Roy Heitmann, vår sist ankomne dugnadsmann, gikk i dag løs med skrape for å klargjøre en av de to ekene til bruk for kystledfolket
Slik lyder første linje i det som er innkallingssangen til dagens dugnad i Brottet, i dag der tilnærmet fullt lag stilte opp til arbeid både på kystledhyttene, skraping av den ene eka til kystleden, forarbeider til bygging av sanitærbygg, sveisearbeid på en av kranene og skifting av vindu i «Byssa strandcafé». Bli gjerne med på innkallingssangen (sendt ut søndag ettermiddag) som følger melodien på «Fuglevårvise av Thorbjørn Egner. Syng gjerne med!
Det er vårtegn i lufta og mandag er her
Nå strømmer de til fra det fjerne og nær
Ja til Brottet vi kommer med kost og med drill
Vi vet hva vi trenger og ruster oss til
Trallala tviddelidi di hva tenker vi på?
Vi tenker vi er heldig som til Brottet kan gå
For om hofter og knær er litt vonde hva så?
Vi biter i leppa for til Brottet å gå
Ja, vi finner et hjørne, en stol og en kost
Det viktigste er å få jobben vår gjort
Trallala tviddelidi di…
Ja, det plagsomme knirket fra hofter og knær
Det blir plutsli’ borte med sjøen så nær
Ja, slik kan vi så jobbe og slikke vårt «sår»
Slik høster vi helse når det går imot vår
Trallala tviddelidi di…
For på mandag vi hilser han Rune på plass
Han har med seg planer for kummer til dass
Og i hytter og byssa skal vi jobbe på
I Båthus skal noen få kabler å slå.
Trallala, tviddeli didi
Fokus på vedlikehold av kystledhyttene.
I 2012 ble Stenhoggerhytta leid ut for første gang. Mange hundre gjester senere er det klart for et mangesidig vedlikeholdsarbeid på denne svært populære kystledhytta. Først og fremst skjer dette gjennom å male hytta innvendig, tette musehull og legge lister som skal hindre unødvendig trekk. Til malerjobben har vi med den beste kompetansen vi kan få gjennom "Kåre maler'n" som i mange år tjente Hvaler kommune. Nå er det kulturvernforeningen som har gleden av å nyte godt av Kåres kvaliteter.
I tillegg leggers nå vannledningen om, slik at gjester på hytta kan hente vann på samme side som vi har utbord på en skjermet plass. Mao de som skal leie Stenhoggerhytta kan glede seg over oppgraderingen som Kåre Næss, Tom Buskoven, Jan Appelgren, Erling Olsen og Ole-Christian Bárnholt står for. Neste uke står kystledhytta Klyven for tur med tilsvarende vedlikehold.
Dagen var som nevnt også fylt med andre viktige gjøremål der «besøk» av rørleggermester Rune Svennes også sto på planen. Dette for å få nødvendig anvisning på hvor kummen til det nye sanitærbygget, i nærheten til kystledhyttene og brygga, skal oppføres. Graving og annet grunnarbeid, samt oppføring av selve bygget vil dugnadsgjengen selv stå for.
Rune Svennes og kollega Fredrik fra Hvaler rørleggerbedrift gir anvisning på hvor og på hvilket nivå kummen til sanitærbygget skal plasseres. På bildet for øvrig; Ellen Enger, Ole Christian Bárnholt og Ragnar Holte, den siste vår eminente gravemaskinfører
Forbedringer også på andre områder i Brottet. På bildet til venstre under er Steinar Pettersen, godt sikret på stillaset, i gang med å sveise festene til den ene av våre tre kraner. Til høyre siste finpuss på arbeidet med det første av tre vinduer skal blir skiftet i «Byssa», et arbeid som blir ivaretatt av Asbjørn Svendsby og Trond Valen Engblad.
På midten av 1700-tallet var det bosatt rundt 660 personer på Hvaler, et øysamfunn som var del av Norge i union med Danmark. Med krigsoppgjøret etter Napoleonskrigene taper Danmark Norge og landet blir, som del av krigsoppgjøret, ført til union med Sverige. På Hvaler, som i landet for øvrig, er det i lange perioder nødsår og stor barnedødelighet. Med grunnlovsvedtaket på Eidsvoll i 1814 blir det imidlertid skapt et grynende håp om bedre tider. Nå er 880 personer registrert bosatt på Hvaler.
Brekke skole, Hvalers første faste skole fra 1849. Dette var også kommunens første «rådhus» fra 1837 da formannskapslovene ble vedtatt.
Fortsatt skulle det imidlertid gå flere tiår før den store endringen kom. Skoleloven av 1827, som påla opprettelse av fastskoler på større steder med «Værk og Brug» med mer en 30 arbeidere, medførte ikke noen store endringer for Hvalersamfunnet, fortsatt var det omgangsskoler som gjaldt. Først i 1860 kom det en fastskolelov for hele landet, men da hadde Hvaler allerede i elleve år hatt sin første faste skole etablert i 1849 på Brekke. Nevnes må også årstallet 1837 da landet fikk sin første felles lov for lokal forvaltning (herreder) da den såkalte Formannskapsloven ble vedtatt.
