole-Christian Bärnholdt og Thor Ivar Olsen)

Også på kystledhyttene blir det jobbet, bl.a. med midler vi har fått fra vedlikeholdsfondet i Oslofjordens Friluftsråd (bevilgning fra Sparebankstiftelsen DNB).  Det som pågår i disse dager er å bygge ut en ekstra uteplass på nordsiden av Mundastua. Dette både for å sikre leietakerne mot sørvesten på vindfulle dager og for å hindre at noen ødelegger seg i stenura i dette området. I arbeidet som startet opp mandag var Knut Hjortland, Jan Vassdal og Asbjørn Svendsby i aktivitet.

Som mange vil være kjent med er kulturvernforeningen i gang med planleggingen av et prosjekt som innebærer bygging av en fullskala Hvalerskøyte (losskøyte) anno 1860. Imidlertid kan vi allerede nå ønske en slik skøyte velkommen, riktignok ikke ennå på vannet, men med bil fra Risør i går. Skøyta som Knut Sørensen har kjøpt, skal over noe tid settes i stand for igjen å komme på vannet, noe den ikke har vært på flere år. I og med at selve byggingen av den nye skøyta skal skje i området ved Brottet, vil Dege-familiens gamle Hvalerskøyte kunne bli et verdifullt tilskudd.

Dale Transport , som sto for transporten , fikk «tredd seg ned» og med centimeters klaring plassert skøyta bak det gamle maskinhuset. På bildet under den stolte eier, Knut Sørensen, godt polstret i styrtregnet.

Paul Henriksen

På initiativ fra stenhoggerne ble Folkets Hus på Kirkøy bygget på midten av 1930-tallet. Rundt 70 år senere ble huset revet

Da Hvaler Resort ble bygget på samme område noen år senere, ble stenblokkene fra grunnmuren til Folkets Hus lagt som «vern» mot fylkesveien. Snart vil en stor andel av disse bli innarbeidet i rammen rundt Brottet amfi. Kennet Baarstad, Leif Hansen og dugnadsgjengen for øvrig blir ikke arbeidsledig med det første!

I går kom det en høyst uventet , men ikke desto mindre hyggelig telefon fra Johan Svendsen, eier og daglig leder av Hvaler Resort. Spørsmålet var om Hvaler Kulturvernforening var interessert i å overta stenene fra den gamle grunnmuren  da området nå skal ryddes for fremføring av gang- og sykkelvei fram til tunellen . Svaret ga seg selv; vi er veldig takknemlig for Johan Svendsens initiativ da vi nettopp har «jaktet» slike stenblokker for videre utvikling av Brottet. Ikke bare får vi til fulle dekket vårt behov for sten, svært hyggelig er det også at dette er sten der historien om stenhoggerne på Kirkøy følger med.

Kulturvernforeningen ønsker imidlertid at noen av disse stenene blir igjen på Kirkøy. Hva passer vel bedre da enn at dette blir vår «gave» til det nye friluftshuset på Storesand bare et stenkast unna. Her skal deler av den gamle grunnmuren inngå i utemiljøet i tilknytning til de nye byggene som etter planen skal stå ferdig før 17. mai neste år.

Det blir lagt stor vekt på å designe et utemiljø for besøkende til friluftshuset på Storesand. Deler av den gamle grunnmuren på Folkets Hus vil få en sentral plass i dette miljøet.

Paul Henriksen

Noen dager er mer dugnadsfylte enn andre. Mandag 26.08. fremstår nok som en slik for flere av oss, men hvilken dag i flott sommervær. La oss begynne i Kuvauen kl 09:00 for befaring til Stolen der Lossen forliste under alt annet enn sommerlig vær , julaften i 1717.

Det som var bakgrunnen for turen over fjellet fra Kuvauen til Stolen, er ønsket om å lage en merket sti med informasjonstavler som både forteller om  de geografiske punktene vi ser fra dette fantastiske høydedraget på Vesterøy, gir informasjon om det dramatiske forliset, og forteller om den marinarkiologiske utgravningen som ble gjort i området på 60-tallet.

På bildet Arnt Otto Arntsen og Gunn Karin Karlsen fra Hvaler Kulturvernforening, Nasjonalparkforvalter Monika Olsen og Gunn Hedberg som representerte både kulturvernforeningen og Papperhavn Vel. Nå gjenstår å få et nødvendig ja både fra grunneier i området og nasjonalparkens styre, før prosjektet kan settes i gang.

