«Tore prest», Paul Henriksen og Kathrine Sandstrøm loste et stort antall fremmøtte gjennom det mangesidige og spenningsfylte møtet mellom radikale stenhoggere og en konservativ lokalbefolkning på Hvaler mellom 1885 og første verdenskrig

Stenhoggerindustrien med betydelig svensk innvandring  og radikal sosialistisk påvirkning på lokalsamfunnet Hvaler fra 1880-årene og inn mot unionsoppløsningen i 1905, lå til grunn da det fjerde arrangementet i «Kulturdagene på Hvaler, ble avviklet i dag. Dagen startet med en fullsatt kirke der «Tore prest» og undertegnede, på vegne av Hvaler kulturvernforening,  tok forsamlingen med inn i stenhoggerhistorien og Spjærøy kirkes (1891) plass i denne.

Korpstradisjon, opprinnelig med røtter i Tyskland, ble tidlig en del av arbeiderbevegelsens «uttrykk». I dag loste Hvaler musikkforening en stor gruppe fra gudstjeneste i Spjærøy kirke til foredrag på Norges eldste Folkets Hus (1898) på Spjærøy

Dagens «kirkekaffe» til rundt 60 fremmøtte ble servert på Folkets Hus, kun en hyggelig marsj eller fem unna Spjærøy kirke. Her tok kulturhistoriker Kathrine Lorentzen Sandstrøm  oss med inn i det dramatiske møtet mellom radikale svenske stenhoggere og en konservativ kystbefolkning. Gjennom Kathrines foredrag fikk vi et levende bilde av spenningene mellom den nystartede arbeiderkvinne-bevegelsen (1913) og de religiøse kvinneorganisasjonene med fokus på «hedningene» og sjøfolkenes situasjon. Dette var spenninger som senere skulle skape grunnlag for samarbeid og vekstkraft i det sosiale arbeidet for bygdas «trengende».

For det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler og gjennomføringen av kulturminnedagene spesielt,  ble søndag 16.september i Spjærøy kirke og på Folkets Hus en dag for minneboka.  Takk til alle som bidro til dette.

Paul Henriksen