I 2017 kan Hvaler hytteforening markere sitt 40 års jubileum som interesseorganisasjon for hytteeierne, men samtidig også som en viktig samarbeidspartner for Hvaler kommune, et samarbeid som særlig har blitt utviklet i senere år. At foreningen nettopp ble etablert midt på 70-tallet, nærmere bestemt i 1977 med Martin Sørlie Nilsen som formann ( en forløper på  Kirkeøy ble stiftet  i 1975), var ingen tilfeldighet. Fra rundt 400 hytter på Hvaler ved utløpet av krigen, steg tallet til over 4000  rundt 1970. Denne veksten ga naturlig nok en rekke utfordringer som måtte få politiske konsekvenser bl.a. gjennom byggestoppen i 1976.

Fire «ansikter» på hytte- og fritidskommunen Hvaler; en nå revet hytte i Botnekilen, sannsynlig bygget på 50-tallet, et tidligere salteri, nå hytte på Søndre Sandøy, Iversens badehotell på Skjærhalden og flyfoto av Siljeholmen med i dag rundt 95 hytter, en av de  første øyene der små kassehytter skjøt opp.

Hva var det så som ga støtet til den veldige veksten i hyttebyggingen på Hvaler  og for den del i andre kommuner som Fredrikstad og daværende Osnøy kommune? Tre faktorer må nevnes i så måte:

• Lovverk som ble vedtatt og som ga mulighet for økt ferie og friluftsliv
  • Lov om arbeidervern, herunder rett til 9 dager betalt ferie, vedtatt i 1937
  • Ferieloven vedtatt i 1947 med rett til 3 ukers ferie
  • Friluftsloven som styrket allmennhetens rett til fri ferdsel, vedtatt i 1957
• Generell optimisme og velstandsøkning etter krigen
• På Hvaler førte stor fraflytting og ledige tomter til muligheter for å bygge hytter i perioden etter krigen

Utviklingen av antallet hytter har utvilsomt hatt stor betydning på utviklingen av Hvaler-samfunnet etter krigen. Dette gjelder både økonomisk/næringsmessig, med tanke på infrastruktur og kulturhistorisk. Det siste bl.a. ved at fritidsbefolkningen overtok og restaurerte gårder og bruk som ellers hadde forfalt. I en rekke tilfeller har nok dette skjedd uten plan og på en måte som burde vært unngått, men i det store og hele er bildet at viktige kulturhistoriske byggverk er blitt reddet takket være eiernes innsats. I så måte burde Hvaler hatt en plan for kulturminner for mange år siden. Håpet er at imidlertid at kulturminneplanen, som ventelig blir vedtatt i 2017, skal sikre at byggverk og anlegg som forteller om feriekommunens utvikling, blir ivaretatt for ettertiden.

Familietur til Heia i 1947 og MS Hvaler i Botnekilen på 60-tallet forteller sitt om det gode ferieliv i hytta på Hvaler.

2017 vil .a.o. være et år da det er gode grunner til å sette Hvaler som hyttekommune på dagsorden. Jeg antar at Hvaler hytteforening vil markere sitt 40 års jubileum i kommende år. Hvaler kulturvernforening har ennå ikke tatt stilling til om, og i tilfelle hvilken form, hytte-historien kan markeres, men det er gode grunner for at bygdedagen 3. juni (pinseaften) spesielt løfter denne delen av Hvalers kulturhistorie.

Paul Henriksen