En dugnasuke av de helt store

Når det gjelder oppslutningen om kulturvernforeningens dugnader det være seg i Brottet, Amfigrotta, på Kystlekeplassen eller for å få klargjort kystledhyttene for sesongen, er vi godt vant. Siste uke går imidlertid inn i historien som en av de mest aktive. Her følger uken i kortform:

  • Mandag 3.3. – Dugnader på dagtid og kveldstid for å innrede Amfigrotta og   klargjøre nye publikumstoaletter. Totalt stilte 11 mann opp.
  • Onsdag 5.3. –  Rune Svennes og Hvaler Bademiljø stilte gravemaskin og en meget dyktig fører (Glenn Charles Nicolaisen) til rådighet da vi fikk på plass rundt 100 meter drensledning. Fem mann fra den faste dugnadsgruppa stilte opp for å bistå gravemaskinen
Med flott hjelp fra Hvaler Rørleggerbedrift fikk vi på plass rundt 100 meter drensledning på Kystlekeplassen. Kennet, Helge og Leif bistår gravemaskinen
Med flott hjelp fra Hvaler Rørleggerbedrift fikk vi på plass rundt 100 meter drensledning på Kystlekeplassen. Kennet, Helge og Leif bistår gravemaskinen
  • Onsdag 5.3. – Arbeidet på den optiske telegrafen blir sluttført – Petter Wistner, Thor Ivar Olsen og Eivind Børresen kan notere at første mål er nådd. Nå skal masta demonteres for senere frakt til Skjelsbuveten
  • Onsdag  – torsdag 5/6.3. Møter for å forberede årsmøte og søknad om Vann og Avløp.
  • Lørdag 8.3. – Carsten Henriksen, Anders Vesta og Jan Vassdal  jobbet på Kystlekeplassen med felling av trær og bearbeiding  av lekeplass-området.
  • Mandag 10.3. – Dugnader på dagtid og kveldstid for å innrede Amfigrotta, klargjøring av publikumstoaletter og arbeid med lystårn i Brottet. 12 mann stilte opp.
Arild og Asbjørn legger gulvbelegg i Amfigrottas nye kjøkken.
Arild og Asbjørn legger gulvbelegg i  det nye kjøkkenet i Amfigrotta.
Carsten, Thor-Ivar og Helge legger siste hånd på verket på nye front-dører til lystårnene i Brottet.
Carsten, Thor-Ivar og Helge legger siste hånd på verket på nye front-dører til lystårnene i Brottet.

I sum er denne frivilligheten vår store kapital.

Stenhoggerfilmen igjen på plass

Det er ikke mye som minner om den gamle stenindustrien på Nordgårdsbrygga i dag, et område som nå skal utvikles som Museumshavn. NRK-filmen fra 1965, viser imidlertid stor aktivitet med tilvirking og utskiping av sten.
Det er ikke mye som minner om den gamle stenindustrien på Nordgårdsbrygga i dag, et område som nå skal utvikles som Museumshavn. NRK-filmen fra 1965, viser imidlertid stor aktivitet med tilvirking og utskiping av sten.

I 1965 ble laget et NRK-film som viser stenhoggervirksomheten på Dypedal, Spjærøy (ikke Asmaløy som det står på YouTube. Filmen er et unikt dokument  der flere sider ved arbeidet er synliggjort. Filmen gir oss et godt og «nærgående bilde både av utsprenging av sten, teknikken med å dele stenblokkene, bearbeiding og ikke mist utskipning fra Nordgårdsbrygga (Stenbrygga).

http://www.youtube.com/watch?v=fcOP5HSsYyU

Området der stenen blir skipet ut, planlegges nå utviklet som Museumshavn. Hvaler Kulturvernforening foretok de første dybdemålingene i 2013. I 2014 vil vi med hjelp av fagkompetansen i Muliticonsult foreta undersøkelser av grunnen for så å starte arbeidet med å mudre i området. I første fase av arbeidet på den ytre delen av Nordgårdsbrygga, samarbeider vi for øvrig nært med Hvaler kommunes havneadministrasjon.

Et spennende, men ikke minst krevende arbeid, både teknisk og økonomisk, ligger foran oss.