Fra midten av 1840-tallet skjer det imidlertid en rekke ting som skulle få stor betydning for Hvalersamfunnet. Dette skjer imidlertid ikke i et vakum, men som en direkte følge av at Norge nå etter hvert har «funnet seg selv» både politisk (med Storting, Norges bank og andre viktige statsorganer) og kulturelt ( med språklig løsrivelse fra Danmark og nasjonal kraft fra kulturpersonligheter som Ivar Aasen, Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson). Barnedødeligheten går ned, samt at det finner sted en kraftig konjunkturoppgang ute i verden, bl.a med industrirevolusjonen i England, som bokstavelig talt gir vind i seilene for norske redere og sjøfolk. Skipsfarten blir en viktig vekstfaktor noe Hvalersamfunnet nyter godt. I våre nærområder etableres det ny industri i byer som Drammen, Fredrikstad og Sarpsborg. På Hvaler kommer også veksten i økonomi og tilflytting fra Sverige som følge av store innsig av sild, noe også stenindustrien senere skulle gi betydelige bidrag til fra tidlig på 1880-tallet. Ved folketellingen i 1910 bor det over 4200 personer på Hvaler, en økning i folketallet på godt over 3000 på 100 år! Den samme folketellingen gir tall som viser at rundt 11% av Hvalers befolkning er født i Sverige.
Hva ble så de synlige følgende av dette forkortede bildet av siste del av 1800-tallet og det første ti-året på 1900-tallet? Dette kommer selvsagt til syne på mange vis , men etablering av skoler, organisering av alt fra yrkesgrupper ( på Hvaler stenarbeidere, fiskere og sjøfolk). ny kirke på Spjærøy og fremveksten av religiøse bevegelser utenfor kirken som resultat av disenterlovningen og vekkelser, ga som resultat bygninger som i dag står der som kulturhistoriske minner. La oss ta en liten, men ikke fullstendig runde.
Hvalers eldste bedehus? Vesterøy bedehus etablert i 1876, Folkets hus, Spjærøy 1898 (stenhuggerne), Asmaløy bedehus 1901, Sjømannslokalet Spjærøy 1900, «Elieser», indremisjonens bedehus på Søndre Sandøy (1881), og Fiskerlagets «Lokalet» på Herføl 1881 kan stå som representanter for organisasjonslivet på Hvaler på 1880-tallet og tidlig på 1900-tallet.
På Skolesiden er Brekke allerede nevnt med den første faste skolen i 1949 og «ny» skole tett ved i 1895. Med skoleloven av 1860 fikk vi en sterk vekst i skoleutbyggingen som ga oss skoler på Søndre Sandøy (Løkkeberg i 1860 – Den første skolen brant ned i 1911), Asmaløy (Allerrød) i 1868, Singløya i 1868, Nordre Sandøy (1868), Herføl (1992) Botne Skole 1877, Vesterøy skole (1885), skolene på Kile og Damyr på Kirkøy i 1905. Her et lite utvalg av de mange skolene som ble etablert på Hvaler i perioden fra 1868 til inn i det første ti-året av 1900-tallet.
Fra venstre mot høyre oppe: skolene på Herføl, Nordre Sandøy, den «nye» skolen på Søndre Sandøy (Løkkeberg), Asmaløy «nye» skole, Spjærøy skole og skolen på Singløya.
Poenget med denne litte historiske gjennomgangen er; at skal vi gi et forståelig bilde av av dagens Hvaler der vi samtidig kan peke på konkrete bygninger som har bidratt til en spennende utvikling, så kommer vi ikke utenom den mangesidige utviklingen som 1800-tallet bar med seg. Dette som en flik av det store bildet.
Mandag forrige uke tok dugnadsgjengen seg råd til en god frokost og tid for planlegging, i dag var det tross noe forfall, 12 mann på jobb og det på flere områder som nå roper på innsats. En av områdene som står høyt på lista i så måte er å male to av kystledhyttene der både vegger, gulv og kjøkkenbenker skal males, slipes og settes inn med voks. Mye av dagen gikk derfor med til å rydde ut, skru ned alt på veggene og matte ned veggene, med andre ord er alt klart for maleinnsats.
Det er kystledhyttene Stenhoggerhytta og Klyven som i første omgang får en grundig omgang med vedlikehold. Helt siden 2012 har de gjort en «innsats» og gledet mange . På bildene, Knut Hjortland, Steinar Pettersen, Kennet Baarstad og Jan Appelgren.
For å sikre oss mot ulykker knyttt til kranene som er reist, gjøres det nå også sikringsarbeider der vi mener det er nødvendig. Ett av stedene er stagene (festene) for den første krana som ble montert. På bildet under er Åsmund Nilsen og Kent Bjørge Johannessen i gang med å montere opp stillas for sveisearbeidet.
