Utsagnet over kan stå som et eksempel på de mange og svært hyggelige kommentarene som har kommet fra publikum og besøkende til Brottet kystkultursenter i løpet av sommerukene. Et løselig anslag sier oss at rundt 8000 personer har vært innom som publikummere på forestillingene, som gjester på kystledhyttene, besøkende for å se utstillingen av bilder fra Roseslottet eller arbeidet med kopien av losskøya anno 1860. Mange er det også som har lagt veien om Brottet for en hyggelig stopp på Byssa strandkafé eller for å ta seg et bad fra «nyåpnede » Løkholmen.

• 

Vi har truffet en nerve

I tillegg til kommentarer til det dugnadsgjengen har fått på plass de siste årene, hva er det vi kan trekke ut av det som blir sagt? Jo, det som går igjen når den hyggelige kommentaren følges opp er følgende: «dere har på en fin måte satt sammen elementer som kan kalles Hvalers identitet og egenart. Dette i form av vekt på historien og stedets naturkvaliteter, det enkle hyttelivet (kystledhyttene), folks muligheter til å bruke det sjønære området og engasjerende musikkteater i Brottet, i år også supplert med kunst (Roseslottet). Brottet kystkultursenter har m.a.o. blitt en arena for formidling av opplevelser og verdier mange kjenner seg igjen i og der det også er lagt til rette for at barn og unge kan trives.

• 

• 

Brottet kystkultursenter, et viktig bidrag til utvikling av reiselivet på Hvaler

Hvaler kommune har som målsetting å utvikle reiselivet på Hvaler også i skuldersesongene (tidlig høst og vår). Her har også Brottet med området rundt et potensial som i dag ikke er utviklet. Ser vi på det totale antallet uker og dager området og amfiet med Amfigrotta er i bruk, er det klart at vi her har et uutnyttet potensial både for konserter, foredrag, overnatting på hyttene og kurs i båtbyggerfaget. Dette er forhold styret i kulturvernforenigen bør se nærmere på i nært samarbeid bl.a. med Visit Fredrikstad Hvaler og Hvaler kommunes reiselivssjef. Her skal nevnes at undertegnede er med i Hvalers nyopprettede destinasjonsråd.

• 

• 

Hva kan publikum forvente seg i sesongen 2024?

Så langt er det ikke tatt noen beslutning om hva som skal stå på plakaten i Brottet amfi kommende sesong, men med den mottagelsen som «Elleve for elleve» ble gjenstand for, er det ikke utelukket at dette også blir forestillingen som vises i 2024. Det som forsterker dette, er at vi allerede har fått utvidet samarbeidsavtalen med Roseslottet både med tanke på videreføring og en justering av utstillingen i 2024.

Hva er det publikum for øvrig kan forvente seg av utvikling i Brottet kystkultursenter når vi kommer til sesongen 2024:

• 

• 

• På Løkholmen, dit det er anlagt en sti gjennom sivet, er det planlagt å bygge en gangvei i klova ned mot vannet der det skal tilrettelegges for bading.
• Videre utvikling både av «avleggeren» av Roseslottet og etablering av ytterligere to kraner i «Museums-brottet, er av det som planlegges utført ført sesongen 2024
• Med egne midler og støtte fra Oslofjordens Friluftsråd skal det bygges et nytt servicebygg med toaletter og dusj nært opp til Nordgårdsbrygga. Om dette er ferdigstilt i 2024, er avhengig av finansiering.
• Det som blir ett av høydepunktene i 2024 er om vi klarer å få losskøyta «Arnt Otto» på vannet slik målsettingen er. Finansieringen av prosjektet er det som blir avgjørende for fremdriften i dette meget interessante prosjektet.

