Den sosiale og produktive delen av tilværelsen har naturlig nok også fått sin virkning på det omfattende dugnadsarbeidet. Da vi gikk fra hverandre i Brottet mandag 9.3. var det ingen som hadde sett for seg at dette var siste gangen på flere uker, i verste fall måneder. Med de omfattende tiltakene som allerede ble innført 12.3. og som nå er ytterligere forlenget, er det også klart at noen organisert dugnad, slik vi er vane med, neppe kan finne sted før tidligst etter påske alt avhengig av de anbefalinger som myndighetene kommer med. Klart er det også at vi alle savner det flotte fellesskapet som dugnadene innebærer av fremdrift og produksjon og ikke minst den folkehelsegevinst som et slik fellesskap gir gjennom fysisk aktivitet, «tøys og tull». En viktig arena for trivsel er satt på vent.
Når det er sagt så er det også slik at noen av oss, i alene-posisjon, har jobbet med løst og fast for å forberede den dagen da vi igjen kan samles til felles innsats.
Her følger et lite knippe eksempler fra de siste dagenes «korona-dugnad». På bildene under fra Petter Wistners garasje på Viker, der arbeidet med Arkimedesskruen går sin gang og der halvparten av de rundt 900 «stavene» eller vingene på skruen nå er på plass. På det andre bildet monterer Jan Vassdal bl.a. nye stoler på Stenhoggerhytta, en av våre fire kystledhytter vi håper å kunne åpne i løpet av forsommeren. Skulle verste senario skje, at vi må holde stengt hele sesongen, vil dette gi oss et betydelig tap på et sted mellom 150.000,- og 170.000,-, et smertefullt tap for en frivillig forening.
Kennet Barstad er en annen som har vært på plass i Brottet i flere dager med malespann. Det nye tekniske tårnet som nå står halvferdig, har fått to strøk med «fjellgrå» oljebeis. Som bildene viser, så er det mulig å få gjort noe under rådende forhold, skjønt det gode fellesskap og den store felles innsatsen dessverre må utestå enn så lenge.
Paul Henriksen