Ikke for å starte maset om julegaver da vi fortsatt skriver september. Vi tillater oss likevel en liten salgskampanje. For om du trenger et tips for gave til en venn eller familiemedlem, eller rett og slett at du vil skaffe deg mer kunnskap om Hvalers historie og arbeidet med å ta vare på denne historien, da har vi to gode forslag. Hvorfor ikke kjøpe et historisk kart fra en av øyene Vesterøy, Spjærøy, Asmaløy, Kirkøy, Søndre Sandøy eller Herføl? Kartet koster kr 350,- pr stk og er i størrelsen 70×100

Eller hva med boka om kulturvernforeningens arbeid fra 1971 til 2021. Dette er boka som var klar tidligere i år for å markere 50 års arbeid, men som samtidig tar for seg det kulturhistoriske arbeidet på Hvaler helt tilbake til Hvaler Bygdehistorielag ble stiftet i 1928. Vi har flere gode bygdebøker. Boka «Fra bygdesamling til kystkultursenter» er viktig som supplement til bygdebøkene. Boka, som er på 111 sider har over 200 bilder som forteller om engasjerte personer gjennom mange ti-år.

Kartene kan du kjøpe på servicetorget på rådhuset Skjærhalden eller ta direkte kontakt med undertegnede på mail: paulh@online.no eller mobil: 41463771

Boka om det historiske arbeidet kan du også kjøpe ved kontakt til undertegnede. Betale for kartet (kr 350,- pr stykk) eller boka (kr 100,-) gjør du til Vippsnr. 15948 (Hvaler Kulturvernforening) eller til vår konto : 5010.06.92187. HUSK å merke innbetalingen med «Historisk kart» eller «Jubileumsbok». Boka er også til salgs i flere av Hvalers dagligvarebutikker. Betale gjør du fortsatt via Vipps eller til konto, mao ikke i kassa.

Paul Henriksen

Som tidligere fortalt er en gruppe med utgangspunkt i Hvaler Kulturvernforening i gang med, på en enkel måte, å fremstille Hvalers skolehistorie på en større veggflate på den nye skolen. Som et element i dette historiske «bildet», er vi interessert i bilder fra skoleveien: For er det noe «alle» har et forhold til, så er det skolen og skoleveien, en vei både lærere og elever gikk og fortsatt «går». Skoleveien på Hvaler gikk på skogsstier, over beitemarker, over isen, i båt og i senere år også med buss. Vi jakter mao nå bilder fra denne skoleveien som var og er til glede for de mange , men også for noen veien de gruet seg til å gå. Skoleveien, den store sosialiseringsarenaen, har til alle tider handlet om gleden ved å treffe venner, se etter kjæresten, spenningen å utfordre terreng…, men også frykten for å treffe plageånder. I tidligere tider handlet veien også om redsel for isen som kunne «gå opp», båtturen i kulde og snødrev, de mørke skogholtene og utfordrende kløver, eller bussjåføren med den høye og bestemte stemmen som truet med å sette deg av om bråket i baksetet fortsatte. Elever, men også lærere på skolevei er det vi ønsker oss bilder av Kan noen der ute gi oss bidrag til denne delen av Hvalers skolehistorie, så setter vi stor pris på det. Ta kontakt med Paul Henriksen – 41463771 eller mail: paulh@online.no

Paul Henriksen

• 

• 

Selv om vi i lengre tid har jobbet med «prosjekt Hvalerskøyta», markerer dagen 13.09. at vi nå for alvor er i gang med prosjektets hoveddel, å bygge en replika av en losskøyte anno 1860 med navn «Arnt Otto». I dag møttes nemlig gruppa med fagpersoner til første arbeidsøkt, en arbeidsgruppe bestående av båtbygger Gunnar Eldjarn ved Norges Arktiske Universitet (UiT) i Tromsø, båtbygger Andreas Pagander (Maritime Center i Fredrikstad), Morten Skadsem( tidligere leder av Kystmuseet Hvaler), Thor -Ivar Olsen (Hkvf) og Knut Sørensen (Maritime Center/Borg Havn). Det er imidlertid Gunnar Eldjarn, Andreas Pagander og Thor-Ivar Olsen ( i knestående) som først og fremst vil stå for det praktiske arbeidet i månedene som kommer.