Paul Henriksen

I dag var det siste samling for dugnadsgruppa i Brottet før en velfortjent ferie. Med det kan vi notere et nytt halvår med store innsats og nærmere 2000 arbeidstimer. Da ikke medregnet alt som gjøres ut over de faste mandagene. Med dagens innsats er det gjort klart for å si velkommen til en ny og mangfoldig sommer det være seg til gjester på kystledhyttene og til Byssa strandkafé, til våre venner med båter i havna og til ny oppsetting i Brottet i år også med åpning av utstillingen med 20 bilder fra Roseslottet.

• 

• 

I dag ble bildene fra Roseslottet montert i utendørsgalleriet, fram til åpningen torsdag 22.06. tildekket med et stort seil

Dette var også dagen da de siste bildene som forteller om stenhoggerperioden ble montert opp. Som tidligere fortalt er de aller fleste av disse tatt ut av en video laget av NRK i 1966. Ett bilde kalt «Stener for brød», forteller kort om stenhoggernes arbeidsforhold og behovet for organisering.

• 

• 

• 

Også i selve amfiet er det satt prikken over i’en gjennom å feste nummerskilt på publikumsplassene, malt rekkverk , vasket scenen og ferdigstilt arbeidsplattingen rundt det vi kaller «teknisk tårn», senteret for lys og lyd.

• 

• 

• 

Da er det bare en ting å si: VELKOMMEN TIL DEN 18. SESONGEN I BROTTET

Paul Henriksen

Med alt som skal på plass av malerarbeid, arbeid på arbeidsplatting rundt et lystårn, oppmontering av bilder i museumsbrottet og klargjøring av «Roseslott galleriet» (åpning 22.06.) før sommeren tar oss, sier det seg selv at tempoet er stort. Sangen som ble sendt ut i går kveld på tonene av Erik Byes «Hildringstimen», understreker også det.

I mandagstimer er det godt å jobbe
En kaffekjeft og blings med ost der på
Du reiser bort til Brottet for å treffe
de mange som deg sårt nå venter på
Ja se der er de samlet alle sammen
For vi skal bygge Roseslottet flott
og nettopp nå i denne mandagstimen
med kost vi reisverk male skal med sort
Og se i gammel-brottet skinner legges
Og kraner rager stolt mot himmel blå
Nå aner du de drømmer skapt for stedet
Her skapes fremtid bygd på fordums tid
I dugnads lys, da blir alt mørkt et minne
Her skapes liv og kraft for blod og ben
Og vite at i dager som skal komme
Så fins en kurs mot arbeid skapt av plank og sten

• 

• 

• 

I dag fikk vi også storfint besøk i Båtbyggeriet da barn og ansatte i Hauge barnehage overraskende troppet opp. Det er alltid hyggelig med besøk det være seg av store som av små interesserte.

Som det vil fremgå av bildet over er Andreas Pagander og Gunnar Eldjarn nå inne i en ny arbeidsøkt på losskøyta Arnt Otto, nå med å hente ut, bearbeide og etter hvert montere den øverste rekken av spanter.

• 

• 

Utfordrende er det også å jobbe med arbeidsplattingen rundt et av lystårnene når stiger skal reises i stenura og festesko skal settes på stener som ligger på ulike nivåer i terrenget. Ikke fullt så krevende , men like fullt med kraf til nøyaktighet er det når fundamentet og rammene for stenhoggerbildene nå blir reist. I arbeidet med det siste; Jan Vassdal, Steinar Pettersen og Åsmund Vågslid. I stenura Helge Olav Lilleheier, Asbjørn Svendsby og Kåre Næss.

• 

• 

Paul Henriksen

Alle dugnader har sin innkallingssang sendt ut i løpet av søndag, så også for dagens dugnad.

• 

• 

• 

Blant alle lande i øst og vest
Er Hvaler-landet mitt hjerte nest
Der kan jeg jobbe 
se humor flomme
blant venner best

Når verset kommer en søndags kveld
Jeg raskt oppfatter en helg på hell
Jeg sekken pakker 
i seng jeg bakker
og tar far vel 

Filurius mekker en god meny
Jeg vet jo raskt hva det her vil bli
For vegg skal males og 
platting lages
før vi får fri

Vi alle er av han Vebjørn fan
Hans bilder slett ikke spor i Sand
Vi vil han hedre
Til fred oss lede
hvert fedre land

Filurius                                                                                                                                                                       Rimsmed/dugnadsskald 

«Galleri Roseslottet» tar også form. I dag med å få på plass reisverk og plater og deretter oppstart med maling av platene.