Paul Henriksen

«Løper’n er dyp – les Arne Martin Klausens artikkel fra 1988

Fra tid til annen hører vi at «Løper’n er dyp», ikke nødvendigvis som meter under havet, men som et kulturelt og sosialt skille øst – vest på Hvaler. Mange vil nok hevde at dette i dag er en myte med røtter i historien da det fortsatt hverken var bruer eller tunell på Hvaler og» borgerskapet» tronet på Kirkeøy. Uansett – les den historisk viktige analysen Prof. i sosialantropologi Arne Martin Klausen gjorde i 1988, publisert i tidsskriftet Dugnad nr. 4 http://hvalerkulturvernforening.wordpress.com/historiske-blikk/#jp-carousel-1431

Brottet amfi sommeren 2014 – Hva har vi lært av 1814?

Sommeren 2014,  året da Brottet vil ha sitt 10-års jubileum, vil 200-års feiringen for grunnlovsjubileet stå i fokus i et nyskrevet musikkspill. Igjen er det parhestene Hans Petter Thøgersen (manus) og Svein Gundersen (musikk) som står bak et stykke det stilles store forventninger til.

flag1814[1]
Det er tenkt en forestilling som bruker hendelsene i 1814 – på Hvaler og nasjonalt – som bakteppe. Tanken er å spinne en historie som går fra 1814, gjennom 1913 hvor kvinner fikk stemmerett og frem til vår tid. Altså hva har vi lært ? Hvordan har utviklingen vært disse 200 årene ?  Hvordan setter vi pris på friheten ? Dette er tenkt sett gjennom en, eller flere, kvinnelige hovedpersoner.

Se også – Hadde Kvinner makt i 1814 http://www.eidsvoll1814.no/?did=9079518

Julemarked som varmet

Sur nordavind til tross, for fjerde gang på rad kunne Hvaler Kulturvernforening og Kystmuseet Hvaler  glede seg over stor tilstrømning til julemarkedet på Nordgården (7.12.). Godt over 1000 store og små fikk oppleve et julemarked med tradisjonsrik mat, musikk,  salgsboder med mangfoldig utvalg, gang rundt treet, ponniridning og møte med gamle juletradisjoner i hovedhuset og Emilstua. Ikke mist har julemarkedet blitt et sted der bygdas folk, og gledelig mange fra distriktskommunene, treffes for en hyggelig førjulsprat. Julemarkedet på Kystmuseet har blitt en arena der relasjoner pleies og tradisjoner holdes i hevd. Dette helt og fullt i tråd med det «mandat» vi i Kulturvernforeningen jobber etter.

 På julemarkedet er det tilbud til "barn" i alle aldre. Her kan du både ri på ponni og møte nissen som har kommet ens ærend fra Fredrikstad for å besøke øysamfunnetNissen og Jan A

 
På julemarkedet er det tilbud til «barn» i alle aldre. Her kan du både ri på ponni og møte nissen som har kommet ens ærend fra Fredrikstad for å besøke øysamfunnet. Jan Appelgren var en av de mange som fikk hilse på Nisse-Kurt

På vegne av styret i Hvaler Kulturvernforening vil jeg få takke vår egen julemarkeds- komite  for flott arbeid både før under og etter dagens julemarked. En stor takk også til alle dere som deltar med et mangfold av produkter, sang og musikk. Sist, men ikke minst  – takk til dere  som støtter oss gjennom å møte opp på en dag vi har jobbet for i flere måneder.

Se Fredriksstad Blad fyldige bildereportasje fra Julemarkedet http://www.f-b.no/bildeserier/kultur-bildeserier/maritimt-marked-pa-hvaler-1.8202112

Paul Henriksen                                                                                                                                       Leder av styret i Hvaler Kulturvernforening

Førte møte ved masta

I kveld fant det første møtet sted ved stokken som de kommende månedene skal omdannes til en signalmast med klaffer. Går alt som vi håper og tror vil den 8 meter høye masta med de seks eke-klaffene bli reist på Skjelsbuveten før 17. mai. Dette vil bli en fullskalamodell av den optiske telegrafstasjonen som sto på Veten i årene fram til 1814 som del av forsvarsverkene mot svenskehæren som truet fra øst.

En modell av den optiske telegrafen, lik den som her satt opp på Tjøme, skal i løpet av høsten og vinteren klargjøres for montering på Skjelsbuveten i april/mai neste år
En modell av den optiske telegrafen, lik den som her satt opp på Tjøme, skal i løpet av høsten og vinteren klargjøres for montering på Skjelsbuveten i april/mai neste år
I den nye Amfigrotta i tilknytning til Brottet skal Tor-Ivar Olsen, Petter Wistner og Eivind Børresen bygge modellen av den optiske telegrafen
I den nye Amfigrotta i tilknytning til Brottet skal Tor-Ivar Olsen, Petter Wistner og Eivind Børresen bygge modellen av den optiske telegrafen

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er i den nye Amfigrotta vegg i vegg med Brottet at dette spennende arbeidet i regi av Hvaler Kulturvernforening nå skal finne sted. De tre som først og fremst skal forestå det praktiske arbeidet vil mao kunne arbeide i et bygg som for tiden er gjenstand for innredningsarbeider med fokus på ferdigstilling før sesongen 2014, da nettopp Grunnlovsjubileet vil være tema i Brottet.

