Disse ni utgjør styret i Hvaler kulturvernforening      ( sju faste og to vara): Kjell Ole Brobakken, Marianne Antonsen (vara), Sverre Stene, Birgit Sandstrøm, Carsten Henriksen (vara), Tone Bergerud Eriksen, Arnt Otto Arntsen, Anne-Lise Eriksen, Paul Henriksen (leder). I kveld var vi gjennom årets første styremøte der vi gjerne forteller at:

• Varaordfører Kim-Erik Ballovarre (H) orienterte om budsjettvedtaket som innebærer avsetning av kr 500.000,- for et samarbeidsprosjekt mellom Hvaler kommune og Hvaler kulturvernforening.  Styret gikk enstemmig inn for å gå i forhandlinger med Hvaler kommune om et slikt prosjekt som vil innbefatte ansvar for forvaltning av Akerøy fort, evt. andre områder omfattet av kulturminneplanen (vedtas senere i år). Forutsetningen er at dette også bidrar til å styrke driften av nåværende prosjekter i regi av Hvaler kulturvernforening. Det ble valgt et utvalg på tre som skal møte Hvaler kommune( Arnt Otto Arntsen, Sverre Stene og Paul Henriksen).
• Hvaler kulturvernforening har sagt ja til å stå som arrangør av årsmøtet i Østfold Historielag. Det er første gang at et slikt årsmøte arrangeres på Hvaler. Dato for møtet er 22. april.
• I forbindelse med Lossens forlis ved Stolen på Vesterøy 24.12.1717, ønsker kulturvernforeningen å etablere en informasjonstavle i området. Dette skal i første omgang avklares med styret for forvaltningen av Nasjonalparken Ytre Hvaler.
• I forbindelse med 40-års jubileet for Hvaler hytteforening (stiftet 1977), skal kulturvernforeningen, i samarbeid med hytteforeningen, markere jubileet og hyttehistorien på årets bygdedag 3. juni (pinseaften).
• Vidar Pedersen orienterte om et initiativ for å vise det tradisjonelle fisket med vad. Gruppa som er etablert på Skjærhalden, vil sette i stand en gammel eke og bruke et bevart «vad» i forbindelse med arrangementer på Hvaler, herunder bygdedagen. Tanken er at også skoleelever skal få være med på denne gamle formen for fiske. «Vad-gruppa» vil bli innlemmet i kulturvernforeningen som en gruppe underlagt styret.
• Kulturvernforening i samarbeid med Hvaler kunstforening vil søke midler til videre utvikling av kystlekeplassen. Det skal bl.a. søkes midler til en «butikk», klatrevegg, bygging av «verdens største fuglekasse», «verdens største bikube», videre samarbeid/kjøp av installasjoner fra Egil Syversen.
• Status for utleie av kystledhyttene – så langt er 70 døgn booket, en meget oppløftende start på sesongen. I 2016 ble 232 døgn booket.

Paul Henriksen

De som står på i vintermørket er Per Christiansen, Asbjørn Svendsby, Arild Johannessen, Helge Olav Lilleheier og Jan Vassdal

En av de prioriterte oppgavene for dugnadsgjengen i Brottet denne vinteren, er å få på plass rampen og en stor veranda på kystledhytta «Klyven» til åpningen av kystledsesongen med start 24. mars. Med ny og utvidet dør på kortveggen (bildet til høyre), skal dette gi bevegelseshemmede  muligheten for å ha gode feriedager i et sjønært område. Her vil rullestolbrukere kunne få lett tilgang til hytta og uteområdet, noe som også betyr å kunne fiske fra brygga kun noen meter nedenfor. Bedre tilrettelegging er knapt mulig å få til.

I området tett ved kystledhyttene og Nordgårdsbrygga pågår det også et hektisk arbeid for å klargjøre kystlekeplassen for vår ogsommer. I kveld var bestefar Thor-Ivar og barnebarn Jonas duoen som fikk  på plass plater med pleksiglass for å gjøre «verdens største hummertene» sikkerhetsklarert som lekeplass.