• 

• 

Jobbet ble det også på prosjektet vi har kalt «Stenhoggerminner» der skinnegangen nå er ferdig. Den eneste stenvogna som er bevart blir nå satt i stand slik det fremsto. Den skal få sin plass ved krana for å illustrere samspillet.

• 

• 

Paul Henriksen

Svart arbeid

Hva er vel mer naturlig enn at melodien til innkallingen til dagens dugnad er hentet fra vår fremste nasjonalsang.

Ja vi elsker mandagsdugnad                                                                                                                                                        når den stiger frem                                                                                                                                                                Furet værbitt møter kara                                                                                                                                                           Lykk'li drar de hjem                                                                                                                                                                  For i morgen vi skal bygge                                                                                                                                                    hus for Rose slott                                                                                                                                                                  andre skal på veggen klatre                                                                                                                                                    svinge kost med rødt og grått                                                                                                                                              andre skal på veggen klatre                                                                                                                                                    svinge kost med rødt og grått </p>


Dugnadsmenn i hus og hytte                                                                                                                                                 takk for innsats stor                                                                                                                                                                        Her i Brottet paradiset                                                                                                                                                                  ser vi at på gammelt gror                                                                                                                                                            Aldri så vi kvinner gråte                                                                                                                                                                      De oss heiet fram                                                                                                                                                                            Der vi drar med ladde driller                                                                                                                                                             og med kost og spann i hand                                                                                                                                                        Der vi drar med ladde driller                                                                                                                                                             og med kost og spann i hand</p>

Ja vi elsker mandags dugnad                                                                                                                                                        når den stiger frem                                                                                                                                                                      Furet værbitt møter kara                                                                                                                                                              fra de mange hjem.                                                                                                                                                                       Når Filurius oss kaller                                                                                                                                                                   med sitt vers og kvad                                                                                                                                                                  Jeg av sted til Brottet iler                                                                                                                                                                 Jeg er med, ja for et lag                                                                                                                                                                Jeg av sted til Brottet iler                                                                                                                                                                 Jeg er med, ja for et lag     

Filurius
Rimsmed                                                                                                                                                                                   

Roseslottet får sin avlegger i Brottet

• 

• 

• 

Støtt arbeidet for kulturarven – støtt frivilligheten på Vipps 15948

Av de mange små, men svært viktig steg for et pent resultat og et godt omdømme

Det er de store forandringene som publikum vil legge merke til når de i sommer kommer til Brottet kystkultursenter. I tillegg til de store endringene på scenen, stien til Løkholmen og arbeidet med avleggerena av Roseslottet , er det mange detaljer som skal på plass; det andre strøket her og der, en lukkemekanisme som skal monteres på en dør i fyret, skinner som skal kappes for å tilpasses og stenen som må kappes for å kunne sitte på i Brottet.

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Historien om DS Hvaler den gang båten ble drevet av en dampmotor, til dagens utgave med diselmotor og med det «omdøpt» til MS Hvaler kan du oppleve å møte på bygdedagen 27. mai. Allerede kommende uke skal båten på slipp for gjennomgang av Sjøfartdirektoratets inspektører. Får båten klarsignal da kan vi ENDELIG si: Velkommen tilbake til Hvaler gamle sliter

Båten lange historie som bindeledd mellom Fredrikstad og øykommunen Hvaler er fortalt mange ganger og vil bli fortalt igjen. Uansett, det blir en minnerik dag både for fastboende og fritidsboere på Hvaler igjen å se MS Hvaler, restaurert etter standarden i 1948 tilbake i skjærgården. Det er nok fortsatt utfordringer knyttet til driften i 2023, men både stiftelsens ledelse, dugnadsgjengen på Isegran og alle vi andre som som er opptatt av dette flotte restaureringsarbeidet at 2023 vil bli året der både de godt voksene og nye generasjoner skal få møte den gamle sliteren i drift.

