Radarparet Per Christiansen og Asbjørn Svendsby fra Skjærhalden stiller trofast opp og gjør en flott jobb med å  legge (de siste) bæreelementene  på plass. Det samme gjelder  «gutta i skjørtekanten» (Jan Vassdal, Carsten Henriksen, Thor-Ivar Olsen og Jonas Jonassen) som snart kan  notere seg ferdig med langsiden mot sør.

 Nordgårdsbrygga blir stor, ja så stor at mange av de som besøker oss, og ser det store bryggedekket, forståelig nok uttrykker: «Du verden så flott brygge, men hvorfor blir den så stor?» Svaret er enkelt og praktisk begrunnet. Den blir så stor fordi stenfyllinga som ligger under den nye brygga har sklidd ut til to-sider. For å få feste for pålene som bærer brygga, måtte disse naturlig nok settes utenfor stenfyllinga. Derfor har brygga blitt noe større en først planlagt. Når vi nå ser brygga vokse fram, ser vi imidlertid hvilke muligheter dette gir for mottak av tradisjonsbåter, som rekreasjonsområde, som arena for kulturaktiviteter og konserter. Nordgårdsbrygga har m.a.o. et potensial som går lang ut over det å  være et festepunkt for båter.

Slutter så historien om Museumshavna når Nordgårdsbrygga er ferdig i løpet av høsten? Nei, forhåpentligvis ikke. Planen er å utvikle havneområdet inn i det sivbelagte området vist på bildet under. Dette er et kostnadskrevende og komplisert arbeid, men vi jobber jevnt for også å virkeliggjøre denne delen av prosjekt «Museumshavn».

I dette området var det i fjern fortid en skjermet og sikker havn for de som bodde her ved Skjelsbusundet. Ringbolten i fjellet lang inne i sivområdet vitner om at her har fiskerbondens og hans familie en gang hatt en skjermet og god havn for båten, det viktigste kommunikasjonsmidlet og redskapet for næring i øysamfunnet Hvaler.

Paul Henriksen