Thor-Ivar Olsen og Jonas Jonassen bygger og sikrer «verdens største hummertene». «Kælven» vil ganske sikkert bli et populært lekeområde både for barn og skuelystende foreldre og besteforeldre

På dagskiftet : Leif Hansen, Kennet Baarstad, Jan Arntzen , Jan Appelgren og Steinar Pettersen

På mandager er det også «dagskift» i Brottet. I dag innebar det arbeid på Amfigrotta både utvendig og innvendig. Utvendig skal langveggen mot veien dekkes med sten jord og planter. Innvendig settes ventilasjonsanlegget i stand, samtidig som kjøkkenet får en langt mer funksjonell utforming med tanke på utleie. Og her er vi allerede godt i gang. I tillegg til utleie av Brottet til spill i sommersesongen, er Amfigrotta i 2017 leid ut til åremålsfeiring, bryllup, sommeravslutning for kolleger, skoleavslutning og konfirmasjoner. Men ikke bare har vi booket utleie for 2017,  bookingen for  2018 er også godt i gang både for  konfirmasjoner og bryllup.

Paul Henriksen

I planene for arbeidsinnsatsen i Brottet, Amfigrotta og området ved den nye Nordgårdsbrygga for 2017, er det i stor grad lagt vekt på å forskjønne og ferdigstille prosjekter som har pågått igjennom flere år. Ikke minst gjelder det i området rundt Brottet amfi og Amfigrotta der den bunkerslignende bygningen skal «pakkes» inn i granittblokker, jord og planter.

I dag kom dette arbeidet i gang for fullt da herrene Kennet Baarstad, Leif Hansen og Jan Arntzen, i samarbeid med entreprenør Morten Norheim, tro til for fullt og fikk lagt fundamentet for den 80 cm høye stenmuren som igjen skal danne rammen for masse i form av jord og ulike planter. Hvor langt penger og stenblokker rekker vet vi ennå ikke, men vi har et godt tilfang av sten  pr i dag, slik at det skal være en langt mer tilrettelagt og estetisk fin fasade som skal møte publikum og aktører kommende sommer. En stengod start på det nye året!

Paul Henriksen

 

 

Eivind Børresen, Ragnar Holte og Knut Hjortland ønsker velkommen til 2017 et spennende år på Brekke skole der stempling av taket allerede er gjennomført. 5 cm ble taket presset opp.

Mens arbeidet på gamle Brekke skole i 2015 og 2016 hovedsakelig dreide seg om utvendig arbeid, åpner vi nå for alvor døra for et mangesidig arbeid inne i bygget. Allerede har firmaet «Fyr og Flamme» fra Halden gått i gang med å installere nye røykrør  i pipa og fortsetter dette arbeidet uka ut. Midler til dette har vi mottatt fra UNI-stiftelsen og fylkeskonservatoren totalt kr 83.500,-

To rør skal ned i pipa for å sikre muligheten for fyring med ved både i 1. og 2. etasje og dernest for å kunne bruke grua og bakerovnen.

I arbeidet med å restaurere en gammel skole, som i tillegg har blitt brukt som lagerplass både for skoler, barnehager og andre kommunale virksomheter, er det å stoppe opp og mimre over bruk av gammel teknologi som skrivemaskiner, en «urgammel» kalkulasjonsmaskin  og stensilmaskinen en del av opplevelsen på en dugnadsettermiddag. Det kontortekniske utstyret er godt kjent av gutta som i dag var på «jobb», mindre kjent er det nok for mange av dem som i dag har kontor som sitt arbeidssted. Det var imidlertid ikke bare gammelt teknisk utstyr som dukket fram i dag, også gamle klassesett av «Trafikkavisen» fra 50-tallet ble plukket fram. Dette er av det vi nå tar vare på sammen med et utvalg gamle pulter, bord, et par skap, plansjer kart, skolebøker og bilder.