Borg Havn med viktig støtte i samarbeidet med Stiftelsen DS Hvaler

Som tidligere fortalt vil MS Hvaler få en egen sjøbu på Nordgårdsbrygga som depot og anløpssted ved flere liggedager i perioder med rundturer i skjærgården. Det betyr at vi må sikre båten som med ekstra feste, en såkalt dykdalb. Dette er et feste bestående av fra tre til femten påler med sprikende «ben» sammensluttet med gjennomgående bolter – se bildet under. Dette er et relativt kostbart prosjekt som deles av Stiftelsen DS Hvaler og Hvaler kulturvernforening, men Borg Havn ble redningen og bidrar med hele kr 40.000,- for å få dette nødvendige forankringspunktet på plass allerede før ferien. Vi er Borg Havns ledelse stor takk skyldig for nok en gang å ha bidratt til det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler. Forrige gang var det losskøyta «Arnt Otto» som ble tilgodesett med kr 50.000,-

• 

• 

Paul Henriksen

I 2022 ble Hvaler kulturvernforening invitert med inn i et spennende reiselivssamarbeid i regi av Hvaler kommune og destinasjonsselskapet Visit Fredrikstad Hvaler. Hvaler desinsasjonsråd så dagens lys der følgende er deltagere; Hvaler kommune, Hvaler hytteforening, Nasjonalparken Ytre Hvaler, Hvaler næringsråd, Oslofjordens Friluftsråd og Hvaler kulturvernforening. Møtene i rådet ledes av Hvalers næringssjef Bjørn Winter Johansen reiselivssjef Maya Nielsen i Visit Fredrikstad Hvaler.

Mandatet for rådet er å skape et grunnlag for utvikling av reiselivet på Hvaler gjennom en felles verdiforståelse, men der det også er et sterkt fokus på å sette i verk konkrete tiltak bla. med en enhetlig skilting og utvidet informasjon bl.a. på definerte innfallsporter til Nasjonalparken Ytre Hvaler.

I kraft av dette nybrottsarbeidet er det også innledet samarbeid med Høgskolen i Østfold, på fagområdet «Innovasjon og prosjektledelse», finansiert med EU-midler

I disse dager er en større gruppe studenter og høgskolelærere i gang på Hvaler, i går med en felles informasjon på besøkssenteret på Skjærhalden om samfunnet Hvaler og reiselivet i kommunen spesielt.

I dag var det tid for studentene å jobbe i felten for å intervjue næringsdrivende og kulturvernforeningen som frivillig organisasjon, en organisasjon med flere aktiviteter som peker i retning av næring. På vegne av kulturvernforeningen var det undertegnede som hadde gleden av å ønske studentene Sarah og Sofie velkommen.

Det studentene fra høgskolen har som mandat er i følge skrivet fra skolen å undersøke øysamfunnets nåværende tilstand og utfordringer, samt identifisere mulige tiltak for å forbedre utviklingsevnen. Med utviklingsevnen menes her samspillet mellom de forskjellige aktørene om innovativ utvikling og bærekraftig vekst.

I august kommer studentene tilbake til Hvaler etter bl.a. også å ha besøkt Koster, et øysamfunn har mange av de samme utfordringene og mulighetene som Hvaler. Da blir det anledning til å høre nærmere hvilke erfaringer de kan komme med så langt i dette forskningsprosjektet. Det hører med i dette prosjektet at studentene etter hvert også skal besøke øysamfunn i land som Frankrike Nederland og Danmark.

