I fjor søke Brottet kultur, et trepartssamarbeid mellom Brottungær, Kulturværste AS og Hvaler kulturvernforening om kr 60.000,- fra Landslaget for lokalhistorie. Dette under prosjektnavnet «Til ungdommen», et prosjekt der mottakerne av støtten skulle bruke midlene der demokratiet og det som kan true dette var tema. For oss var det naturlig å bruke disse midlene til en skoleforestilling der elever fra Fredrikstad og Hvaler fikk se forestillingen «Elleve for elleve» – om 2. verdenskrig på Hvaler, og med det bli introdusert for de mange dilemmaer en krigssituasjon bringer mennesker inn i.
I år har vi igjen søkt slike midler under den samme overskriften «Til ungdommen», og fått innvilget et tilsvarende beløp som i fjor – kr 60.000,- I år er ikke tematikken demokratiet og det som truer denne samfunnsformen, men derimot innvandring/utvandring (knyttet til 200års markeringen for den første organiserte utvandringen fra Norge til Amerika), herunder det å måtte flykte til nytt land og etablere et «hjem». Hva gjør dette med enkeltmennesker og familier?
For å fylle dette med innhold i samarbeid med elever på ungdomsskolen, har vi innledet et samarbeid med 8. klasse på Hvaler Barne- og ungdomsskole (36 elever) og deres lærer Cathrine Flodin Mikkelsen. Foreløpig har Hans Petter Thøgersen (Thøger) og undertegnede kun hatt ett samarbeidsmøte, men også i år vil vi ta utgangspunkt i forestillingen i Brottet – «Stenhogger’n». I tillegg vil vi være sammen med elevene i flere sammenhenger for samtaler og innslag for å fokusere på dette temaet. Nå var det ikke så mange som utvandret til Amerika fra Hvaler. Dette fordi næringsgrunnlaget var rimelig godt knyttet til landbruk, fiske og det å kunne holde husdyr.
Noen var det imidlertid som dro og ble der livet gjennom, andre ble borte 3 – 4 år for så å komme tilbake til Norge. Dette var tilfelle med en gruppe stenhoggere fra Hvaler som med den kompetansen de hadde fått som stenhuggere på Hvaler og Kråkerøy dro til Canada og USA . I store granittbrudd var de med og tok ut sten til gater og bulevarder, men også sten til større bygninger og havneanlegg. Dette blir også elementer i de samtalene vi skal ha med elevene i tillegg til å se på den innvandringen vi rundt 1900 fikk fra Sverige. Hva gjorde dette med vårt samfunn, og hva med de menneske som kom for kortere og lengre tid?
Spennende blir det å følge ungdommene i deres refleksjoner over dette med innvandring/utvandring, identitet og nye rammer for livet som skal leves i et nytt «hjem»..
Paul Henriksen