Onsdag 15. januar inviterer Hvaler Næringsforum til en ny Hvalerkonferanse, i år under overskriften «Jakten på Hvalers DNA». Dette er en spennende innfallsvinkel all den stund arrangøren tydeligvis ønsker å stimulere til samtaler og fruktbare diskusjoner om hva som er Hvalers «arvestoff» og «historiske grunnlag». Det neste spørsmålet blir så; hva er det i dette arvegrunnlaget, egenarten, som kan utvikles i næringsmessig sammenheng? La oss se på noen av de «genetiske trekkene» som vi kan finne tilbake til, og som fortsatt både er livskraftige og med det bærer muligheten i seg for et levedyktig næringsliv. Gjennom bildene under ønsker jeg å fokusere på noe av det som så avgjort utgjør «Hvalers genetiske grunnlag».
Primærnæringene fiske og landbruk, ofte i kombinasjon, har historisk vært viktig som grunnlag for næring på Hvaler. Her fra sildefiske i grenseområdet mot Sverige og i epleproduksjon på Gjurød Gård, Kirkøy på 50-tallet. Med unntak av perioden med stenindustri fra midten av 1880-tallet og fram til rundt 1970, har Hvaler liten tradisjon for industriell virksomhet.
Hvalers natur, kulturlandskap og kulturhistoriske bygninger, her representert ved Homlungen fyr og Spjærkilen fascinerer mange både de som bor her fast, fritidsbeboere og kunstnere
Allerede før krigen tilbys utleie av anneks, kjellerrom og sjøboder til «badegjester», og mange får etter hvert muligheten for å kjøpe seg en hyttetomt, som her på Siljeholmen (1957). Bildet til venstre er fra Viker der fastboende tar imot badegjester. Hvalers historie som rekreasjons- hytte- og turistkommune skriver seg tilbake til 1880-tallet. Et mangesidig næringsliv fra dagligvarer til båtopplag/service, restauranter/underholdning og håndverksbedrifter, har vokst med dette som grunnlag
Ovenstående er ikke et uttømmende «genetisk» bilde av Hvalers grunnlag og muligheter for næringsutvikling. Men, hva er det så vi ser av virksomheter i dag som nettopp spiller videre på øysamfunnets «genetiske arv»?
Fiskerihavna i Utgårdskilen tapte år på utvikling da kommunestyret i 2011 sa «nei takk» til mange millioner i støtte fra stat og fylkeskommune. Denne politiske fadesen til tross, ligger det store muligheter for fremtidig næringsutvikling innenfor fiskeri og havbruksvirksomhet med utgangspunkt i Utgårdskilen og i noen grad i andre fiskerihavner. Innenfor landbruket leverer bl.a. Korsvold Gård (bildet til venstre) kvalitetsprodukter både til restauranter og privatpersoner i form av økologiske dyrkede grønnsaker og lammekjøtt.
Eplegården som nå er under utvikling i området «Havna» på Spjærøy, den nylig overtatte «vingården» også den på Spjærøy (Grønnet) og Svanekil gård, viser at det er yngre mennesker som nå satser på å løfte Hvalers landbrukspotensial inn i en ny tid.
Med røtter i Hvalers historie, kultur og de opplevelser som sjøen gir, vil området med Kystmuseet, Brottet og Nordgårdsbrygga (Museumshavna) kunne bli et svært attraktivt område for næringsutvikling det neste ti-året.
Med nasjonalparken, Friluftshuset på Storesand og «gjenåpning» av sjøveis transport både som miljøtiltak og som del av opplevelsespakker, vokser det nå fram nye tanker og ideer om næringsutvikling nettopp grunnlagt i Hvaler spesielle forutsetninger og DNA
Hva som skaper grunnlag for næringsutvikling og arbeidsplasser på Hvaler i fremtiden kan ingen i dag gi et eksakt svar på. Sikkert er det imidlertid at i Hvalers historie, kultur, natur og geografiske plassering, bør det ligge store muligheter. Her handler det imidlertid om å se potensialet og skape samarbeidsrelasjoner. I forhold til det siste har Hvalersamfunnet et svakt DNA å vise til, både innad i kommunen og i forhold til regionen vi er en viktig del av.
Hvalerkonferansen onsdag vil uansett ikke kunne gi oss et fullstendig bilde av de muligheter vi har for næringsutvikling på Hvaler. Spennende blir det likevel å høre hva foredragsholdere og andre har funnet i jakten på Hvalers DNA . Forhåpentligvis finner vi igjen deler av det det er lagt vekt på i det ovenstående inspirert av vår historie, kultur, natur og klimatisk gode plassering.
Paul Henriksen