Paul Henriksen

Mange, i alle fall av dem som er vel voksene og kan huske tilbake til 60-, 70- og 80-tallets Hvaler, vil nikke gjenkjennende til navnet Arne Nilssen, hedersmann med bakgrunn som lensmann og grunnlegger av Kirkøy sangkor og Hvaler skole- og ungdomskorps. Her kan jeg legge til at han i denne tiden fikk vist sine musikalske ever både som dirigent, musiker, arrangør og komponist, bl.a. med Hvaler-sangen i samarbeid med læreren Knut Vadla som skrev teksten. Med sitt milde vesen og og sine musikalske evner, har Arne Nilssen skrevet seg inn i Hvalers kulturhistorie med gullskrift.

I dag (24.04.) hadde jeg gleden av å samtale med Arne Nilssen (97) i nærmere to timer både om hans år som betjent fra 1962, som lensmann fra 1975, fram til han gikk av 31.12. i 1993. Ikke minst fikk jeg et levende inntrykk av hans mangesidige engasjement i et øysamfunn, på mange vis likt det han kom fra på Nordmøre. Her ble han ble født i 1926 i en familie der flere av de nærmeste mannlige slektningene var knyttet til politi- og lensmannsetaten.

Sin første 17. mai hadde Arne Nilssen, kona Edel og tre barn på Hvaler i 1963 da far Arne var tilsatt som betjent under lensmann Bækken. Det som imidlertid slo han allerede da, var at her på Hvaler manglet det noe, nemlig et korps. I dette ønsket og engasjementet som fulgte, fikk han med seg en rekke musikkinteresserte på Skjærhalden. Han nevner flere, men en kommer han flere ganger tilbake til nemlig Richard Lunde. Basarer og andre aktiviteter ble satt i gang for innkjøp av instrumenter og allerede i 1964 var Hvaler skole- og ungdomskorps, med musikanter fra Kirkøy og Søndre Sandøy, på gata i front på 17. mai-toget med jakker «arvet» fra Guttemusikken i Fredrikstad.

Veien fra å starte korps, til også å starte kor var ikke lang for kulturpersonen Arne Nilssen. Det hadde også tidligere vært kor på Kirkøy under ledelse av Richard Lunde, men dette var lagt ned. Under den planlagte julekonserten foreslo derfor dirigent Arne, at i en del av konserten skulle korpsmedlemmene legge instrumentene ned og medlemmene synge et sett av sanger. Dette ble en tradisjonen, og av denne tradisjonen vokste Kirkøy sangkor fram, et kor som hadde sine øvelser på Botne bedehus. Dette var et kor som jeg selv og Rita fikk gleden av å delta i, men som ble lagt ned på slutten av 90-tallet, men som igjen skapte grunnlaget for det som i dag er Hvaler Trivselskor.

Arne Nilssens samfunnsengasjement stoppet imidlertid ikke der. Uten partitilknytning satt han seks år i skolestyret, og flere år i forliksrådet, samtidig som han i perioder fungerte som skolstyreformann. Han deltok også aktivt i utforming av lensmannsetaten først som leder av sammenslutningen av lennsmannsbetjenter i Østfold og senere som nestleder i Østfold lennsmannslag.

Arne Nilssen beskriver årene han og familien har hatt på Hvaler som svært gode selv om tapet av kona Edel i 1987 naturlig nok var smertefullt, et sår som på mange vis ble leget i møte med Sigrid Brekke i 1995, en dame han kjente fra ungdomsårene. Med henne fikk han et godt samliv fram til hun døde i 2021.

Øysamfunnet Hvaler tok som nevnt godt imot Arne og familien da de kom tidlig på 60-tallet , og han opplevde raskt å få et bredt nett av kjente over hele Hvaler både gjennom jobben som lensmann og som tilrettelegger og inspirator i kulturlivet. At dette arbeidet også ga gjenklang hos de mange som etter hvert bygget hytte på Hvaler var helt tydelig. I et brev til Arne Nilssen skriver et ektepar fra Lillehammer

Herr lensmannsfullmektig Arne Nilssen

Selv om vi er født i Oslo og i mange år har bodd på Lillehammer, har vi i de senere år hver 17. mai reist til Hvaler. 17. mai-stemningen der synes vi er langt mer til å ta og føle på enn på de stedene vi egentlig hører hjemme. Ikke minst medvirkende til dette er skolemusikken på Skjærhalden. Denne er det alltid en opplevelse å høre.