I tillegg til å bygge losskøyta «Arnt Otto består «prosjekt Hvalerskøyta» av ytterligere to delprosjekter; bygging av et 120 kvm stort båtbyggeri (ferdigstilt) og restaurering av Hvalerskøyta «Skarven». Som tidligere fortalt er arbeidet med å restaurere denne skøyta fra 1906 godt i gang, men vil først bli ferdigstilt til våren. I dag ble det bygget «hus» over skøyta i påvente av neste akt.

Dagens dugnad ga imidlertid også rom for annet arbeid, bl.a. å fjerne busker, trær og kratt fra fjellsiden og det vi kaller «Museumsbrottet». Dette er områder som skal ligge slik stenhoggerne forlot det på 70-tallet, mao et viktig og synlig vitnesbyrd om stedets historiske arv. Gjengroing er imidlertid et stort problem, men i dag gikk vi til og fikk i alle fall tatt bort en betydelig mengde vekster.

• 

• 

• 

• 

• 

Det pågår også et omfattende restaurerings og oppgraderingsarbeid i området i og rundt Brottet. Tre lystårn skal heves og utstyres med motoriserte dører, mens smia og maskinhuset foreløpig skal få nye tak. Arbeidet med lystårnet er det Asbjørn Svendsby, Kåre Næss og Trond Oskar Valen Engblad som står for, mens Steinar Pettersen, Tom Buskoven og Jan Appelgren dag fikk på plass takpapp, sløyfer og lekter på deler av taket over den gamle smia.

Paul Henriksen.

• 

Mange er godt kjent med Brottet amfi gjennom 16 sesonger med flotte musikkspill. De siste årene har gledelig mange også sett muligheten for å bruke området ut over de varme sommerukene. Amfigrotta, er lokalet som flere og flere tar i bruk. Amfigrotta ble opprinnelig bygget for å gi skuespillerne bedre garderobeforhold, men brukes nå i stadig større grad som samlingssted for fødselsdager, minnestunder, konfirmasjoner, bryllup og seminarer, konserter og foredrag

I tillegg til å kunne dekke for 60 personer, kan vi nevne at Amfigrotta har et lite velutstyrt kjøkken, projektor og nett-tilgang.

Barnehageansatte på Hvaler, Østfold Røde Kors og yogagrupper er av de mange som bare de siste ukene har brukt Amfigrotta. Ikke minst er lokalet mye brukt til private samlinger. I tillegg har flere musikere sett de muligheter som lokalet gir for mindre konserter.

Ønsker du å leie Amfigrotta for en eller flere dager, eller inngå i et lengre samarbeid med oss, tar vi gjerne en prat om dette. For leie har vi pt. følgende satser:

Mandag til torsdag kr 2000 pr dag.

Fredag – søndag: kr 3000,- pr dag. For evt. tilleggsdager betales kr 500,- pr dag. Prisen dekker også vask. Ønsker du å bruke kjølerommet i strandcafeen, kommer kr 500,- i tillegg.

Da utleieprisene ikke har vært regulert siden 2018, vil det bli en mindre justering fra 1.1.2022

Ved avbestilling betales full pris om dette skjer mindre enn tre uker før avtalt dato. For øvrig – ingen betaling.

Ønsker du å leie eller har behov for flere opplysninger ta kontakt med undertegnede på mobil 41463771 eller mail :paulh@online.no

Paul Henriksen

Dugnadsarbeidet på de tre hovedprosjektene i Brottet Kystkultursenter har allerede vært i gang i flere uker og det med god fremdrift, ikke minst takket være stabilt og fint vær. Siden dette i stor grad er arbeid som foregår ute, ser vi derfor nå synlige resultater. Likevel, la oss begynne inne i Båtbyggeriet der vi nå har fått på plass en tavle montert ned på Åttekanten skole, som vel kjent er avviklet som skolebygg. Tavla vil være til nytte både for fremdriften i båtprosjektet og for undervisning av barn og unge, som vi håper vi skal se mange av i dette bygget, i årene som kommer.

• 

I båtbyggeriet pågår også et spennende restaureringsarbeid på vår egen Hvalerskøyte «Skarven», opprinnelig bygget i 1906. I dag besto arbeidet i å fjerne drevgarn samt montering av nye spant og trenagler. Snart skal imidlertid båten ut av båtbyggeriet da arbeidet med hovedprosjektet; å bygge en fullskala skøyte anno 1860, starter opp allerede mandag 13. september. Videre arbeid på Skarven vil deretter skje til våren.