Nye vinduer kommer også på plass i Byssa Strandcafé før sesongen setter inn. Her Asbjørn Svendsby og Trond Oslkar Valen Engblad i arbeid.
Dette var også dagen da Ragnar Holte kunne starte «Lille Gule» for arbeidet med å legge grunnlaget for det nye Sanitærbygget som skal oppføres i løpet av 2024. Først skal stenmassene på plass for en mindre utvidelse, dernest skal kum og ledningsnett på plass før selve byggingen kan komme i gang.
Med anvisning fra Ole Christian Bärnholt legges det et solid grunnlag med stenblokker mot sivkanten. Håpet er samtidig å kunne forskjønne dette området med fyllmasse.
Paul orienterer om arbeidesoppgavene som vil prege 2024
Med oppstart av årets første dugnad i Brottet, for under tegnede den 20. i rekken, er vi endelig i gang igjen. I dag med en myk start i form av en god frokost i Amfigrotta med nær hele dugnadsgjengen på nærmere 20 mann og en kvinne ((Ellen Enger) samlet.
Snø, is og slaps preger fortsatt området rundt Brottet, men planlegging og en god prat om fremdriften er en viktig del av arbeidet framover, på bildet til høyre der plasseringen av det nye snnitærbygget med toaletter, dusj og vaskerom for kystledgjester og andre er tema.
Pllanlegging, i form av målsetting må også til for Asbjørn Svendsby, Trond Valen Engblad og Kåre Næss når nye vinduer skal settes inn i Byssa Strandkafé. På bildet til høyre er Helge Olav Lilleheier, Ragnar Holte og Eivind Børresen i gang med å løsne den ytterstete plattingen i Sjøspeidernes flytebrygge. Denne skal nå på land ved hjelp av Skjærgårdstjenesen for å bli reparert. Dernest skal brygga forlenges for å gi plass til tre eker.
Denne uka har det vært bookingstart for de rundt 70 kystledhyttene i Oslofjord-området hvorav 8 av dise på Hvaler, 4 i kulturvernforeningens eie. Tre av disse; Stenhoggerhytta, Klyven og Mundastua ligger i området ved Brottet, i tillegg leies også gamle Brekke skole ut som kystledhytte. I fjor var disse 4 hyttene totalt utleid 420 døgn. Etter to dager med booking gjennom Oslofjordens friluftsråd Hytter – Oslofjordens Friluftsråd, er allerede 150 døgn booket. Det gir signaler om en meget god sesong og med det gode inntekter for en frivillig organisasjon med store driftskostnader og flere løpende prosjekter som stiller krav om betydelige egenandeler.
Brekke skole, ligger bare noen hundre meter fra Hvaler kirke og med kort vei til Holtekilen. Alle de tre hytte i Brottet ligger tett på sjøen og kystlekeplassen.
Det som vi har fått mange hyggelige tilbakemeldinger på, er det gjestene kan oppleve og dra nytte av. Dette gjelder alt fra den sjønære beliggenheten, kystlekeplassen for familier med barn, tilknytningen til kyststien og det de kan få med seg av kulturhistorisk informasjon innenfor et avgrenset område slik som informasjon om stenindustrien og byggingen av losskøyta «Arnt Otto. Sist, men ikke minst kan vi i hyttebøkene lese om turer med robåtene (ekene) som vi har til rådighet for gjestene. I løpet av 2024 vil vi ha ikke mindre enn tre slike eker på vannet.
Å oppleve kulturarven i form av å ro i tradisjonelle eker er noe mange gjester setter stor pris på. Det at vi har tilgang til personer som både forestår vedlikehold og bygger nye eker (bildet til høyre), gjør at vi kan ha dette tilbudet som et stort fortrinn, ja en liten attraksjon.
Chris Nyborg fra Norsk lokalhistorisk institutt, i dag en del av Nasjonalmuseet foredrar i Amfigrotta 14. februar
14. februar 2024 kl 18: Folk og hus ytterst i Østfold
Folk og hus ytterst i Østfold
Mange bølger har slått mot fjæresteinene siden gårds- og slektshistoria for Hvaler ble utgitt for over 40 år siden. Mange av de som står i bøkene har gått bort eller flytta vekk, og andre har kommet til. Hus er revet, og nye hus er reist. Siden 1980-åra har vi også fått mange nye kilder, som er tilgjengelig for alle hjemmefra. Og vi har fått Lokalhistoriewiki, der nye eller oppdaterte bygdebøker kan skrives på dugnad – nå kan alle være med på å skrive sin historie. Det er på tide å tenke på å oppdatere Hvaler-folkets historie – og vi skal se på hvordan det kan gjøres.
Chris Nyborg
Chris Nyborg, født 1972, er historiker og har arbeidet på Norsk lokalhistorisk institutt siden 2013 – siden 2017 er NLI en del av Nasjonalbiblioteket. Var med på å starte opp Lokalhistoriewiki i 2007/2008, og jobber mye med gårds- og slektshistorie/bosetningshistorie på wikien. Driver med slektsforskning og lokalhistorie også på fritida – blant annet med mye slekt fra Østfold.