Også fra en som hadde sin læretid under Arne Nilssen har vi bevis på stor respekt for lensmannens lederskap og menneskesyn. Thor-Erik Johansen som etter hvert skulle bli landskjent som LO-advokat, politimester i Finnmark og statssekretær under Andreas Cappelen, hadde sin læretid under lensmann Nilssen. I et brev skriver han følgende:

Kjære Arne

Jeg vil gjerne fortelle deg at av alle sjefer jeg har hatt gjennom åra, har jeg lært mest av deg. Det gjelder spesielt at godt politiarbeid ikke minst betyr utøvelse av konduite og vennlighet. Din væremåte, (fra mine erfaringer) 74-76 har preget mitt syn på hvordan folk (medmennesker) blir behandlet, selv om livet har gitt dem en kilevink.

Beste hilsen

Thor-Erik

Avslutningsvis er det kun en ting å si: timene i dag sammen med samfunnsmennesket, medmennesket og kulturpersonligheten Arne Nilssen lære meg mye både om det mangfoldige lensmannsarbeidet han sto i. Samtidig lærte jeg mye om pionerarbeidet med korps og kor, aktiviteter som vi også i dag kan glede oss over..

Jeg ser fram til nye samtaler med Arne Nilssen

Paul Henriksen

Så ble det endelig varme i lufta, nærme det vi kan kalle sommer eller i alle fall en varm vårdag. Nå er alltid arbeidsviljen stor i dugnadsgjengen, men det er ikke i tvil at sola gir energi og ekstra arbeidslyst. I dag skulle denne energien tas ut på scenen i Brottet, rydding av det som skal bli en gangvei til ny badeplass på Løkholmen, maling av uteplassen på Stenhoggerhytta, klargjøring av kystledeka med bunnstoff og lakk og nødvendig vedlikehold og forsterkning av brygga.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Paul Henriksen

Som til de fleste dugnadsdagene i Brottet så sender undertegnede ut en sang til innkalling søndag kveld, dette med et tips om morgendagens gjøremål, i dag også med beskjed at det vanket hjembakt pizza fra Rita Wiborg i lunsjen. Dette ble satt til livs i solveggen på Båtbyggeriet.

«Gutta som trapper ned«

I arbeidet med scenen i brottet nærmer arbeidet seg slutten der Kåre Næss, Trond Valen Engblad og Asbjørn Svendsby har gjort en kjempejobb med den terraserte fronten både skuespillere og evt. kor og orkestre kan glede seg til å ta i bruk

• 

• 

«Vi er nær til land – det må være Løkholmen!!»

• 

• 

Fritt etter Leiv Eriksson i kunne byggeleder på den nye sivstien i dag peke mot land og fortelle gode medseilere Åsmund Nilsen og Helge Olav Lilleheier at de var nær til land ved Løkholmen. Det betyr at allerede i påsken er det mulig å gå tørrskodd gjennom sivet og ut til holmen som så langt har vært nærmest utilgjengelig. Etter hvert skal det lages benker og trapper for å gjøre området mer brukervennlig.

De mange vikige detaljer

• 

• 

Også i prosjektet kalt «Stenhoggerminner» jobbes det jevnt. Den første krana er som tidligere meldt reist og står støtt. Nå jobbes det med skinnegangen og de to vognene som i sin tid fraktet stener til fra brottet til utskipningskaia. På bildet under ser vi et bilde av en vogn i god fart på vei Nordgårdsbrygga for bearbeiding og lasting på skip ved brygga

• 

• 

Paul Henriksen