• 

• 

• 

Arbeidet med å skifte deler av taket på smia og maskinhuset fra stenhoggerperioden går også sin gode gang både gjennom hel utskifting av deler av taket og ved reparasjon. Dette er et prosjekt som er støttet både av Viken fylkeskommune, UNI-stiftelsen (elektrisk anlegg) og av Norsk Kulturminnefond

• 

• 

Rive ned og bygge opp preger også arbeidet med det tredje lystårnet av fem slike. Dette er et arbeid som har pågått i snart to år og som vi har som målsetting å kunne avslutte før sesongen 2022 med bl.a. «Lysglimt i mørke» på plakaten

Malerarbeid er det også på timeplanen til dugnadsgjengen. I disse dager pågår det først og fremst på Båtbyggeriet og deler av maskinhuset. I dag var Kennet Baarstad og Eivind Børresen engasjert med dette arbeidet.

• 

• 

Som du ser, arbeidet er mangfoldig. Skulle du være interessert i å bidra, er du hjertelig velkommen til et både mangesidig arbeid og et svært hyggelig miljø. Her er det kort og godt arbeid til alle. Vi er på plass hver mandag med oppstart 9-10 og der vi holder det gående til rundt kl 14:00

Paul Henriksen

• 

• 

Da dugnadsgjengen hadde klargjort for utlegg av taksten på det nye Båtbyggeriet i mai, hadde en måke funnet gavlen og stabler med taksten som et beleilig sted for et rede. I respekt for naturens gang og måkas behov for ro, måtte arbeidet utsettes flere måneder. I dag var det enkelt å sl¨å fast at redet var forlatt og da slo Eivind Børresen, Ragnar Holte Asger Bentzen til og fikk lagt ut sten på begge sider av bygget som nå også lektes. I dag var det Asbjørn Svendsby og Kåre Næss som sto for dette arbeidet.

Tak er det flere av i området «Brottet». Mens våre dugnadskamerater la ut sten på det nye Båtbyggeriet, var dagen kommet for å ta sten ned fra den gamle smia. Dette for å legge om taket, i alle fall med nye plater og ny-gammel sten. Dette prosjektet er kalt «Stenhoggerminner» og består i restaurering av smia og bygget som huset det maskinelle utstyret som ble brukt på 50- og 60-tallet

• 

Ikke bare på taket, men også inne i Båtbyggeriet var det full innsats i dag, den første dugnadsdagen etter ferien der hele 16 mann stilte til start. Rydding og klargjøring for skøyteprosjektet som starter var det som sto på planen i dag der Andreas Pagander (bildet til høyre) er den som leder arbeidet. I dag sammen med Svein Gretland, Thor-Ivar Olsen og Kent Bjørge Johannessen

• 

• 

Paul Henriksen

En stolt lokalbefolkning var samlet da Hvalerskøyta, bygget av Ole Martin Olsen og hans sønner, var klargjort for sjøsetting på Sand på Spjærøy rundt 1880. Emner fra eke-trær til båtens ulike deler var rimelig sikkert skaffet tilveie i skogen tett ved.

• 

• 

• 

• 

Når Hvaler Kulturvernforening for alvor setter i gang arbeidet med Hvalerskøyta «Arnt Otto» i september, har målsettingen vært å skaffe høvelige eke-trær nettopp fra skog på Hvaler. Med god hjelp fra Hvaler Bondelag, er vi nå i ferd med å lykkes i denne delen av arbeidet der både Vidar Brenne og Arne Sandvik på Kile ( begge på Kirkøy) har sagt seg villig til å bistå slik at vi sikrer oss emner både til kjøl og stevner.

Fortsatt står de fleste av de aktuelle trærne på rot, men i løpet av tidlig høst håper vi å få disse felt og transportert ut , i første omgang til Maritime Center på Isegran, dernest til Båtbyggeriet i Brottet Kystkultursenter. Det var Knut Sørensen, Andreas Pagander (Maritime Center) og Gunnar Eldjarn fra Museet/Universitetet i Tromsø som deltok på befaringen sammen med de lokale grunneierne i dag.

Følg med oss på dette prosjektet som nå vekker nasjonal interesse både via Norsk Håndverksinstitutt (seilmakerarbeidet) og ved Tromsø Museum/Universitetet i Tromsø. En fagartikkel om prosjektet på Hvaler er klar i Forbundet Kystens medlemsblad nå i August.

Paul Henriksen

Pandemien til tross var første halvår 2021 et meget effektivt dugnads-halvår med arbeid både på «Båtbyggeriet» og gjennom å ferdigstille «Byssa Strandcafé».