Hvalerskøyta er en type båt som har tjent både vår del og andre deler av kysten både i fiske, for frakt og ikke minst som losbåt. Nå kan historien om denne sliteren få sin egen bok. To av bildene over er malt av Amandus Nielsen, bildet av losskøyta, ukjent maler.
I 2019 besluttet styret i Hvaler kulturvernforening å starte et samarbeid med Isegran Fartøyvern om bygging av en kopi av en hvalerskøyte (losbåt) anno 1860.
Ved oppstart av arbeidet i 2021 uttalte båtbygger Gunnar Eldjarn: «om vi lykkes med dette prosjektet, vil vi ha tettet et viktig hull i vår kunnskap om båtbyggertradisjonene langs kysten vår». Nå er vi i ferd med å tette «hullet».
Dette prosjektet, som har utviklet seg til å bli et forskningsprosjekt tungt støttet bl.a. av Riksantikvaren, Norsk Håndverksinstitutt og Sparebankstiftelsen DNB, har mao fått en målsetting langt ut over det «å bygge en båt». Arbeidet med båten følges derfor i stor grad opp gjennom dokumentasjon i form av tekst og fotos, samtidig som formidling til fagmiljøer og allmennheten står sentralt.
Allerede i tidlig fase av arbeidet ble tanken om en bok om hvalerskøyta reist fra flere hold. Nå har undertegnede på nytt løftet saken og i førstkommende styremøte i kulturvernforeningen 6. februar vil styret ta stilling til et slikt bokprosjekt. Det samme skal arbeidsgruppa for prosjektet behandle dagen etter i et møte på Isegran.
Prosjektet har hatt en flott fremdrift fra oppstarten av arbeidet i september 2021 og som vil bli avsluttet i 2024, muligens i begynnelsen av 2025
Hvem er så tenkt som målgruppe for en slik boka? Skal den rettes kun mot fagmiljøer i Norge og i Norden for øvrig, eller skal boka også være interessant for den historieinteresserte allmenheten? Dette er noe av av det nevnte møter skal klargjøre før vi kan sette i gang arbeidet, forhåpentligvis allerede nå tidlig på året da vi uansett årstall for sjøsetting er inne i sluttfasen. Spør du undertegnede, bør en slik målsetting ha bredden av interesserte som målgruppe.
Allerede ligger det mye interessant stoff og bilder tilgjengelig for komiteen, som med et positivt vedtak, skal ha på plass en bok som bør være klar først etter at testseilaser er gjennomført, dette tidligst i 2025.
Oppstarten på dugnadene i Brottet er forsinket i år noe som selvsagt skyldes en svært kald og snørik vinter. Dette i motsetning til i fjor da januar var snøfattig og mild i lange perioder noe som gjorde det mulig å jobbe med den nye scenen i Brottet (bildet under) som sto ferdig til oppsettingen på forestillingen «Elleve for elleve».
Vinteren 2023 ga gode forhold for dugnadsgjengen som startet arbeidet med den nye scenen i Brottet allerede i januar
Får vi fortsatt beholde en gradestokk som gir oss temperaturer +- 0 er vi i gang fra midten av februar, og da med en jobbmeny som er ganske så omfattende
La oss ta en titt på noe av det som våren gir av arbeidsoppgaver:
1. Avslutning på prosjektet «Stenhoggerminner».
Med hjelp fra Morten Nordheim kom «Kran 3» på plass 27. november. De midlertidige stroppene skal nå erstattes med stag i fjellet i tillegg til at kranarmen skal festes.
2. Innvendig maling av kystledhyttene og arbeid på kystlekeplassen
Inntektene fra kystledhyttene er en viktig del av inntektsgrunnlaget for kulturvernforeningen. Uten denne inntekten hadde virksomheten vært på et helt annet nivå. Derfor er det viktig for oss å holde de tre hyttene i Brottet og Brekke skole på et godt nivå. Før sesongen starter opp rundt påske, er det derfor viktig å få malt hyttene innvendig samt å få montert ny mast på Takaka som vi måtte demontere i høst på grunn av råte. Sikkerheten rundt kystlekeplassen har høy prioritet.
3. Oppstart arbeidet med nytt sanitærbygg i området ved brygga.
Like ved båtbyggeriet skal dugnadgjengen i år bygge et nytt sanitærbygg med toaletter og dusjer som skal bedre tilbudet både for gjester på kystledhyttene og for dem som for øvrig besøker Brottet kystkultursenter. Innsats fra fagfolk hører også med. Her betyr det fra Rørleggermester Rune Svennes og Al-elektriske som skal gjøre sin del av jobben . I tillegg til en betydelig egenandel fra kulturvernforeningen, blir bygget finansiert med midler fra Oslofjordens Friluftsråd samtidig som vi har håp om midler fra spillemidler (Norsk Tipping), en søknad formidlet gjennom Hvaler kommune. Vi håper å ha bygget klart for bruk tidlig på høsten i år. Uansett blir dette det mest omfattende dugnadsprosjektet dette året.