Befaring ble det også senere på dagen da vi tok turen til Røsshuet. Her planlegger Hvaler Kulturvernforening i samarbeid med Hvaler Kunstforening å oppgradere informasjonstavlene knyttet til prosjektet StenKunstHvaler med sine fem skulpturer. Siden den internasjonale stenskulpturparken ligger i et av de største områdene for stenindustrien på Hvaler (1885 – 1970), ønsker Hvaler kulturvernforening også å få på plass en informasjonstavle som forteller nettopp om denne industrihistoriske epoken. På bildene over Nasjonalparkforvalter Monika Olsen, leder i Hvaler Kunstforening André Zaborowski og Arnt Otto Arntsen fra Hvaler Kulturvernforening.

Dugnadsdagen var ikke omme før den «normale» dugnaden var gjennomført i området ved Brotte mandag kveld. Her sto følgende oppgaver på menyen: maling av sjøboden på Nordgårdsbrygga, sikring av brygga for å hindre at barn kryper inn under, samt videre oppgradering av Takaka, båten som er kystlekeplassens mest attraktive «lekeapparat».

På bildene over Asbjørn Svendsby, Thor Ivar Olsen, Ragnar Holte, Steinar Pettersen, Petter Wistner, Carsten Henriksen, Jan Vassdal og Helge Olav Lilleheier.

Det ble også tid i kveld for å rydde plass for et kysthistorisk klenodium som forhåpentligvis skal få sin plass ved Nordgårdsbrygga. Det er Knut Sørensen som har hentet den gamle Hvalerskøyta tilbake til Hvaler. Båten har i tidligere tider tjenestegjorde som losbåt på Herføl, nettopp med navnet Herføl. Den er pt ikke seilingsklar, men skal få en foreløpig plass i området tett ved Brottet der undertegnede i dag ryddet plass. Denne historiske losbåten vil også kunne bli en viktig del av prosjekt «modell av Hvaler-skøyte anno 1845» som vi tidligere har fortalt om .

Paul Henriksen

Modellen av en Hvaler-skøyte (losskøyte) fra 1845 står i dag på Marinemuseet i Horten. Modellen danner utgangspunkt for et ambisiøst prosjekt om å  bygge en skøyte i full skala med hjemhavn Nordgårdsbrygga ved Brottet.

Som tidligere fortalt, så har styret i Hvaler Kulturvernforening vedtatt å starte et nytt prosjekt som innebærer å bygge en fullskala seilbar Hvaler-skøyte. Et forprosjekt utarbeidet av Maritimt Center i Fredrikstad har kostnadsberegnet arbeidet med skøyta, og et båthus ved Brottet, til å ligge rundt 4 mill. En prosjektgruppe bestående av Knut Sørensen og Erlend Arntzen Dale (tidligere og nåværende leder av Martitimt Center) samt Thor-Ivar Olsen, Carsten Henriksen, Arnt Otto Arntsen og Paul Henriksen fra kulturvernforeningen er pt de som leder arbeidet. Denne gruppe kan så utvides med samarbeidspartnere og viktig fagkompetanse.

Hvaler-speiderne, allerede med tre seiljoller ved Norgårdsbrygga vil, sammen med u-skole på Kråkerøy og Hvaler, bli viktige samarbeidspartnere i arbeidet. Det vil ikke minst også båtbygger Gunnar Eldjarn bli , lengst til høyre i bildet. Her sammen med Thor-Ivar Olsen, Knut Sørensen og Paul H. Båthuset der skøyta skal bygges, er tenkt etablert der grillene i  bakgrunn står.

Med bygginga av en Hvalerskøyte, vil vi i Norge få tettet et viktig hull i vår kunnskap om båttradisjonene langs kysten vår. Dette vil bli et av de viktigste rekonstruksjonsprosjektene i landet på lang tid.

Det er Gunnar Eldjarn, en av nestorene i dokumentasjon og bygging av norske tradisjonsbåter som skriver dette som konklusjon i anbefalingen av Hvaler-prosjektet. Eldjarn har sitt eget båtbyggeri på Tromøya utenfor Tromsø og er som båtforsker knyttet til Tromsø Museum. Sammen med kona Bente, har han hytte på Hvaler og nærer stor interesse for tradisjonsbåter også i vært området og for Hvaler-skøyta spesielt.