Når vi starter opp igjen 16. august, hva er det da som står i fokus? Under veis mot jul og nytt år, kommer det nok inn en del gjøremål i kategorien «løpende oppgaver» , men under har jeg trukket fram fire hovedområder som vil prege både høsten og våren med.

Prosjektene vi allerede er i gang med, men som nå skal trappes ytterligere opp er som følger:

1. Ferdigstilling av Båtbyggeriet og oppstart på arbeidet med å bygge en seilbar modell av en losskøyte («Arnt Otto») anno 1860. Dette i samarbeid med Maritime Center AS og båtbygger Gunnar Eldjarn ved Tromsø Museum/Tromsø Universitet. Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB og Hvaler kommune. I tillegg legger kulturvernforeningen betydelige ressurser inn i prosjektet

• 

• 

2. Opprusting av tre lystårn i Brottet amfi

I løpet av fjoråret ble to lystårn utbedret/bygget nytt i amfiet. Nå skal ytterligere tre tårn gjennom samme prosessen. Kort fortalt betyr dette å heve eksisterende tårn ca 1,5 m, samt å utstyre tårnene med låsbare front dører (sjalusier).

• 

• 

3. Restaurering av de gamle driftsbygningene fra stenhoggerperioden. Dette er at arbeid som så smått startet opp i våres , men som nå vil bli intensivert. Arbeidet kan vi utføre takket være støtte fra Norsk kulturminnefond, avd. kulturarv i Viken og Uni-stiftelsen.

4. I tillegg til allerede igangsatte tiltak, er målsettingen å bedre uteplassen på kystledhytta «Stenhoggerhytta». Hytta er i dag en av de mest besøkte av våre fire hytter, men «skjemmes» noe når nordavinden drar gjennom Skjelsbosundet. Derfor er målsettingen å bygge en skjermet uteplass på nordsiden av hytta som ble åpnet som kystledhytte i 2012.

Velkommen til å bli med oss på et mangesidig og spennende dugnadsløft i månedene som ligger foran oss.

Paul Henriksen

• 

• 

Som vel kjent er Hvaler Kulturvernforening, i samarbeid med Maritime Center i Fredrikstad, i gang med et spennende prosjekt som går ut på å bygge en seilbar modell av en losskøyte anno 1860. Skøyta, som allerede har fått navnet «Arnt Otto», skal bygges i «Båtbyggeriet» som det siste året er oppført i området ved Brottet.

I dag hadde arbeidsgruppa for prosjektet (minus Carsten Henriksen og Erlend Arntzen Dahle) et møte med Gunnar Eldjarn fra Kvaløya ved Tromsø der han har eget båtbyggeri. Gunnar er i tillegg ansatt som båtbygger ved Universitetet i Tromsø (UiT)/Norges Arktiske Universitet. Med hytte på Kirkøy, vil Gunnar Eldjarn bli en av hovedaktørene i prosjektet som starter opp for fullt i midten av september.

Som en viktig del av prosjektet vil det bli arrangert et seminar om Hvalerskøyta 4. og 5. november. Seminaret støttes av Riksantikvaren noe som understreker prosjektets sentrale betydning for å «tette et hull» i kystens kulturhistorie.

Første post på programmet, er befaring med grunneiere på Hvaler nå i august på jakt etter egnet trevirke (ek) til losskøyta. Håper er å finne noe i egnet størrelse (min radius på 50 cm) og form fra Hvalers egen skogsproduksjon.

Målsettingen med prosjekt Hvalerskøyta «Arnt Otto» er som følger:

• Å dokumentere kunnskaper på byggingen av båttype som det er bevart få av.
• Å involvere barn og unge i byggeprosjektet
• Å ha en seilbar skøyte klar i 2024.

Parallelt med byggingen av av losskøyta «Arnt Otto», skal kulturvernforeningen, også det i samarbeid med Maritime Center, restaurere Hvalerskøya «Skarven» fra tidsperioden 1860. Skøyta eies av kulturvernforeningen.

Paul Henriksen

På datoen for to måneder siden kunne vi fortelle om en befaring på Storesand der Olav Aaraas ga oss sin mormors historie om folkene på prestegården som hentet tang på Storesand for kultivering av landbruksarealet. For å kunne gjøre dette ble det anlagt en kjørevei belagt med stener for å gi hestene feste, stener mange av oss har «snublet over» uten å kjenne historien bak.