4. Innstallering av overvåkningskameraer og oppstart på «Arnt Otto».
I fjor hadde vi noen svært beklagelige opplevelser med tagging og en rekke andre former for hærverk bl.a. på kystlekeplassen. For å hindre lignende hendelser investerer vi i år i flere overvåkingskameraer i området. En del av dette arbeidet med kabelstrekk skal dugnadsgjengen stå for samtidig som det legges røropplegg for sanitærbygget.
Når vi kommer til andre uka i mars starter også båtbyggerne Andrea Pagander og Gunnar Eldjarn opp igjen, et arbeid som også bringer med seg fra oppgaver for dugnadsgjengen.
I fjor opplevde vi stor interesse for arbeidet med hvalerskøyta «Arnt Otto», bl.a. var nestoren i norsk presse Harald Stanghelle en av mange som lot seg imponere. Kommende vår er det allerede flere historielag som har meldt sin ankomst
Kulturhistoriker Kathrine Sandstrøm ved Østfoldmuseene åpner foredragsrekken onsdag 10. januar i Amfigrotta
Hvaler Kulturvernforening kan nå presentere et større opplegg for året 2024 både med interessante foredrag og guidede turer. Starten går allerede kommende uke, nærmere bestemt onsdag 10. januar kl 18:00 i Amfigrotta. Parkering kan skje i området ved Brottet.
Hele årsprogrammet kan du se her, der vi satser på andre onsdag hver måned, feriene unntatt. Kathrine Sandstrøm åpner serien med å fortelle om stenindustrien på Hvaler. Så følger Chris Nyborg fra Nasjonalbiblioteket og ekspert på lokalhistorie. Båtbyggerne Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn vil i mars foredra om erfaringen de har fått gjennom å bygge en kopi av den berømte hvalerskøyta. I april blir det foredrag ved Ole Krognes om funnet av fregatten «Lossen», som gikk ned i Stolen på Vesterøy julaften 1717.
Deretter tar turvandringene over. Det gjør de også etter sommeren, før guide Ingrid Dean forteller historien om Hvaler kirke i oktober.
Foredrag og turvandringer, Hvaler Kulturvernforening 2024
(med forbehold om endringer)Pris: Kr 50 for medlemmer, kr 100 for ikke-medlemmer (tips: blir du medlem blir foredrag/turer nesten gratis!)
Når Hvor, Hvem, Hva:
10. januar kl 18 Amfigrotta Kathrine Sandstrøm (Forsker Østfold museum) Stenindustrien på Hvaler
14. februar kl 18 Amfigrotta Chris Nordberg (Norsk Lokalhistorisk Institutt) Lokalhistorie
13. mars kl 18 Båtbyggeriet Andreas Pagander/Gunnar Eldjarn «Før sjøsetting», hva prosessen/arbeidet med kopien av en hvalerskøyte anno 1860 har lært oss.
10. april kl 18 Amfigrotta Ole Krogness Deltok da fregatten «Lossen» ble funnet på 1960-tallet
8. mai kl 18 P-plass ved Hvaler kirke Gunn Hedberg Kulturminnestien på Kirkøy
12. juni kl 18 Spjærøy, oppmøte p-plassen ved Spjærøy kirke Paul Henriksen. En tur i arnestedet for Hvalers stenindustri.
21. august kl 18 Oppmøte p-plassen til Kuvauen på VesterøyHva: Den fredede los- og fiskerihavna i Kuvauen viser oss det gamle hvalersamfunnet i et nøtteskall: Her hadde loser og fiskere en trygg havn, mens svenske stenhoggere hogde sten på fjellet over. Grunnmuren til smia deres står der ennå, og hestesporene er hogd inn i fjellet.Samtidig er denne turen en av de mest spektakulære på Hvaler. Her er vid utsikt mot Torbjørnskjær og Færder fyr, ut mot Skagerrak og inn Oslofjorden. Turen ender samme sted som «Lossen» forliste under orkanen julaften 1717.
11. september kl 18. Kirkøy, oppmøte p-plassen til Ørekroken Paul Henriksen. Arekilen
9. oktober kl 18 Amfigrotta Ingrid Dean Om Hvaler kirke,
13. november kl 18 Amfigrotta Rolf Utgård Hvaler i gamle dager
11. desember kl 18 Amfigrotta Østfoldmuseene Juletradisjoner i Østfold
En årsmelding for året vi nå legger bak oss er først endelig godkjent når medlemmene på årsmøtet har godkjent meldingen som styret har lagt fram. Dette vil for vår del først skje på årsmøtet 7. mars i 2024. I god tid før årsmøtet vil medlemmene, i tråd med vedtektene, motta både regnskap og årsmelding
Likevel velger Hvaler kulturvernforening allerede nå ved årsskiftet å fortelle medlemmer, og de mange som følger oss på annet vis, om den mangesidige virksomheten.