Videre skriver Gunnar Eldjarn i sin anbefaling som vil bli svært viktig for oss inn mot bevilgende instanser:

Hvaler Kulturvernforening bestemte seg i vinter for å få bygget en ny Hvalerskøyte. Dette er en gledelig nyhet for de som arbeider med kystkulturarbeid i hele landet vårt.

Hvalerskøyta hadde nærmest legendestatus allerede da folkelivsgranskeren Eilert Sundt reiste rundt i landet på 1860 tallet og studerte kystfolkets hverdag. Hvalerskøytas linjer og sjødyktighet ble studert da Colin Archer skulle finne grunnlaget for redningsskøytene på 1880 tallet.
I en periode på 1800 tallet ble mange Hvalerskøyter solgt til svenske fiskere og myndigheter. En del ble også solgt til Danmark.
I dag finnes det bare 2 Hvalerskøyter bevart. Ingen av dem er i så god stand at de flyter. De vil tjene oss bedre ved å bli bevart slik de er.
Bygginga av en slik skøyte vil bringe tilbake mye av den kunnskapen som har gått tapt siden den siste skøyta ble bygget. Den vil også bringe tilbake mye av kunnskapen om å seile og bruke den. Kulturvernforeninga vil løfte fram loshistoria spesielt, som var en svært viktig premiss for skipsfarten i Skagerak og Oslofjord området.
De ønsker også å nytte den frivillige innsatsen som Kulturvernforeninga er kjent for gjennom andre store prosjekter som Brottet, Brekke skole, havneutvikling, drift av kystledhytter osv.
Kulturvernforeninga har startet et samarbeid med Sjøspeiderne om både bygginga, og særlig bruken av båten. På den og andre måter vil de gi denne kunnskapen tilbake til yngre generasjoner.

Hvaler kulturvernforening , i samarbeid med nevnte partnere, har nå lagt bak oss et viktig forprosjekt både i forhold til planene for et båthus, som også skal være tilgjengelig for publikum, og i selve grunnarbeidet og økonomien rundt byggingen av skøyta. Med dette i på plass, starter så arbeidet med å sikre det økonomiske grunnlaget. Her er vi, som ved tidligere prosjekter, fullt innstilt på å lykkes.

Med håp om god økonomisk støtte, tilgang til en stor gruppe frivillige, gode samarbeidspartnere og en flott og flersidig fagkompetanse i ryggen, er vi høyt motivert for å tette dette viktige hullet i vår kunnskap om båttradisjonene langs kysten og om Hvaler-skøyta spesielt. Målsettingen er å ha tettet dette hullet i 2024.

Paul Henriksen

 

Stabburet på Brekke, eller stolpehuset, som vi har lært at det heter, har en historie tilbake til 1700-tallet og var før restaureringsarbeidet startet i år, under sterkt forfall .

Da kommunestyret på Hvaler i mars 2018 vedtok sin første kulturminneplan, ble det som del av dette vedtaket, også besluttet at det gamle stoplehuset skulle bevares som del av miljøet på Brekke. På det tidspunktet var Hvaler Kulturvernforening godt i gang med restaureringen av den gamle skolen og det ble snart klart at foreningens dugnadsfolk var interessert i å ta et ansvar også  for dette bygget. Her snakker vi om et bygg som, i motsetning til skolen (eies av kulturvernforeningen), er kommunens eiendom. Kommunen takket ja til tilbudet fra foreningen og stilte straks nødvendige midler til rådighet. Med det ble grunnlaget lagt for nok et samarbeidsprosjekt mellom Hvaler kommune og Hvaler Kulturvernforening.

På trappa til en vel fortjent kaffepause: Frode Lund, Ragnar Holte, Eivind Børresen, Paul H og Knut Hjortland

Selv om det fortsatt gjenstår noe arbeid både i form av nye strøk med Falurød linoljemaling, utskifting av deler av ytterpanel og istandsetting av gulvet der det i dag ble avdekket ulike perioders «vedlikeholds-historie», nærmer vi oss nå ferdigstillelse av det gamle stolpehuset tett ved barnehagen. Hva huset så kan brukes til, gjenstår å se. Håpet er, om fylkeskonservatoren gir oss «tillatelse» til å legge inn strøm, at dette skal bli til noe mer enn et lager for «alt og ikkeno’ «. Kanskje kan barnehagen på Brekke ha sine eventyrstunder i dette historiske bygget? Her vil det utvilsomt bli lett å skape en trolsk stemning både for barn og voksene.

Paul Henriksen