Vi ser ikke for oss at Brekke skal fremstå som et museum, men de som kommer til gamle Brekke skole, skal helt klart bli minnet på at skole er det som har vært den dominerende funksjon i dette historiske bygget med historie tilbake til 1770-tallet.

På bildet under er en gammel lagrings- og fordelingsenhet ( Hvalers første generasjon datautstyr?) på vei «ut».  Denne grundige oppryddingen er selvsagt først gjort for å kunne sette i  gang det omfattende arbeidet på gulv, tak og vegger, men gir også grunnlag både for humørfylte samtaler, historiske poenger og ny kunnskap.

Utstyr fra «tidligere tiders» dataalder fant også veien til Sandbakken i dag.

Paul Henriksen

Les mer

Kveldens dugnad i sprakende fint, men kaldt vintervær hadde, for de fleste av den ti mann sterke gjengen, kystlekeplassen som fokus. «Verdens største hummertene» skal nemlig fremstå som en «ekte» hummertene, samtidig som den skal tilfredsstille offentlige krav til sikker lekeplass. For å få dette til skal det ikke være åpninger på mer enn 3 cm. Sist mandag satte vi derfor på plank for å tilfredsstille kravet. Stemningen var heller negativ til denne løsningen da dette tok bort opplevelsen av en «ekte» hummertene. I kveld ble derfor forrige mandags «innsats» tatt ned for å bli erstattet med pleksiglass. Dette blir en meget god løsning der vi nå både kan opprettholde «ektheten» og samtidig ivareta sikkerheten. Støtte på kr 25.000,- fra Hvaler hytteforening gjorde dette skiftet mulig gjennom innkjøp av pleksiglass. Jonas Jonassen, Per Christiansen, Thor Ivar Olsen og Arild Johannessen tilpasser og monterer opp plater med pleksiglass

Det var ikke bare hummertena som hadde fokus i kveld,  skøyta Takaka skal også settes i stand før sesongen setter inn i april/mai. Igjen er det balansen mellom å ha den landbaserte båten sikker ved lek, samtidig som den skal fremstå autentisk både med mast, bom og baugspyd.  I kveld kom det første bidraget på plass gjennom trappa som skal ta barn, foreldre og besteforeldre om bord. Helge Olav Lilleheier og Carsten Henriksen kan i løpet av våren ønske velkommen om bord på en staslig skute godt plassert i «tørrdokka».

Vi nærmer oss også ferdigstillelse på brygga, der Petter Wistner i kveld sørget for vannbord på sjøbua. Petter for øvrig en nøkkelmann med sin brede kompetanse på det bygningstekniske området.

 

Etter en god økt i kaldt, men fint vintervær smaker det ekstra godt med kaffe, medbrakte kaker og kjeks og en god dose verdensproblemer

Paul Henriksen

 

På 70-tallet går «Hvaler» sin siste tur mellom Fredrikstad og Hvaler . Utbyggingen av fastlandsveien med bruer  (70-tallet) og tunell (1989) bidrar til å snu en negativ befolkningsutvikling

I 1977 blir Hvaler hytteforening stiftet. Året før vedtok Hvaler kommune byggestopp på hytter. En utfordrende tid både for hytteiere, skuffede tomteeiere og Hvaler kommune.

Grendeskolene avløses av sentralisering og ny organisering av skolene, her  representert ved Åttekanten skolen, der ny arkitektur og pedagogisk praksis satte Hvaler på kartet (1968). Telefonsentralen legges ned i 1976

Hvaler på 50- og 60-tallet er på mange vis et krisebelagt samfunn preget av sterk fraflytting . Samtidig skjer det en eksplosjonsaktig vekst i antallet hytter fra 350 – 400 i 1946 til nærmere 4000 da vi passerer 1971. Fra rundt 1970 snur utviklingen fra fraflytting til en vekst i befolkningen. Fastlandsveien med bruer og etter hvert tunell er hovedårsaken til dette.