Styret etter valg på årsmøtet 2023
1
Styremedlem/leder
Arnt Martin Brynildsen
2023–2025
2
Styremedlem
Lisbeth Magnussen
2022–2024
3
Styremedlem
Ellen Enger
2022–2024
4
Styremedlem
Kjell Ole Brobakken
2023–2025
5
Styremedlem
Espen Wagelie
2022–2024
6
Styremedlem
Kirsti Knudsen
2023–2025
7
Styremedlem
Gunn Hedberg
2023–2025
8
1. varamedlem
Anne-Lill Adamsen Reff
2022–2024
9
1. varamedlem
Olav Aaraas
2022–2024
Som valgkomité ble valgt Rolf Utgård, Mona Fjeldberg og Bjørn Andreassen
Fra venstre mangeårig styreleder Jan Arntzen, avtroppende leder Paul Henriksen og ny leder av styret Arnt Martin Brynildsen
Endringer i ledelsen av kulturvernforeningens styre
På årsmøtet gikk Paul Henriksen av som leder etter elleve år, og ble takket for innsatsen. Årsmøtet godkjente deretter at han går inn i nyopprettet stilling som daglig leder med en mindre godtgjørelse. Dette som grunnlag for å redusere den sårbarheten som et så vidt stort frivillig engasjement innebærer. Som ny styreleder ble valgt Arnt Martin Brynildsen, musikklærer, bosatt på Papper. Arnt Martin er opprinnelig fra Veierland, i Færder kommune
2. Styrets arbeid i 2023
Det er avholdt 10 styremøter der 77 saker er behandlet, blant annet den økonomiske situasjonen, løpende prosjekter som gangveien til Løkholmen, arbeidet med losskøyta «Arnt Otto», Stenhoggerminner og oppstarten med ekeprosjektet der det skal bygges tre tradisjonelle eker for bruk av gjester til kystledhyttene og andre gjester til området. Styret har også blitt løpende orientert om arbeidet med forestillingen «Elleve for elleve» og utstillingen «Roseslottet».
Styret vedtok i 2023 å bygge et nytt servicebygg spesielt med tanke på gjester på kystledhyttene. Det søkes om spillemidler til dette prosjektet som starter opp våren 2024.
Styret har også vedtatt en foredragsrekke samt guidede turer i Hvaler-landskapet. Dette tilbudet starter opp i januar 2024. I tillegg skal det sendes ut kvartalsvise nyhetsbrev.
3. Forestillingen «Elleve for elleve» og utstillingen «Roseslottet»
Forestillingen «Elleve for elleve» ble en stor suksess med seks fulle forestillinger og terningkast 6 i Fredriksstad Blad. Forestillingen som bygger på intervjuer med tidsvitner fra 2. verdenskrig, har flystyrten utenfor Guttormsvauen i 1944 som et sentralt tema. Det er allerede tatt beslutning om at forestillingen også skal vises i 2024 med tillegg av to skoleforestillinger i juni. Av de over 40 skuespillerne var en rekke barn fra barne- og ungdomsteateret «Brottungær» med på scenen.
«Elleve for elleve» handlet om 2. verdenskrig på Hvaler
I tillegg til forestillingen, inngikk Hkvf en avtale med Roseslottet på Tryvann om en mindre utstilling med Vebjørn Sands malerier (20 bilder). Bildene, som ble overført til aluminiumsplater, var utstilt i området ved Brottet og samlet et stort og interessert publikum.
4. Arbeidet med losskøyta «Arnt Otto»
Arbeidet med losskøyta «Arnt Otto» har gått helt etter planen dette år takket være stor og entusiastisk innsats fra båtbyggerne Gunnar Eldjarn og Andreas Pagander, samt at vi har hatt god tilgang på midler takket være bevilgninger fra Sparebankstiftelsen DNB, Riksantikvaren og Hvaler kommune. I tillegg har Hkvf bidratt med en betydelig egenandel. Samarbeidet med Isegran Fartøyvern som faginstans har også fungert meget bra. Arbeidet har kommet dit hen at alle spanter laget av granrøtter og dekksbjelker er på plass. I mars starter så arbeidet på selve dekket og arbeid med mast og innvendig utstyr.
I september ble det avholdt et to dagers seminar med rundt 40 deltakere fra fagmiljøer både i Sverige og i Norge, i tillegg til interesserte enkeltpersoner. På seminaret holdt seilmakeren Marius Borg-Heggedal en form for disputas om historiske seil (med «jury» fra Norsk Håndverksinstitutt). Seil av typen som skal brukes i AO ble testet ut under seilas i Skjelsbusundet der NRK Oslo og Viken var med.