Nok et spennende prosjekt er på gang i regi av Kulturvernforeningen. Ønsker du å følge med på utviklingen av prosjektet «Den optiske telegraf», må du du gjerne stikke innom . Onsdager fra 1700 er vi på plass.

Paul Henriksen

 

 

 

Engasjementet rundt Brekke gamle skole med tilliggende stabbur

For tredje gang på noen få uker kommer to representanter for Fylkeskonservatoren til Hvaler for å ta Brekke gamle skole og det tilliggende stabburet fra 1700-tallet i øyesyn. Denne gangen vil også byggmester Egil Norli og to representanter for Hvaler kommune være med.

Egil Norli og hans firma utførte for en del år tilbake en del nødvendighetsarbeid på den gamle skolen. Målsettingen med det bredt anlagte besøket  denne gangen (16.10) er å få på plass en bred dokumentasjon på tilstanden. Dette for igjen å søke midler for restaurering. Midler for å få laget en tilstandsrapport vil vi søke Fylkeskommunen om allerede i inneværende år. Først om et år vil vi imidlertid ha på plass en søknad til Kulturminnefondet for en oppstart av restaureringen av bygget.

Det gamle stabburet fra 1700-tallet vil nå bli sikret som et kulturminne
Det gamle stabburet  fra 1700-tallet (eies av Hvaler kommune) vil nå bli sikret som et kulturminne

Selv om det ikke vil finne sted synlige endringer på skolebygget de kommende månedene, er vi svært optimistisk i forhold til at prosessen for bevaring nå vil lykkes. Denne optimismen er begrunnet i det  engasjement vi nå opplever både fra fylkeskonservatorens folk, fra deler av Hvaler kommune og fra enkeltpersoner i Hvaler-samfunnet. Hvis vi gir oss et tidsperspektiv på 3 – 4 år, har vi tro på at Brekke gamle skole, med sin mangfoldige historie, er vel ivaretatt. Vi velger også å tro at stabburet som i sin tid hørte til gården Brekke , og som i dag eies av Hvaler kommune, blir ivaretatt som det stolte kulturminne også dette bygget er.

Paul Henriksen                                                                                                                                      Leder i Hvaler Kulturvernforening

Arbeidet med den optiske telegrafen er i gang

Går alt som planlagt, vil 17. mai-programmet 2014 få et spennende og historisk relevant innslag i forhold til Grunnlovsjubileet. Målet er nemlig  å kunne «avduke» en modell av den optiske telegrafstasjonen som  ble etablert på Skjelsbuveten i 1809 som del av forsvarsverkene mot svenske-hæren,  nettopp på nasjonaldagen.

David Smuts-Muller, engelskmann bosatt i Tønsberg og en av ildsjelene bak to modeller reist i Vestfold, besøkte i kveld kulturvernforeningen
David Smuts-Muller, engelskmann bosatt i Tønsberg og en av ildsjelene bak to modeller av den optiske telegrafen reist i Vestfold, besøkte i kveld kulturvernforeningen. Her med en av klaffene i signalmasta

I kveld gjestet David Smuts-Muller fra Tønsberg kulturvernforeningen, der han ga oss svært verdifulle opplysninger både om tekniske og økonomiske forhold knyttet til et tilsvarende prosjekt som ble avsluttet i Vestfold i 2011. Dette i tillegg til viktig historisk kunnskap om den rollen dette kystlange signalsystemet spilte i tiden tett opp til 1814.

Med møtet i kveld, og etablering av en mindre arbeidsgruppe knyttet til prosjektet, er vi klar for det praktiske arbeidet. I første omgang innebærer det å skaffe til veie den drøyt sju meter lange masta, dernest å få laget signalklaffene, snorsystemer og øvrige beslag og bolter som skal til både for å få selve signalmasta klargjort, dernest for å få masta forankret på «Veten».

Vi skal holde kulturvernforeningens medlemmer og støttespillere løpende orientert om fremdriften i prosjektet, et prosjekt som i kveld fikk en flying start gjennom besøket fra det kulturhistorisk engasjerte miljøet i Vestfold.

Paul Henriksen                                                                                                                                    Leder i Hvaler Kulturvernforening