Nettopp fra denne tidsperioden er det at NRK har laget en severdig dokumentar som vi også har vist tidligere, men som mange ikke har sett (1971). Dette er ikke en dyptpløyende analyse av en kommune i brytningstid, men like fullt et viktig tidsbilde. Sist, men ikke minst viser dokumentaren oss en intervjuform som for mange vil være fremmed.

https://tv.nrk.no/program/fola03008571/hvaler-i-ferietid-og-hverdag

Paul Henriksen

Birgit Sandstrøm og Ragnhild Nordengen har tilegnet seg verdifull kunnskap om gamle vinduer. Her i arbeidsrommet «midlertidig innredet» i  verkstedet til Skjeærgårdstjenesten

En spennende side ved å restaurere et bygg som Brekke skole, med en rekke elementer fra det opprinnelige huset satt opp rundt 1770, er at de som er engasjert i arbeidet tilegner seg ny og viktig kunnskap. Og nettopp dette med å erverve ny kunnskap har Birgit Sandstrøm, Ragnhild Nordengen og Eivind Børresen gjort gjennom å gå på kurs i restaurering av  gamle vinduer.  I disse dager er turen kommet til et av klenodiene i det gamle skolebygget , gavlvinduet på nord-veggen.

Når det gjelder dette med å tilegne seg kunnskap om gamle byggemåter, malingtyper,  tapeter og håndverkstradisjoner, så legger flere av de organisasjonene som støtter oss økonomisk nettopp vekt på det. I så måte kan vi også dokumentere dette som en godt innarbeidet praksis i arbeidet med Brekke på flere av de nevnte områdene. Dette er kunnskap som forhåpentligvis kan formidles videre til dem som i «neste ledd» skal overta forvaltningen av dette historiske bygget, eller gå løs på et annet verneverdig bygg.

Paul Henriksen

Dugnadsgjengen  «i Brottet» startet 2017 som den avsluttet 2016, med full innsats. Det som imidlertid preget kvelden i tillegg til innsatsen, var et svært vått og surt vær.

Det som sto på kjøreplanen i kveld var  sikring av hummertena i tråd med regelverket for lekeplasser. Saken er den at slik denne store hummertena i sin tid ble laget, med store åpninger mellom bordgangene (bildet til venstre), så ville denne ikke kunne godkjennes for lek. Dette synes vil alle er synd fordi en hummertene med minimale åpninger minster noe av sin form, men slik er det, reglene må følges. For barna som skal leke inne i tena, blir dette uansett et spennende sted å klatre og snurre rundt. Informasjon om bruken av en «ekte» tene, vil bli montert på utsiden.

Fremmøte på en slik «standard» dugnadskveld ligger på 8 – 10 mann. Dette gir som regel muligheter for fordeling på to eller flere lag. I kveld tilsa oppmøtet og oppgavene to lag hvor av det ene jobbet på tena, det andre på den nye sjøbua der ny dør og kantbord ble montert opp.

Når våren smyger seg innpå og værgudene viser seg fra en annen side enn på kveldens samling, vil dette garantert bli et attraktivt område både for folk på kystledhyttene, for dagsturister som vil fiske og slappe av, for lokalbefolkningen på sin daglige tur og forhåpentligvis også for ansatte og beboere på Dypedalsåsen.  Med tilrettelagt vei fra aldershjemmet og ned i Museumshavna ved Brottet, vil det dugnadsgjengen nå legger til rette for, både kunne tiltrekke barn og unge, men også bli et attraktivt område for våre eldste naboer.

Paul Henriksen

 

Høsten 2014 kom jeg i kontakt med velforeningen på Siljeholmen der to ildsjeler, Lillian Bekkerud og Jan Oscar Svae, hadde gjort et flott arbeid gjennom å samle historien til et av de første områdene som ble hyttifisert på Hvaler. Heftet «Siljeholmens historie i ord og bilder» er et stykke Hvaler-historie av stor betydning langt ut over de 95 familiene som i dag er representert med hytter på «holmen». I desember 2014 ble dette heftet presentert på vår hjemmeside.