5. Fire kystledhytter – bærebjelker i Kulturvernforeningens arbeid
De fire kystledhyttene, tre i Brottet og Brekke skole er en bærebjelke i inntektsgrunnlaget for kulturvernforeningen
De fire kystledhyttene, tre i Brottet og Brekke skole, er en meget viktig del av det økonomiske grunnlaget for driften og prosjektene som Hkvf jobber med. I 2023 ga dette netto 339 700 kroner – tilnærmet det samme som i 2022.
I tillegg er kystledhyttene en flott arena for formidling av kystens kulturarv både gjennom bygningene og omgivelsene hyttene ligger i. Dette kommer spesielt godt fram ved tilbudet gjestene på hyttene i Brottet har gjennom å kunne ro i tradisjonelle eker samt i det tilbudet Kystlekeplassen representerer.
Med støtte fra Viken fylkeskommune i 2023, vil vi utvide dette tilbudet gjennom å få laget ytterligere tre eker i løpet av 2024. Dette gjøres i samarbeid med Isegran Fartøyvern.
6. Sivgang og friluftsliv
I mange år lå sivområdet mellom Brottet og Løkholmen ved Skjelsbusundet som et stengsel. Ideen styremedlem Ellen Enger kom med om å lage en vei gjennom sivet, flytende på tømmerstokker, skulle endre dette bildet. Sommeren 2023 sto veien ferdig, og mange hundre har kunnet glede seg over en ny plass for rekreasjon og bading. Det siste er ytterligere bedret ved bygging av en badebrygge med stige samt utplassering av en badeplatting litt uti sundet. Totalt vil dette arbeidet åpne for en ny dimensjon i området Brottet kystkultursenter.
Med gangveien gjennom sivet, ny badebrygge og en nylig utplassert badeplattform, har Løkholmen blitt åpnet for allmennheten
7. Stenhoggerminner
Området som i dag kalles «Brottet» var i tidligere tider del av et større område med stenindustri. Historien om denne industrien har Kulturvernforeningen hatt som mål å fortelle gjennom flere delprosjekter. I 2020 og 2021 besto arbeidet i å restaurere de gamle bygningene med smie, spiserom for stenhuggerne og et maskinhus med utstyr for drift av luftborene som ble brukt i bruddet.
Med tre kraner, informasjonstavler og restaurering av den gamle skinnegangen har vi satt fokus på historien om stenindustrien
8. Stiftelsen Frøkengården i Korshavn
Stiftelsen ble opprettet i 2005 med følgende eiere: Fortidsminneforeningen avd Østfold, Fredrikstad Museum, Hvaler kommune og Kystmuseet Hvaler (nå Hkvf) for å sikre og bevare eiendommen. Museet har senere trukket seg ut av arbeidet. Stiftelsen har som overordnet mål å bevare og sikre stedets helhetskarakter og gjøre eiendommen tilgjengelig for publikum, slik at de kan få del i stedets unike historie. Frøkengården er en del av Hvalers kulturhistorie og forteller om jordbruk, skogbruk og sjømannsliv. Hkvf yter et årlig beløp til driften av stedet, og flere av foreningens medlemmer deltar aktivt i restaureringsarbeidet. Styret i Hkvf vil i 2024 vurdere fremtiden for Frøkengården og det ansvaret eierne har forpliktet seg til.
9. Medlemssituasjonen
Medlemstallet i Kulturvernforeningen ligger på rundt 230, et antall vi ikke kan si oss fornøyd med tatt i betraktning at vi har over 2500 følgere på Facebook og bred aktivitet som engasjerer. Styret tar denne situasjonen på alvor og vil i 2024 invitere til mer medlemsrettet aktivitet – jfr pkt 1 – styrets arbeid.
10. Bygdedag og julemarked
Bygdedagen 2023 ble arrangert i flott vær. Her Asgeir Svendsen (styreleder i Foreningen Kysten) og Jan Arntzen i prat med dugnadsgruppa i Stiftelsen DS Hvaler
Tradisjonen tro ble det i 2023 arrangert både bygdedag (27.05) og julemarked (09.12) i samarbeid med Østfoldmuseene.
Bygdedagen ble arrangert i flott sommervær og som i 2022 både på Kystmuseet, med en rekke utstillere og en mindre konsert, og i Brottet med aktiviteter i Amfiet, i Båtbyggeriet og med jazzkonsert (Musehogget).
Når det gjelder julemarkedet, var dette noe dårligere besøkt i år enn tidligere. Om det skyldes et noe usikkert vær, konkurransen med andre julemarkeder eller andre forhold er usikkert. Styret vil evaluere disse arrangementene for å se om det er endringer som bør gjøres for kommende år. Dette har også en økonomisk side da regnskapet viser underskudd på begge arrangementene.
11. Tangveien på Storesand
Det er mange som har undret seg over rullestenene som krysser stranda på Storesand. I 2021 tok Olav Aaraas initiativet til å fortelle historien om denne to meter brede rullestensveien. Historien er kort fortalt at denne ble brukt av prestegårdens folk på 1800- og inn på 1900-tallet for å hente tang på Storesand til jordforbedring på prestegården. For at hestene som dro lasset ikke skulle kjøre seg fast, ble det anlagt en slik kjørevei.