Bli med oss inn i historien gjennom artikkelen forfattet av Inger Jensen og Olav Aaraas. Siden vi ikke har bilder fra Hvaler, er bildene fra tilsvarende sanking på Jæren en meget god erstatning siden dette arbeidet stort sett foregikk på samme måte langs hele kysten.

Transportveien for tang og tare på Storesand

Det var min mormor Lulla Holter som fortalte meg om denne kjerreveien som tidligere ble brukt av folkene på prestegården for å hente tang til åkrene. Hun hadde det nok fra sin mor som bodde på prestegården hos sin onkel, presten Randers i 1870- og 80-årene.

Å bruke tang og tare til gjødsel og jordforbedring ble gjort langs hele kysten, og det er kjent helt tilbake til jernalder. Det er en sentral del av norsk kystkultur. På Hvaler prestegård har det en egen historie. Den knytter seg til sogneprest Frederik Andreas Veidemann (1763-1847). Han var opprinnelig født på Hvaler, og kom selv tilbake som sogneprest i årene 1798 – 1805. Han var typisk for sin tid, en «potetprest» som var opptatt av å utvikle og forbedre jordbruket. Veidemann  var mannen som brakte poteten til Hvaler , og han prøvde seg fram med franske, hollandske, engelske og danske sorter. Han jobbet også intensivt med jordforbedring, ved rydding, gjødsling og ulike former for jordforbedring.

I dette arbeidet ble tangen viktig. Sammen med sin formann, Hr. Barnholdt, hadde han i 1802 tatt fatt på å forbedre jorden på «Vestre-Eng». Fra en befaring i 1802 leser vi:

Den vestre del av dette jordet, 5 tn. stor, var påført 1000 lass sand og 500 lass blåleire for å gjøre denne utmattede og sure myrjord brukbar og tjenlig til sæd. Dette året – 1802 – hadde han kjørt på 450 lass råtnet tang til gjødsel. Her var satt havre, som nå sto meget ypperlig. Låvejordet var helt tatt opp av Veidemann i hans tid og var av 10 tn. havre utsæd. Halvparten hadde vært under plogen i fordums dager, men var blitt forlatt på grunn av sandflukt, som var alminnelig på mange steder på prestegården. Her var de siste 2 år kjørt på 1.600 lass tang og 2000 lass myrjord….

 Han hadde også utført tilsvarende jordforbedring på enkesetet Brekke som Veidemann også drev sammen med prestegården.

Ut fra disse opplysningene er det grunn til å anta at kjerreveien ble anlagt mellom 1798 og 1800, og at den har vært i bruk utover mot slutten av 1800-tallet, både av folket på prestegården og av andre av de nærmeste gårdene. Det var store kvanta tang og tare som ble høstet i denne store oppdyrkingsprosessen. Og selv om det sikkert ikke har vært så stor produksjon i vanlige år, har tang stadig vært benyttet på Hvalergårdene langt ut på 1900-tallet. Det har derfor vært behov for best mulig fremkommelighet til stranden, «Prestesanden» som den ble kalt tidligere.

Fra andre steder langs kysten har vi dokumentasjon fra slutten av 1800-tallet at de har hentet tang med hest og tohjuls kjerre med store hjul. Det er rimelig at det samme har vært tilfelle på prestegården. Kjerreveien har 2,5 – 3 meters bredde og skulle være godt tilpasset dette.

Denne kjerreveien er et viktig kulturminne. Først og fremst forteller det om det tradisjonelle kystjordbruket. Samtidig er den et monument over opplysningstiden og presten Veidemann som var med på å fornye og forbedre jordbruket på Hvaler og dermed bedret leveforholdene for Hvalers befolkning.

I dag er det bare små rester igjen av den gamle veien. De fleste legger ikke merke til de unnselige steinene som stikker opp av sanden på den store sletta. År for år går veien i oppløsning. Det haster derfor med å sette inn tiltak for å bevare den. En god skilting vil være ett slikt  tiltak. Dessuten må hele anlegget dokumenteres. Endelig må man ta stilling til hvorvidt man kan synliggjøre veien ved rydding av vegetasjon og eventuelt rekonstruksjon av deler av den for å stoppe forfallet og gi publikum et riktigere inntrykk av hvordan den har sett ut. Dette er spørsmål som må vurderes av vernemyndighetene. Blir dette gjort på en faglig forsvarlig måte, vil den gamle veien fremstå som et viktig kulturminne og styrke nasjonalparkens formidlingsarbeid.

Artikkel av Inger Jensen og Olav Aaraas tilrettelagt av Paul Henriksen