Grunnen til at vi på nytt forteller om dette viktige kulturhistoriske arbeidet, er at deler av presentasjonen har falt ut av «arkivet» grunnet tekniske forhold. Begrunnelse nummer to, og kanskje den viktigste, er at dette er et dokument som forteller om en holme der en fast bosetting fra midten av 1860-tallet , etter hvert tar imot badegjester til losji for så igjen å gi støtet til en større etablering av hytter.

Mens historien om etablering av hytter og badegjestenes liv på østre  Hvaler  fra slutten av 1800-tallet i stor grad gir oss bildet av rikfolks ferieliv, er fortellingen om hyttefolket på Siljeholmen først og fremst arbeiderklassens historie. Siljeholmens historie er historien om stenhoggerne som brukte ruffen (mannskapsdelen) på seilskuta Gustav til spisebrakke for så å bygge denne inn i ny og senere ombygd hytte. Dette er også historien om enkelt teltliv og om arbeidere bl.a. på Torp bruk og Seut Mekaniske verksted som fraktet materialer ut på pram, i robåt og snekke for å sette opp det som skulle bli første generasjon hytter, hytter som senere har gått i arv og blitt utvidet.

En tredje og viktig grunn til å fortelle om det historiske arbeidet i regi av Siljeholmen vel, er at det i 2017 er 40 år siden Hvaler hytteforening ble stiftet (1977). I den forbindelse vil kulturvernforeningen sette fokus på hyttehistorien både på hjemmesiden og på bygdedagen den 3. juni.

I dette fokuset på hyttehistorien og hyttefolkets betydning både kulturelt, økonomisk og i forhold til den samferdselsmessige utviklingen, håper vi på hjelp både fra hyttefolket selv og fra andre. Dokumenter som det velforeningen på Siljeholmen har laget er selvsagt svært viktig, men også tilgang til bilder, dokumenter og enkelthistorier er vi interessert i . Så, om du har noe du vil fortelle fra vår snart 150 år lange hytte- og friluftslivshistorie, ta kontakt. Send gjerne tips, bilder eller din historie til paulh@online.no

Paul Henriksen

Hvert år siden vi startet opp med egen facebook- og hjemmeside  har vi registrert økende interesse for det vi har presentert. En aktiv markedsføring via disse kanalene har derfor blitt en viktig side ved arbeidet både for å fortelle om den daglige aktiviteten i Hvaler kulturvernforening, men ikke minst for å gi kunnskap om kystens liv og historie.

Selv om vi er stolt av det vi har fått til så langt på området markedsføring og informasjon, har vi siste året avdekket  svakheter ved dagens system i forhold til at bilder og lenker har falt ut. Dette har ført til at vi har satt i gang et arbeid for å fornye hjemmesiden både med tanke på alle de som søker informasjon og gjennom å forbedre verktøyet for oss som produserer stoff til siden. Ikke minst ønsker vi at hjemmesiden skal fremstå som et «arkiv» for alle dem som søker kunnskap om Hvalers kultur og historie.

Fram til vi kan presentere den nye siden har vi imidlertid rekonstruert «dagens side» i form av å føre lenker og bilder tilbake. Dette betyr at de som har etterlyst filmen om stenhoggerne på Dypedal (NRK 1967)  , Arne Martin Klausens artikkel «Løper’n er dyp», «Eventyret om Brekke gamle skole» og mye annet, nå kan finne dette både under fanen «Historien om Hvaler» og «Lenker til historien» https://hvalerkulturvernforening.wordpress.com/historiske-blikk/

Da ønsker vi et godt dypdykk i historien og velkommen  til en ny og oppdatert hjemmeside når den er klar om noen uker.

Pau Henriksen