I 2022, med avslutning i 2023, har medlemmer i Hkvf jobbet dugnad (bildet over) for å sette veien i stand som et kulturminne. I 2024 er målet å få på plass en informasjonstavle om tangveien på Storesand.
Under ledelse av Olav Aaraas har medlemmer i Hvaler kulturvernforeing restaurert deler av den gamle kjøreveien for tang fra Storesand til prestegården
12. Samarbeidsforholdet mellom Østfoldmuseene og Hvaler kulturvernforening
Samarbeidsforholdet mellom Kystmuseet, som en avdeling under Østfoldmuseene, og Hvaler kulturvernforening springer ut av en forvaltningsavtale første gang inngått i 2009. Denne avtalen bygger igjen på en reform innført på tidlig 2000-tallet for å samle lokale museumsavdelinger under felles regionale museer. I vårt område betød dette samling under Østfoldmuseene.
I de første årene av denne avtaleperioden var det fast bemanning ved Kystmuseet. For noen år siden ble denne fjernet og lagt helt og fult under Fredrikstad Museum. Dette ble i utgangspunktet vurdert som en faglig styrking av det lokale museet. Erfaringene har imidlertid vist at dette tvert imot har betydd en reduksjon både i aktivitet ved museet og det en kunne forvente av engasjement knytet til det kystkulturelle arbeidet. Museet har i dag kun åpent noen uker om sommeren.
Styret i Hkvf ser dette som en beklagelig utvikling med tanke på både den reduserte aktiviteten på Nordgården (Kystmuseet) og det potensialet som et sterkere samarbeid mellom museet og Hkvf kunne ha utløst. Styret er derfor innstilt på å fremme denne bekymringen overfor styret og ledelsen i Østfoldmuseene. eventuelt med det som mål å reforhandle forvaltningsavtalen. Når det er sagt, så har museet og Hkvf i dag et godt samarbeid når det gjelder julemarkedet og bygdedagen, da museet som en del av disse arrangementene stiller med sine fagfolk.
Det skal også nevnes at det gjøres en flott dugnadsinnsats ved museet representert ved rundt ti personer som vår og høst nedlegger et betydelig arbeid for å holde bygninger og området intakt.
13. Samarbeidsavtaler
Allerede i 2016 etablerte Hvaler kulturvernforening og Stiftelsen DS Hvaler en samarbeidsavtale. I 2023 kunne vi for første gang ønske MS Hvaler velkommen til Nordgårdsbrygga. I 2024 bygges dette samarbeidet ytterligere ut
Hvaler kulturvernforening har følgende avtaleforhold løpende over flere år:
Hvaler kommune – forvaltningsavtale for området Brottet kystkultursenter
Borg Havn – forvaltningsavtale for Nordgårdsbrygga
Isegran Fartøyvern AS – bygging av losskøyta «Arnt Otto» og bygging av tre eker
Seks båteiere – plasser ved Nordgårdsbrygga
Stiftelsen DS Hvaler – bruk av Nordgårdsbrygga for MS «Hvaler»
Kulturværste AS og barne- og ungdomsteateret «Brottungær» – forestillinger i Brottet
Hvaler sjøspeidergruppe – bruk av sjøbu og brygge
14. Inkassosak, manglende betaling for båt- og parkeringsplass
I en årsmelding hører det dessverre med også å nevne det som er nedslående, her en inkassosak knyttet til eier av båt med plass ved Nordgårdsbrygga. Personen har en tinglyst plass, men med dokumentert plikt til å betale. Etter å ha betalt sammenhengende i 12 år, nekter han i 2023 å betale både båt- og p-plass, en samlet årssum på 11 500 kroner. Selv om han ikke på noe tidspunkt, og etter purring, har lagt fram dokumentasjon som grunnlag for krav om fritak, står saken i stampe tross flere henvendelser fra inkassobyrå. Styret vil nå koble Borg Havn på saken for å få brakt denne saken til ende, eventuelt gjennom å blokkere båtplassen – alternativt ta arrest i båten.
15. Frivilligheten vår største kapital
Dugnadsgruppene i kulturvernforeningen, her ved gruppa i Brottet, er i tillegg til inntektene fra kystledhyttene, med og legger grunnlaget for kulturvernforeningens mangesidige arbeid.
Også i denne årsmeldingen er det på sin plass å framheve den store ressursen som dugnadsgruppene er for Kulturvernforeningens mange prosjekter og daglige drift. Hadde vi ikke hatt tilsynsvakter ved kystledhyttene, folk som stiller opp ved nødvendig vedlikehold og på de mer «tunge» prosjektene, hadde vi ikke nådd de mange målene vi har satt oss og som vi har fått midler til.
Uten dugnadsgruppa på bildet, her utstyrt med nye gensere (det grønne skiftet), hadde det ikke vært mulig å utvikle Brottet amfi, bygge vei gjennom sivet, restaurere stenbruddet eller………..
